Sett litt farge på hverdagen - del 2...

Som nevnt i forrige innlegg: Det var mer gult igjen i fargesuppa da jeg farget med gurkemeie. Så dagen etter kjørte jeg en ny runde med mer "kjøpefarge" - denne gang med kochenille.

Kochenille er ikke en plante, men en skjoldlus som lever på kaktus. Da snakker vi altså insektfarging! Det var indianerne i Sør-Amerika som oppdaget at kochenillelusa ga rødfarge. Fargestoffet er karmin, som brukes i kunstnerfarger, kosmetikk, tekstilfarging og matproduksjon. Står det E120 på etiketten, spiser du fargestoff fra kochenille. 
Jeg har kjøpt kochenille fra Maja Produkter. Lusa må knuses i morter og ligge i vann natta over før du har den i fargebadet.

Jeg tenkte at om jeg blandet gult og rødt, ville jeg få orange. Det er alltid spennende å prøve noe nytt og se hvordan det går. Jeg hadde altså kochenillen i gurkemeiesuppa, og sånn gikk det:

All hyssingen skyldes at jeg binder om hespene på 3-4 steder så de tåler at det røres i gryta uten at det blir floker. Når garnet er ferdig farget, er det bare å riste litt på hespa, så er den like fin. Etter fargingen er det skylling, vask med ullsåpe og skylling igjen, og til slutt skylling i eddik, som binder fargen. Eddiken lukter ikke godt, så hespene får henge og lufte seg en god stund etterpå.

Jeg farget etter en oppskrift i Eva Lutnæs sin bok "Plantefarging". Dette ble jo skikkelig knallrødorange - en real vitaminbombe i januarmørket. Nr 2 og 5 telt nedenfra er fra første fargebadet. Nr 1 og 4 er fra andre fargebadet. Og nr 3 og 6 er fra tredje fargebadet. Ganske logisk - det blir lysere og lysere etter hvert. 

Og dette var fargingen min i januar - jeg er superfornøyd! 

Jeg har farget litt i februar også, men foreløpig har det blitt mest brunt. Fifty shades of brunt, kan man si. Jeg er veldig glad i brunt, men det kan bli litt mye av det gode... Jaja. Nå vil jeg gjerne lære meg å farge med indigo og vaid - da får man blått. Blåfarging er avansert, jeg har ikke prøvd det enda. Lærer jeg meg det, kan jeg mikse og blande og få både blått, lilla og grønt. Da begynner det virkelig å bli magisk! 

I Erik Sundströms bok "Plantefarging med urter sopp og lav" står det om fargingens historie: Folk kunne fremstille gule, grå og brune farger selv, i noen tilfeller også orange, men for blått, rødt, grønt og svart måtte det spesielle håndverkere til. Farging var blant de tidligste håndverkene som krevde at man skulle kunne demonstrere sine kunnskaper og bli medlem av et laug - i Venezia allerede i 1234 og i Skandinavia på 1600-tallet. På 1800-tallet var det nødvendig med en utdannelse med fem år som lærling og fem år som svenn for å bli fagutlært farger. Fargerne hadde mange yrkeshemmeligheter, og skrev ofte sine personlige oppskriftsbøker i en kode som utenforstående ikke kunne forstå.

Det er mye igjen å lære, altså. Biologi, kjemi, fargelære og magi i den skjønneste forening. Veldig spennende, og veldig morsomt!

Ha en fargerik og fin dag!