Monkeys...

Oppskrift: Monkey av Cookie A.
Garn: Projo Merino Sock, håndfarget garn i 100% merinoull, farge SS18 Violet Storm
Pinner: 2,5
Modifikasjoner: Jeg fulgte oppskriften, men åpnet med noen runder rettstrikk til rullekant. Vrangbord med 1r 1vr istedet for 1vridd 1 vr, fordi det blir mer elastisk. 4-delt tåfelling.
Bildene er tatt på terrassen "vår" i Marbella, akkompagnert av palmesus og sydens sol.

Cookie A er en amerikansk sokkedesigner med stor suksess. Sokkene hennes kjennetegnes av flotte mønstre, finuerlige detaljer og godt forklarte oppskrifter. Du kan se en samlet oversikt her. Jeg har flere av sokkene hennes på lista mi, og har allerede haket av et par stykker - Hedera og Cubist. Personlig liker jeg best de eldste sokkene hennes, de hun designet før boka "Sock Innovation" kom i fjor - og som utløste et skred av knitalonger og strikkegrupper, "alle" skulle strikke Cookie A-sokker i fjor. Mange av sokkene der er fulle av detaljer og finesser - det blir rent for meget av det gode for min enkle smak. De eldre utgavene er renere og enklere. Men det er smak og behag, selvfølgelig.

Øverst på Cookie A-lista troner Monkey-sokkene, med over 12.000 prosjekter på  Ravelry. Ingen over, ingen ved siden.  Da jeg meldte meg på 52 Pair Plunge-n, så jeg at en av deltakerne skrev at hun ville strikke 52 par Monkey-sokker - i ulike garn. Det syns jeg kanskje var litt voldsomt, jeg nøyer meg med ett. Men Monkey er et bra design - enkelt, raskt og morsomt å strikke. Fint blir det også, og med flott passform. Sist, men ikke minst, er jeg veldig fornøyd med garnet jeg valgte. Det er seks ting på en gang det - og hva mer kan en strikker ønske seg?!

Garnet kjøpte jeg på Projos stand på garnfestivalen hos Mauds garn tidligere i sommer. Det er flott med nettbutikker, men det er noe helt annet å SE garnet i levende live, få kjenne og lukte på det og se fargene i dagslys. Det er håndfarget og finnes i mange herlige farger - det var nesten umulig å velge. Men jeg er veldig fornøyd med Violet Storm - en helt utrolig fin blålilla. Garnet kan selvfølgelig brukes til annet enn sokker - sikkert flott til vanter og votter blant annet, det er mykt og deilig og veldig godt å strikke med. Det bekymrer meg litt at det er i 100 % merino - er det slitesterkt nok, eller blir dette sokker kun til pynt? Jeg har bare strikket sokker i forsterket garn tidligere og har ingen erfaring med ren ull.

Disse beholder jeg selv - håper de varer leeenge :-)

Badeferie...

Fra Stockholm dro vi videre til Marbella, Costa del Sol, Spania. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en liten travelling guide fra denne ferien også, men det er ikke så mye å fortelle - annet enn at det var hetebølge her også, solen skinte fra blekblå himmel, blomstene blomstret overdådig og fargesprakende og Middelhavet var varmt og godt. Kort sagt, det var et vidunderlig sted å feriere. Det er jo nettopp derfor det er så mange turister her. Spania er hardt rammet av finanskrisen, og det var 30 prosent færre turister enn vanlig, ble vi fortalt. Juli er dessuten en stille måned - det er august som er fellesferiemåneden nedover i Europa. Så selv om turistene klumpet seg sammen på de mest populære strendene, var det fullt mulig å få et lite stykke sydenstrand helt for seg selv, eller ta en ensom svømmetur i bassenget før resten av badegjestene kom ruslende rundt lunsjtid. Det var ingen trengsel. (Det er Dattera som svømmer her, helt alene).

Jeg så ikke snurten av et garnnøste i Marbellas mange butikker, men SKO, det var det mye av, og det var salg overalt. Spania er jo en betydelig skoprodusent, og vi gjorde hva vi kunne for å forhindre at tradisjonsrike skofabrikker skulle gå dukken under finanskrisen. Det var mange fine biler i Marbella også - biler vi bare har hørt om her hjemme, og biler vi aldri hadde hørt om i det hele tatt, en Bentley cabriolet for eksempel. Det var høy snobbefaktor - men vi, vi hadde bare høy solfaktor vi  :-)  Vi bodde bak lås og slå, med portvakt som hilste vennlig hver gang vi passerte. Men Bentleyen og sjåføren, en mafiabossutseende, skummel fyr, bodde bak lås og slå OG maskingeværbevæpnet vakt, det var ganske skummelt. Men ellers var alt lutter idyll.

