Grønt er skjønt...

Lønn i sensommersol, i Botanisk hage, Tøyen, Oslo

Finnes det noe vakrere og mer fredfullt enn parker og botaniske hager?
Min Oslo-favoritt er Botanisk hage på Tøyen (jeg har skrevet om det før, blant annet her).

Man bør ta seg tid til å tusle omkring under trærne 

når man først er her - under den kjempedigre almen, for eksempel.

Det er ikke noe spektakulært over denne parken, absolutt ikke, den er hverken stor eller flott eller spesielt velholdt, om man sammenligner med tilsvarende grønne lunger i andre storbyer. Men den er fin. Det er fint å gå omkring i parken, under trekronene, det er bra for humøret. Og det er mange fine, små overraskelser rundt omkring. Det er en park med personlighet - og mange vakre trær.

Her og der møter man en skoleklasse på tur - som botaniserer, fotograferer eller tegner.  

Men som oftest er man helt alene under trærne.

Arboretet er min favoritt. Et arboret er en samling trær - og i Botanisk er trærne spredd over hele parken. Og det er mange. Noen er merket med navn, andre ikke, det er litt tilfeldig. Og det er nettopp det som er litt av sjarmen - det er liksom litt tilfeldig. Det liker jeg.

 Så utrolig vakkert - som en brudekjole nesten.

Her er ikke bare store trær. To små syrinortensia står på plenen bortenfor det gule hovedhuset og blomstrer aldeles som besatt. De tror kanskje at sommeren varer evig, og er foreløpig lykkelig uvitende om at eventyret snart er slutt for i år, dessverre.

Hva naturen får til - man må jo bare ta av seg hatten! En velsignet dag - med blå himmel, mildt og fint, ikke helt høst enda, fortsatt grønt overalt. Man skulle nesten tro det var vår i luften...

Fargesprakende i alt det grønne.

Men nei, det er nok høst likevel. Om mye rognebær varsler snørik eller snøfattig vinter, ja derom strides de lærde. Men ett er sikkert - det er mye rognebær. Høyt henger de, og sure er de.

Ja, det er mange flotte trær i Botanisk hage, men personlig er jeg svak for hengebjørk. Da jeg var liten, var det mange flotte alléer med hengebjørk rundt omkring på landet, nå er det sjelden man ser dem mer. Jeg googlet litt rundt for å finne ut hva som var forskjellen på hengebjørk og vanlig bjørk, men strengt tatt er det vel ikke så mye som skiller dem, annet enn de hengende grenene. Staselig, syns jeg.

Parken har en bitteliten foss også - ja faktisk to, begge i Fjellhagen nederst i parken. Den nederste av dem ender i en liten vannliljedam, og er en gave til parken fra Dr. Arne Ely Ingels, "fremtredende dermatolog og aktiv hagedyrker i San Fransisco", står det å lese på en plakat like ved. Det var sannelig hyggelig gjort av Dr. Arne - han syntes vel det trengtes en foss i denne koselig parken, som prikken over i-en.

En park med respekt for seg selv har selvfølgelig plenty med grønne benker, der man kan sitte i skyggen og lese avisen eller filosofere over livet, alt ettersom - - -

- - - eller i solen. Ingen ting er som å sitte på en grønn benk og la solen skinne på seg. Jeg er veldig glad i grønne benker i grønne parker. Og palmer! Ikke noe vanlig syn her oppe i det kalde nord, men vi er jo tross alt i en botanisk hage.

En tur i parken ender gjerne her - under bøken ved det gule hovedhuset. Her får du kaffe og vafler og smørbrød og annet munngodt i den lille kaféen inn til høyre.

På en dag som denne nytes kaffen best utendørs, såklart, på fine, grønne kaféstoler rundt det bugnende blomsterbedet. Jo takk, livet er ikke det verste man har.

Dette ble mye om trær. Men det er mye annet fint i Botanisk hage også - urtehagen og dufthagen og oldemors staudehage blant annet. Men jeg rakk ikke mer på denne turen. Det får bli en annen dag - på en annen tur. Bildene tok jeg i forrige uke, 27. august, det var fortsatt fint og grønt i parken. Grønt er skjønt!

Ha en finfin dag!