Siste hagevandring for i år...

Jeg tok en runde i hagen her om dagen. Det er ikke helt slutt på moroa enda, selv om høsten er tidligere ute enn i fjor. Sånn sett er det praktisk å ha en blogg - lett å sammenligne år for år.

Bak garasjen fant jeg to bittesmå etternølere blant kvist og kvas. All klematisen vår har dødd ut - bortsett fra denne, den kommer trofast igjen år etter år. Den vakre, dyprosa fargen kræsjer så hjertelig mot rød husvegg og okergule karmer - det er tydelig at den som har valgt planter her ikke visste helt hva hun drev med. Og det var meg. Jeg kan ikke huske hvilken sort det er - noen som vet?

Den Flittigste Lise vi har hatt noen gang - den vokser så det spruter der den henger under takrenna på boden. Midt inni alt det hvite dukket plutselig noen rosa blomster opp av potta, og bak der igjen vokser kaprifolen himmelhøyt. Flittige Lise er et sikkert kort for ubrukelige hobbygartnere - det kan liksom ikke gå feil.

Trappa vi bygde av sviller da hagen var ny. Den gangen visste vi ikke at kreosot var kreftfremkallende. Her er det bare å krysse fingrene og håpe det beste. Krypfredløs, mose og lavendel vokser like hjertelig uansett, sammen med anemoner og oregano og edderkopper.

Rosen New Dawn har hatt en stusselig sesong. Den pleier å komme seg utover sensommeren, men ikke i år. En litt skjelven rose og to optimistiske rosenknupper er alt som er igjen, og de klamrer seg til murveggen. I fjor sto den i fullt flor langt ut i oktober. Den er tydeligvis ikke av den vedlikeholdsfrie sorten. Beklager, New Dawn, skal prøve å huske det til neste år...

Stein i hagen er en venn i nøden - den er alltid fin, rain or shine. Omkranset av Jonsokkoll og Marikåpe ser det ganske greit ut - på bilde i hvert fall  :-)

Mer stein - og Fager Fredløs som er sliten etter en lang og intens sommer. Takk for i år!

Enda mere stein - og Annepålandts grønne benk. Jeg liker benker - jeg har en blå, en hvit og en grønn. De er ganske forskjellige, men har det til felles at de er fine å sitte og filosofere på, alle tre.

Jeg har ingen fancy pelargonier - bare helt vanlige røde Plantasjen-pelargonier. Jeg vet ikke hva de heter en gang. Heter de noe i det hele tatt? Men de blomstrer fint og lyser opp der de står, det skal de ha! Og så matcher de husveggen.

I verandakassa er det full fart fremdeles. Hvert år lurer jeg på hvordan naboene får så fine verandakasser - med frodige slyngpelargonier allerede tidlig på sommeren. Så går tiden, og når naboens pelargonier har blomstret av, setter mine igang med å vokse og blomstre så det er en fryd. Kan det ha noe med at naboen planter ut i mai, tro, mens Annepålandet henger litt etter og ikke kommer i gang før fellesferien nærmer seg??? Uansett, fint med røde blomster mot blå himmel i september!

Til tross for dårlig stell og lite kjærlighet har hagen gjort så godt den kunne, i år også. Jeg syns den har greid seg bra, og lover å skjerpe meg til neste år. Ny vår, nye muligheter. Får kanskje begynne med å sette ned noen blomsterløker før snøen kommer. Snøklokker og scilla, det er mine favoritter. Det er vel tiden for dt nå?
Ha en finfin dag!