Da vi landet på Gardermoen igjen, midt på natten, var det 20 grader kaldere enn der vi kom fra. Men det var fortsatt sommerlig godt og varmt og shortstemperatur - hele 14 grader. Og det var godt å krype under dundyna på et svalt soverom. For du vet - borte er bra, men hjemme er best!

Helt voksen...

Denne glade gutten ble født en sommerlig onsdag for ikke så lenge siden, til stor glede for alle rundt seg.

Han vokste fort og ble snart en vitebegjærlig og kjekk guttunge. En kveld, etter tannpussen, stod han foran speilet på badet og telte jekslene sine. Det kom jo nye tenner stadig vekk, og nå var det seksårsjekslene som presset på. Moderen puslet i bakgrunnen og ryddet opp etter dagens strabaser, slik mødre gjør.
- Tenk når du blir stor, du, og ikke vil kose med Mamma mer, filosoferte hun ut i luften.
Gutten skvatt til, spant rundt på badekrakken og stirret rystet på moderen med store øyne. Han tenkte seg om et øyeblikk, og slo deretter bestemt fast:
-  DETskjer aldri!!!

Jeg får fortsatt en kos i ny og ne, selv om det er lengre mellom hver gang nå. Og i dag ble han plutselig 20 år! Aldri før, såvidt meg bekjent, har noen blitt 20 år så fort.
Joda, det er 18 år som er myndighetsalder i Norge, men det er først når du blir 20 at du er helt voksen. Og i dag heiser vi flagget for Sønnen som blir 20 år - hurra!!!

Mer storbyferie - garnbutikker...

Det har en tendens til å bli hetebølger akkurat når vi er på ferie, det skjer gang på gang. Det var strålende vær i Stockholm da vi var der i begynnelsen av juli, men veldig varmt. Det må være grunnen til at jeg helt glemte å ta bilder både da vi var i Gamla Stan og på Söder. Til gjengjeld fikk jeg kjøpt garn! Jeg hadde overhodet ikke tenkt å kjøpe garn - jeg har garn, for å si det sånn. Jeg hadde ikke sjekket en eneste butikk på forhånd, men snublet helt tilfeldigvis over tre godbiter på min turistvei gjennom byen. Men det er mange andre fine garnbutikker i Stockholm også, og planlegger du en handletur, kan du sjekke på forhånd her.

I Gamla Stan var det folksomt og varmt, og Mannen og jeg gikk ned Österlånggatan for å finne et sted å spise lunsj. Og vips, før jeg visste ordet av det, sto jeg inne i Sticka, en koselig, liten butikk med mye spesielt og spennende garn. Men de hadde også "vanlig" garn som Rowan, Debbie Bliss, Järbogarn og flere jeg ikke husker i farten. Jeg fikk jo kjøpt litt garn, heldigvis. Så ruslet vi videre nedover Österlånggatan for å finne et sted å spise, og tror du ikke - plutselig sto jeg inne hos Anntorps Väv, som lå rett nedi gata. På dette tidspunkt tok Mannen seg en kaffekopp på nærmeste fortauskafé. Anntorp hadde også mye fint garn - Visjögarn, Noro, Malabrigo og mye annet snadder, pluss mange fine oppskrifter. Damen i butikken var så koselig, og det var vanskelig å velge blant alle fristelsene. Heldigvis fikk jeg kjøpt litt garn her også. Og så spiste vi lunsj.

Dagen etter dro vi til Söder - Stockholms svar på Grünerløkka, mener noen, men det er vel heller omvendt tenker jeg. Söder er litt oppskrytt, etter min mening, men trivelig er det jo. Skal du dit, må du gå innom Tea Centre of Stockholm i Hornsgatan 46 og kjøpe Söderblanding, den med den spesielle boksen. Det er en nyttig og smakfull souvernir.

På Söder snublet jeg innom Litet Nystan i S:t Paulsgatan 20. Det er noen skritt bortenfor turistløypa, men ikke langt å gå. Her traff jeg Karin, som nylig har overtatt butikken. Hun var veldig hyggelig og hjelpsom. Her bugnet det virkelig av fine garn og modeller - det er umulig å huske alt sammen, og Karin hadde egen lenestol for ektemenn og andre garn-u-interesserte. Det var lurt, for her kunne man fort tilbringe litt tid i salig lykkerus over alle fristelsene. Her var det virkelig ikke lett å velge. Jeg fikk handlet litt garn her også, heldigvis. Så nå har jeg litt å pusle med i mørke høstkvelder. Heldigvis.

