Jeg ble så inspirert av Monstermønsters hvitveisbilder her forleden.
Vår, hvitveis og glade barn - man må jo bare bli i godt humør av sånt!
Bildet her er fra 1967 - av Annepålandets familie på søndagstur. Det er 47 år siden. Kjære mor til venstre, bikkja Mira i bakgrunnen, Lillebror, Storebror og meg. Vi var tre, åtteogethalvt og seks år. Det var far som tok bilder i familien vår, han tok dias - og siden hadde vi lysbildeshow på den hvite murveggen i stua, det var alltid stor stas i barnebursdager og ved andre festlige anledninger. Og hvordan vet jeg at det var søndagstur og ikke mandags- eller lørdagstur, for eksempel? Jo, fordi far var med, og han jobbet hele uka og hadde bare fri på søndager. Sånn var det på sekstitallet.
Det er lenge siden det har vært noen bilder fra Barndommen her på bloggen nå. Jeg blir så nostalgisk, vettu. Jo eldre jeg blir, jo mer nostalgisk og tåredryppende blir jeg. Er det flere som har det sånn, tro??? Storebror har scannet alle diasene fra barndommen så vi kan se dem elektronisk, det var en stor jobb. Men det blir jo ikke helt det samme - å benke seg foran den hvite murveggen, slukke lyset og skru på lysbildefremviseren - med manuell innmating av ett og ett bilde - det var noe magisk og spennende over det som forsvant på veien... Akk ja,sann, grønn var min barndoms dal.
Blåveisen har falmet litt, men strikkejakkene var fine!
Grønn er den fortsatt, dalen. Men strikkejakkene, de er for små. Storebror hadde koksgrå V-genser, jeg husker den godt. Lillebrors blå kofte var arvet etter en fetter, såvidt jeg kan huske, og det var sikkert tante som hadde strikket den. Jeg hadde rustrød kofte som farmor hadde strikket til meg - det var stas, og den var ekstra fin, med mønster i lysegrått og mørkegrått, og tinnknapper.
Vi hadde ikke så mye klær da jeg vokste opp - vi hadde det vi trengte, men ikke noe mer. Jeg hadde flere strikkejakker gjennom oppveksten, men stort sett bare én om gangen. Når jeg ser på gamle bilder, husker jeg dem alle sammen. En vakker dag skal jeg sette meg ned og bla igjennom alle bildene og lage en kavalkade av herligheten - den røde som hadde tovet litt og blitt tykk og varm, den rosa med fine knapper, den turkise som mor heklet til jeg skulle begynne på skolen, den blå skigenseren som jeg arvet etter storebror... Jeg blir så nostalgisk, vettu.
Hvitveis og glade barn - det vekker minner.
Ble helt rørt av dette fine innlegget - jammen har det blitt lagt mye ekte kjærlighet ned i strikka barneplagg gjennom årene :) Det er så fint å tenke på, sånne ting vi har felles med og som på en måte binder oss sammen med våre mødre, tanter, bestemødre og så videre bakover og bakover. Den røde jakken din er utrolig fin, den kunne jeg godt tenke meg å kopiere! Og så var dere jo en herlig gjeng :)
SvarSlettJa, det er veldig fint å tenke på!
SlettHvor den røde strikkejakka ble av, vet jeg ikke. Kanskje slet jeg den sønders, kanskje gikk den i arv til en kusine - for alt gikk i arv (og gutter kunne jo ikke bruke rødt, det var en jentefarge!)
Jakkemønsteret har jeg aldri sett maken til, hverken før eller siden. Hvor farmors oppskrifter tok veien, vet jeg dessverre ikke, men det var jeg som arvet strikkepinnene :-)
Blir nostalgisk jeg også - av dine bilder :-)
SvarSlettUtolig fine bilder. Så heldig for deg at du hadde en far som kunne bruke kameraet sitt :)
SvarSlettJeg har snakket med min stemor om dette med klær - i albumene fra da jeg var liten (tidlig nittitall), så har vi på oss de samme klærne på så mange av bildene, og jeg husker flere av dem. Mine småsøsken, som er oppvokst på tidlig 2000-tall, har nye klær på nesten hvert bilde. Lurer på hvordan det blir når jeg selv får barn...
Det skyldes nok at folk får bedre og bedre råd - både foreldre og besteforeldre. Mine barn var også små på 90-tallet, og vi måtte ofte prioritere hardt - i mange år måtte vi virkelig snu på krona for å få pengene til å strekke til.
SlettHeldigvis virker det som overforbruket er i ferd med å snu - flere og flere blir bevisste på at vi ikke trenger alle disse materielle godene. Så kanskje det har snudd når du får barn. Det hadde ikke vært så dumt det. For selv om vi ikke hadde så mye, MANGLET vi ingen ting :-)
For ett herlig innlegg, det fikk meg virkelig til å tenke bakover....
