Det første møtet...

Under en stokk ved tjernet traff jeg årets første padde. Den var ikke så meddelsom, og hadde tatt på seg kamuflasjefrakken.

Den var padde sur, faktisk.
Jeg tenkte den kanskje ville hoppe rett i synet på meg, der jeg hang over stokken og tok bilder.

Men nei, padder hopper ikke, de labber bedagelig av sted. Meget langsomt, ett skritt om gangen. Det er frosker som hopper.

Visste du at padder kan bli over 30 år gamle? Bufo bufo heter de på latin. Det finnes bare en art av paddefamilien i Norge, den kalles nordpadde, eller rett og slett bare padde.

Jeg har alltid hørt at man ikke skal ta på padder, for vortene er giftige. Jeg trodde det var bare tull, men det er sant. Padda kan skille ut et giftig stoff fra kjertler flere steder på kroppen. Den stikker ikke av når den blir redd, men blåser seg opp for å se stor ut og går rolig vekk. Det var nok det som skjedde med padda "mi", den skulte bare overlegent på meg med de gule øynene og tok et par late skritt.

Mens frosker overvintrer i vann, overvintrer paddene på land, og de tilbringer også mye av livet på land. Vi har rett som det er padder i hagen, men de kommer først litt utpå sommeren. Der tilbringer de dagene under blader og kvist og kvas, og labber seg en tur utpå kvelden når det har blitt mørkt. Jeg ville nok heller hatt pinnsvin i hagen, men man får ta det man får. Padder spiser for det meste insekter, men jeg skulle ønske de spiste snegler også. I så fall må de gjerne få bo i hagen min i sommer.

Ha en riktig fin mandag!