Jeg fikk jo strikket litt, såklart. Mannen kjørte og jeg strikket og Dattera satt i baksetet og oppførte seg eksemplarisk, slik barn skal når de er på biltur. Felisi vil kanskje kjenne igjen både glidelåspungen og strikketøymappen jeg kjøpte av henne (strikketøymappen forsvant litt i skyggens dyp på bildet, men den er der). De fikk være med på ferie, for praktiske ting er alltid kjekt å ha på tur. Røde sokker til 52 Pair Plunge-n. De vil bli blogget så snart jeg får tatt ferdig-bilder. To av mine allerkjæreste strikkepinner (Addi strømpepinner 2,5) forsvant under bilsetet på turen, og til tross for iherdige utgravninger er de som sunket i jorden. Siste utvei blir nå å demontere hele bilen. For strikkepinnene mine får du aldri, bil!
Bortsett fra det, var alle enige om at det var en finfin tur!

Jeg fikk foresten spørsmål om hvordan jeg ligger an med sokkestrikkingen. Jo, nå har jeg strikket 14 par, dvs at jeg er over kvart-veis (nytt ord...). Nå er det Jernverk-sokkene som gjelder, de fikk fri i ferien fordi det ble for mange nøster og diagrammer å holde orden på på biltur og i Norwegians åletrange flyseter. Hvis noen planlegger å strikke disse flotte sokkene, kan jeg berolige med at de ikke er vanskelige, men de krever litt oppmerksomhet og god tid.
Ha en fortsatt fin søndag!

Storbyferie...

I hele barnas oppvekst har vi vært heldige og hatt tilgang til besteforeldres hytte på fjellet og hytte ved sjøen, og der har vi tilbragt de fleste feriene - sommer som vinter. Men besteforeldrene drar på årene, hytter blir solgt, og nå er det slutt på hytteprivilegiene. Så i år måtte vi finne på noe annet. Vi måtte rett og slett planlegge litt.

Først ble det storbyferie. Stockholm er en utmerket by å feriere i. Vi bodde på et lite, hyggelig hotell i Vasastan, August Strindberg Hotell i Tegnérgatan. Det ligger et steinkast fra den lille parken Tegnérlunden - som er en ganske berømt park, faktisk.

Det var på en benk i Tegnérlunden han satt, Bo Vilhelm Olsson, da det kom en ånd ut av en pilsflaske fra Stockholms Bryggerier og tok ham med seg til Landet i det Fjerne, der han fikk treffe sin far kongen og bli til Mio. Har du lest "Mio, min Mio" av Astrid Lindgren? Det er sånn en vakker historie, noe av det vakreste som er skrevet mener mange. Det står også en statue av August Strindberg i parken. Men da vi var der, vrimlet det av barnehager på tur og det var vanskelig å ta stemningsfulle bilder. Travle shoppebilder, derimot, fikk vi tatt:

Dattera, som er midt i verste shoppingalderen, har tilbragt de to siste skoleårene på et lite sted i fjellheimen uten en eneste klesbutikk. Sånt blir det abstinenssymptomer av. Heldigvis er Stockholm et shoppingmekka, og her gjør vi unna litt speedshopping. Det ble Faderen som måtte bære alle posene. Vi har bilder av dét også, men de tar vi ikke med her.

Selv om kronprinsessebryllupet var vel overstått, bugnet det av bryllupsduppeditter overalt. Her hadde stockholmerne virkelig overgått seg selv i kreativitet. Kronprinsessebryllupsmansjettknapper måtte vi nesten ha, men bare nesten. Kronprinsessebryllupskjøkkenkluter likeså. Kort sagt, det ble ingen kronprinsessebryllupsduppeditter på oss. Men det ble mye annet rart.

Noe av det beste med byer, er parkene, syns jeg. Djurgården i Stockholm er jo fantastisk. Dattera er idrettsutøver og må trene hver dag, og mens hun løp omkring som et olja lyn, tuslet Mannen og jeg rundt i mer bedagelig tempo i den vakre parken.

Skal det være en liten, rosa stuga ved siden av et lite slott? Portnerboligen til Rosendahls slott - så utrolig sjarmerende.

Aller best liker jeg Rosendahls Trädgårder. Urtebedene her er litt større enn hjemme... Jeg kan godt tenke meg at det er stappfullt her i helgene, men på en alminnelig tirsdag litt før fellesferien var det helt ok. Her kan du beundre bugnende grønnsaksenger, vinranker og blomster, og du kan titte i den koselige butikken og fika under epletrærne.