SvarSlettVi hadde heller ikke så mye klær når vi vokste opp, men sånn husker jeg det var hos de fleste..
Arve klær var noe som var vanlig, husker jeg arvet klær etter datteren til veninna til mamma. Og det var alltid stor stas når hun kom med bæreposer derifra ;)
Synes vi satt mer pris på ting den gangen. Husker hver eneste strikka jakke og genser jeg hadde jeg også :) Åh, nå fikk du meg nostalgisk også...
Jakka var nydelig! :) Og det var bildene også :)
Håper du får en herlig dag :)
Ja, vi satte nok mer pris på ting. Jeg snakket med datteren min (på 22) om dette - og hun var enig. Mister de noe, kjøper de bare noe nytt. Mens vi tok godt vare på det vi hadde - og ble kanskje mer knyttet til tingene. Tror nok vi husker detaljene bedre også - for det var jo ikke så mange detaljer huske på.... :-)
SlettJeg elsker å se på bilder fra gamle dager, da snakker jeg om mine barneår. Når en -43 modell skal vise frem bilder fra sin barndom, føler jeg at både jeg og bildene har et stenk av mose. Små sort/hvitt bilder av to søstre med store sløyfer i håret og stive smil. Få situasjons- og hverdagsbilder, desverre. Rørende er det uansett. Derimot har vi bunkevis med bilder av våre døtre, fra -60 årene og fremover.
SvarSlettNostalgien forsterker seg etter som årene går, helt sant det. Mange år siden jeg kunne tenkt meg å stoppe verden...Utvikling er ikke noe for meg. Hehe.
Så søte dere var (er), nydelige motiver. Du har nok noen gen fra pappaen din når det gjelder fotografering.:) Du MÅ gjøre alvor av den kavalkaden, jeg er alt begynt å vente. Blir sikkert en farsott på bloggene, hadde vært skikkelig morsomt.
Ha en super helg.
(Sendte en "mager" pakke idag.)
Ja, jeg må sette meg ned og se over de bildene. Men jeg blir jo så nostalgisk av det - - - må utstyre meg med en tørkerull og god tid. Det er virkelig ganske slitsomt med sånne gamle bilder...
SlettSå spennende med pakke! I disse eposttider kommer det sjelden noe i postkassa lenger... :-)
Så herlige barndomsbilder-og minner! Jeg ser for meg hvordan dere benket dere foran den hvite veggen, og ventet på et nytt klikk, og et nytt bilde! Du er heldig som har så mange bilder, og jeg vil veldig gjerne se flere! Ja, for man blir nok mer nostalgisk med alderen, og det dukker opp tanker fra barndommen, rett som det er! Nå gir barnebarna næring til det, og spør: - Hvordan var det når du var liten? Og da forstår man jo at det faktisk var i "gamle dager"! Til slutt: Koftene var et kapittel for seg, og jeg husker hvor fin jeg følte meg i mine, og kan huske farger og følelsen av garnet! Takk for nydelige søndagstur-bilder! Klem Cathrine :-)
SvarSlettMen hvor går egentlig grensen mellom "gamle dager" og "nye dager"? Det lurer jeg på... :-)
SlettSå morsomt å se og lese! Bilder fra "gammeltida" er tema rett som det er i vår familie. Eldste bror min har vært journalist siden begynnelsen av 60-tallet og har en betydelig samling bilder i arkivet. Som pensjonist har han god tid til å vise bilder på Facebook, på pensjonist- og historielagsmøter etc. På lørdager har han en spalte i avisa også, og gjett om det er respons!
SvarSlettAkkurat nå har 17. mai vært tema, og gjett om det var fine rekker i toget den gangen!
Gleder meg til kavalkaden din jeg også.
God søndag fra Ingunn
Så spennende! Han burde jo skrive en bok - med bilder!
SlettHusker godt 17. mai-togene i barndommen - vi øvde i skoletiden flere uker i forveien på å gå fint og rett, det var alvorlige saker!
Fikk flashback her, har søndagsturbilder fra seksti/sytti-tallet jeg også. Komplett med pappa bak kameraet, hvitveis og hjemmestrikkete kofter. Artig hvor likt mye var den gangen. At ting gikk i arv var jo også helt vanlig, så alle de fine strikkeplaggene forsvant etterhvert som de ble for små. Litt trist, men samtidig var det jo bra at de ble brukt videre.
SvarSlettUngene i dag har nok et helt annet forhold til klær ja. Det er mye bruk og kast, og jeg synes stadig jeg pakker bort for små klær som knapt har vært brukt.
Grenser mellom "gamle dager" og "nye dager" er nok temmelig individuell. "Gamle dager" er vel da foreldre og besteforeldre var små? I alle fall tenker ikke jeg på det jeg selv har vært med på som noe som skjedde i "gamle dager", mens for ungene mine er 70-tallet nærmest like lenge siden som dinosaurene. ;)