Storbyliv...

Det ble brått så stille her inne. Men jeg er her enda, jada.

Hyde Park, London. 

Siden sist har jeg vært en tur i London. Jeg liker London, det er en fin by. Denne gangen var jeg på tur med min gode venn M. Vi har vært i London sammen før - i 1989. Den gang var vi unge og barnløse, med livet som en motorvei foran oss, og vi handlet klær og sko. Det har rent mye vann i havet siden den gang - og vi har vært i London flerfoldige ganger hver for oss. Vi har blitt klokere, vi ser litt dårligere, vi har voksne barn, og andre ting står på agendaen. Snorkeplaster, for eksempel, kan jeg ikke huske at vi diskuterte den gang for 24 år siden. Akk ja, sann. Nå tok vi det med ro - studerte byen og livet og drakk afternoon tea - og handlet te og tøfler. Men ikke noe garn. Jeg var ikke innom en garnbutikk en gang. Og jeg strikket ikke en eneste maske. Strikketøyet fikk bli hjemme - mens jeg og armene mine tok fri. En liten ferie var midt i blinken akkurat nå.

I London var det litt - men ikke så mye - mere vår enn her hjemme. 

I alle byens parker blomstret påskeliljer av hjertens lyst. Disse blomstret på Russell Square.

Fortsetter vi som London-turister med samme frekvens, blir vi 75 før neste tur, og hva handler vi da, mon tro...?

Blomsterprakt i Notting Hill.

Timingen var forresten perfekt. Vi forlot fedrelandet idet Justin Bieber inntok Oslo og skapte kaos i byen, og vi reiste hjem igjen rett før London Marathon. Vi rakk såvidt begravelsen til Margareth Thatcher. Og vi hadde sol nesten hele tiden. Da vi kom hjem, oppdaget jeg at jeg bare hadde tatt bilder av blomster og trær - og te.

Det skal være pasteller i år, gjerne rosa - her fra Hyde Park.

Sånn kan det gå når man er beruset av våren. Selv om det blåste en ganske frisk og småsur vind, var vi heldige med været - bortsett fra de ti minuttene på vei mot Harrods da himmelens sluser åpnet seg. Men engelskmennene er et kultivert folk - de kan gå tett som sild i tønne på fortauet uten å stikke ut øynene på hverandre med paraplyene. Det er godt gjort - man må bare ta av seg bowlerhatten for londonernes køkultur og velvillige smidighet. Der har vi noe å lære.

En ettermiddag snublet vi sårbeinte inn i en sidegate som lå i le for vinden - og her kunne vi faktisk sitte ute og nyte myntete og biscuits med lemon cream uten  fryse. Det var så godt!

Afternoon tea på Harrods - det var den dagen det regnet, da var det ekstra deilig å synke ned i tesalongen, våte og pjuskete, og nyte noe av det mest engelske av det engelske. Tre etasjer - med sandwiches i bunn, biscuits i midten og kaker øverst. Luksussjokk for en traust nordmann som er vant til en blings Ingers rugbrød med makrell i tomat...   :-)

Turist-tips: Vil du drikke din afternoon tea på ett av de mer fasjonable, berømte stedene, som The Goring Hotel, The Dorchester, Savoy eller Ritz, bør du bestille bord i god tid før du drar. Som de lett henslengte turister vi var, trodde vi det holdt med et par dager, men der tok vi feil. Men det var flott på Harrods også. Vil du lese mer, kan du ta en titt her.

Daisies! Jeg elsker daisies. Nesten uansett hvor jeg har vært på ferie, er det tusenfryd i plenen. Men i Annepålandets forheksede hage vil de ikke vokse - jeg har prøvd mange ganger.

Turist-tips: Gode sko er et MUST når man er fotturist i en storby. Her er mine trofaste Clarks som har vært med meg på tur så mange ganger at jeg kanskje burde ha kjøpt meg et par nye når jeg først var i London. Men det glemte jeg visst.

Og nå er det strieskjorta og havrelefsa igjen. Da er det bare å glede seg til gressplenen her hjemme blir like grønn som den i Hyde Park - og håpe at sneglene holder seg unna i år. Det er jo lov å drømme litt på en søndag.