Det er også en egen butikk for planter og potter, og her måtte Annepålandet slite litt for å beholde selvkontrollen. Jeg overlot kameraet til Mannen - som tok dette fine bildet (det eneste bildet han tok på hele turen). En sjokoladeblomst skulle jeg gjerne hatt - den var vakkert kokesjokoladebrun og duftet sjokolade også. Ja, en sånn vil jeg ha - noen som vet om den finnes i Norge?

I morgen skal jeg skrive litt om garnbutikker. Hej då!

I nøkkeroselandet...

Vi bor midt i nøkkeroselandet. Overgangen var stor fra Middelhavets friske bølger og Marbellas turkise svømmebasseng. Å duve rundt i Middelhavets salte,varme bølger er selvsagt herlig. Å late seg i en blå solseng ved bassengkanten er slapp luksus. Men ingen ting slår en frisk morgentur rundt nøkkerosetjernet, med innlagt blåbærsmaking, myggestikk og glad fuglesang. 

Turkis - som i svømmebasseng...

Sommerferieinspirerte restegarnsokker på bassengkanten i Marbella.

Oppskrift: Helt vanlige sokker med vrangbord, forsterket hæl og god, gammeldags stjernetå.
Garn: Rester av Sisu (turkis), Arwetta (turkis) og Sandnes Mini Palett (flerfarget).
Pinner: 2,5
Modell: Dattera - med fine, brune 18-årsben.

I det siste har jeg strikket sokker i alle sommerens farger - blå som himmelen, grønne som gresset, røde som rosen - og turkise som badebasseng. (Alle vil bli blogget etterhvert).
Da jeg meldte meg på 52 Pair Plunge-n, var noe av målet mitt å få brukt opp restegarnet som tok så stor plass i sokkegarnlageret. Og jo flere sokker jeg strikker, jo mer restegarn blir det jo. Disse er strikket i Sisu og Arwetta sokkegarn. Disse er ganske like - billige og greie ensfargede, forsterkede sokkegarn begge to. Sisu får du i nesten enhver norsk garnbutikk, og Arwetta bestilte jeg fra danske 123knit.dk. Valutamessig er ikke den danske krona noe gunstig for oss nordmenn (1 dansk kr =  1,07 norske), men når du trekker fra momsen og handler for hele tohundrelappen, og 123.knit.dk kun tar 35 kr i frakt, betalte jeg bare rundt 25 kr pr nøste. I dagslys kan man knapt se forskjell på de to garnene i sokkene her, men Arwetta gir et jevnere maskebilde og er ørlite mykere, så det ligger et hestehode foran. Syns jeg. Men smak og behag kan jo ikke diskuteres. Hvilket som er mest slitesterkt, vet jeg ikke enda. Jeg har ikke hatt noen Arwetta-sokker lenge nok til å vite hvordan det går. Men Sisu er bra, vet jeg.

Mini Palett-garnet er flerfarget i blågrønne toner, rester etter dette sjalet. Som sjalsgarn var det greit nok, men som sokkegarn er det overhode ikke egnet, etter min mening. Og det er vel primært tenkt som sokkegarn, siden det inneholder 25% nylon? Tykt og tynt om hverandre, klumpete, løsspunnet og stivt. Veldig vrient å strikke med på pinner 2,5. Med så mye fint sokkegarn som finnes i denne verden, kommer jeg ikke til å bruke tiden på å strikke flere sokker av dette garnet. Sorry, Sandnes, her må dere gjøre noen forbedringer! Men fargene er fine. Og jeg fikk brukt opp hver smitt og smule av garnet, det gir jo flink-poeng.

Men - til tross for det ugreie Palett-garnet, ble dette helt greie hverdagssokker. Når jeg får vasket vekk restene av solkrem og evt lukten av klorvann, havner de i julegavekurven for juli.
Åsssen går det med dere andre julegave-KAL-ere?




Nå er det slutt på ferien for i år. Etter tre uker, bare avbrutt av en kort innomhjemmeforåpakkeom-pause, er det godt å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme best! Når man ikke er helt frisk, og ikke like kvikk og rask som dem man ferierer sammen med, blir det lett litt slitsomt med ferie. Men vi har hatt en fin storbyferie i Stockholm og en enda finere badeferie i Spania. Jeg har ikke hatt for vane å blogge om feriene mine, men kanskje jeg skriver litt etter hvert denne gangen. Her er i hvert fall en vakker hibiskus - og dem var det mange av i Marbella og omegn. Ha en fin lørdag!

