På strikketreff...

Sist helg var jeg på Projos strikketreff på Slobrua Gjestegård på Skarnes. Dette er en årlig begivenhet man helst ikke vil gå glipp av - her møtes strikkedamer av alle slag til koselig samvær og strikker, skravler og lar seg inspirere. Med på kjøpet følger faglig påfyll og - ikke minst - garnfråtsing i Projos rikholdige garnutvalg. 65 stykker var vi i år - noen hele helgen, andre en dag eller to. Her møtes folk fra alle kanter - Norge, Sverige, Danmark, nord og sør. Noen sa det var niende gang treffet ble arrangert - jeg har vært med på tre av dem. Og jeg kommer nok igjen til neste år også, kjenner jeg meg rett. Og det gjør jeg jo.

Cecilie Kaurin (foran) og Linn Bryn Jacobsen fortalte om boka si - "Hønsestrikk til folket". Artig å lære litt mer om hønsestrikk og hva som ligger bak. Her fikk jeg mange gode idéer, gitt. Hønsestrikk har alltid stått mitt hjerte nær - det passer liksom så godt til tut-og-kjør-strikkingen min og alt restegarnet mitt.

Legg merke til "kulissene" her. På "Hver gang vi møtes" har de stabler med ved i bakgrunnen - her hadde vi stabler med garn. Mye finere og mer fargerikt.

Hønsedamene kunne varte opp med hundediagrammer av mange slag - også cavalierer (på bildet til høyre). Så da må jeg nok strikke meg en Tinkagenser da.

Etter hønsestrikken gikk turen til Silkeveven, som ligger like i nærheten. Veven er bare i drift i sommerhalvåret, men vi fikk komme inn og se. Veldig spennende - en avansert vevstol i flere etasjer og fantastiske silkestoffer. Det er helt utrolig at det går an å veve noe så vakkert.

Silkekokonger og silkeormer. Sprell levende.

Klippe, klippe, sa Ann.

Ann Myhre - bedre kjent som Pinneguri og Sinnasauenes mor - snakket om klipping i strikketøyet. Her var det mange lure tips om hvordan man kan montere kofter. Ingen grunn til å sy i ren ull - det er bare å klippe i vei. Det høres litt skummelt ut, men det er helt sant.

Her har vi damene som står bak hele moroa - May Lis og Anne-Mari, også kjent som The Projo Sisters. Her med tidenes største strikketrefflotteri. En ting er sikkert - noen har mer vinnerlykke enn andre.

Jeg glemte visst helt å ta bilder av damene på treffet. Men det var altså mange glade damer der - og massevis av strikkeinspirasjon. Her er  for eksempel tre kofter fra Projos egen kofte-KAL, som har gått på Facebook i vinter. Samme kofta - i tre forskjellige farger. Morsomt å se hvor forskjellige de blir!

Vi fikk naturligvis kjøpt litt garn også. Jeg snakket blant annet med en ung dame, jeg husker dessverre ikke hva hun het. Hun kom i følge med moren sin. Moren samlet på garn, kunne hun fortelle, og hun hadde lurt litt på om det kunne være normalt å ha så mye garn, eller om det var en slags samlemani. Neida, neida, HELT normalt!!! kunne vi forsikre. Det anses som helt normalt å ha litt mer garn enn man faktisk kan rekke å strikke opp. Og på Projos strikketreff var det rett og slett umulig å unngå å kjøpe enda litt til. Helt normalt.
Og veldig trivelig!

Du kan lese mer om strikketreffet her hos
Hønsestrikk-damene
Ann / Pinneguri
Marits hobbyblogg

Ha en riktig fin helg!