Amanita muscara…

Dette bildet tok jeg i fjor…

Disse sokkene strikket jeg i år…

Jeg fikk et akutt behov for prikkete sokker, og nå er fluesoppsokkene ferdige. Dette er de aller gladeste sokkene jeg har – skikkelige happy-socks. For det første er de varme, det merker du i det du trer dem på. For det andre er de morsomme - morsomme å strikke og morsomme å ha på, det merkes også med en gang du tar dem på. Morsom er viktig. Det er en undervurdert sokke-faktor, kanskje spesielt for oss som er litt humørsyke.

Som nærmeste nabo til Skogen var et par fluesoppsokker nettopp hva som manglet i garderoben. Strikket i Sterk fra Du Store Alpakka. Jeg er litt forelsket i dette garnet – for oss som har vokst opp med Treskogarn er det helt utrolig at sokkegarn kan være så mykt! DSA burde lage et tynt sokkegarn også – det ville blitt en sikker vinner. Og jeg er helt forelsket i disse sokkene – dobbel alpakka (pga to farger) på pinner 3,5 blir deilig og varmt i gummistøvlene når engang høststormene piper rundt husveggene igjen. En supersoft nytelse :-D Og etter å ha knotet med pinner 2,5 i lengre tid, er det helt utrolig hvor fort det går å strikke sokker på så tykke pinner – en fotballkamp eller to og mye er gjort. Det er godt med litt avveksling i blant.

Oppskrift: La opp 56 masker i den ene enden, felte av i den andre enden. Resten var improvisasjon.
Garn: Sterk fra Du Store Alpakka (40% alpakka, 40% merino, 20% nylon)
Pinner: 3,5.
Terningkast: 6. Prikkete sokker kan anbefales på det varmeste!

Prosjektsiden min på Ravelry.

Som man spør får man svar...

Det er helt pussig hvor interessert folk har blitt i sokkene mine – det har aldri skjedd meg før :-)
Jeg har fått en del spørsmål om sokkestrikkingen, og her skal jeg prøve å svare:

Hvor lang tid bruker jeg på et par sokker? Det varierer veldig – fra en dag til et år, alt ettersom. Og noen sokker blir aldri ferdige i det hele tatt – de rekker jeg som regel opp etter hvert, fordi jeg trenger pinnene til noe annet.

Hvor mange strikkepinner har jeg? Uendelig mange, i alle størrelser og fasonger. Flest #2,5 strømpepinner, med strømpepinner #3 som en god nr to. 15 cm Addi metallpinner er favoritten til tynne pinner, fra #4 og oppover foretrekker jeg KnitPros trepinner. Jeg strikker nesten alltid de to sokkene i paret parallelt, for at de skal bli like store og for å unngå andresokksyndromet. Men jeg foretrekker altså strømpepinner fremfor rundpinner og magic loop – for gammel dame er vond å vende.

Og forresten: Jeg strikker ikke på ni PAR sokker, jeg strikker ni STK sokker! Nå er det forresten seks stk – to par er ferdige og ligger til tørk/siste finish.

Og neida, jeg går ikke i surr, selv om jeg strikker flere par om gangen – dette er et av de ytterst få områdene i livet hvor jeg har full oversikt - hurra! (Hint: De har jo forskjellig farge!)

Alle sokkene kommer på bloggen etter hvert som de blir ferdige – med link til oppskrift etc.

Hvordan greier jeg å strikke og se på TV samtidig? (evt lese/blogge/spise samtidig). Aner ikke – det har jeg aldri tenkt over, jeg bare gjør det. Det kommer vel med erfaringen. Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan sykle uten å holde i sykkelstyret heller – så vi har vel alle våre talenter.

Men bunadstrømpene har jeg ikke fått begynt på enda.
God fredag!

Plutselig. Stor.

Dattera tegnet en prinsesse, og jeg sydde en gul genser med prinsessen på. På bildet er hun fem år og har akkurat blitt den henrykte eier av ny genser og et par miniski. I dag ble hun plutselig 18 år.

En dag kom hun hjem fra barnehagen, for ca 13-14 år siden, og sa: ”Heldiggrisen kaller de meg i barnehagen!”
”Hvorfor det?” undret Moderen.
”Fordi jeg er så glad bestandig  :-)” svarte den vesle jenta fornøyd.

Sånt gleder en Moders hjerte, og i dag heiser vi flagger for den Glade Datteren - hurra!!!