Strikking, ja...

Blir det strikket noe da, midt oppi Koftefester og oppussing og alt som livet ellers har å by på?

Åjada. Et par rosa/lilla barnesokker, for eksempel. Helt enkle, vanlige sokker, strikket på pinner 2.5, i Nordlys-garn som jeg har fått i gave. (Takk, LivV!)

Sist jeg prøvde Nordlys-garnet, ble det jo riktig så muntert - det var bare å ta en tråd fra hver ende av nøstet, så ble det mønster. Det ble det ikke her - denne fargevarianten var mye dusere, så det ble litt nøsting hist og pist. Men sokker ble det, uansett! Myke og gode ble de også. Disse går i kassa for gaver til de som trenger det.

Oppusing pågår fortsatt - på niende uka. Huset er fortsatt innpakket i plast. Så da tapet jeg bare sokkene opp på "veggen". Denne plasten - som er tapet opp i taket midt i stua med sølvtape, har jeg sittet og glodd på nå i ni uker, mens ting blir mer og mer borte og alt blir mer og mer kaos. Og tro det eller ei - man blir faktisk litt lei i lengden. Jeg håper jeg finner igjen bunaden min til 17. mai...

Jaja, det går jo over, det er ubetydelig i den store sammenhengen. Ha en riktig fin dag!

Koftefesten 2015 (del 3)...

Den siste dagen dro vi på kofteutstilling på Sverresborg.

Jeg må innrømme at jeg visste ikke noe særlig om Sverresborg på forhånd, men det er altså Trøndelag Folkemuseum og et slags Trondheims svar på Folkemuseet på Bygdøy. Skulle gjerne hatt litt bedre tid der, men det var fly som skulle rekkes, og vi fikk jo med oss det viktigste, nemlig kofteutstillingen.

Her er reisefølget mitt på kofteutstillig i vårsola.

Tone Loeng sto bak utstillingen - hun har skrevet så fint om den her, med masse flotte bilder. Da vi var der, var det så folksomt at det var vanskelig å få gode bilder. Men koftene fikk vi sett. En flott utstilling - veldig morsomt å se så mye fint samlet på ett sted!

Det var som å treffe gamle kjente - her et lite knippe:

Og det var det - da har man altså vært med på verdens første Koftefest!
Til neste år er det Koftefest i Mandal.

Ha en riktig fin dag!

Koftefesten 2015 (del 2)...

Det var rundt 180 damer (og en mann) på Koftefesten - og 180 goodibags. Litt av en jobb!

Jeg prøvde å finne ut hvilken kofte det var flest av - var det noen som skilte seg ut? Men det var vanskelig. De fleste hadde både en og to og flere kofter i kofferten, og dukket stadig opp i nye antrekk. Mulig det var Fana - den var godt representert. Fana er en av mine favoritter. Hvis jeg bare greier å bestemme meg for farge, skal jeg strikke meg en til. Det var så utrolig mange fine kofter - både gamle gode schlägere og nye friske tilskudd.

Her har vi for eksempel en glad gjeng i Next year in Lerwick - designer Tori til venstre, Vibeke, meg, to damer jeg dessverre ikke husker navnet på (jeg er så dårlig på navn) og Madeleine fra Sverige. Madeleine hadde også med seg den helt nye kofta si, Sydkoster, i begge fargevariantene - den var så fin! Koftelista mi ble kjempelang etter denne turen. Ja, den var lang nok fra før, i grunnen...

Et morsomt innslag var designkonkurransen, som var åpen for alle og der premien var å få mønsteret sitt på trykk i Familien til høsten. Det var tolv deltakere.

Det var mye flott, selv om jeg kanskje hadde forventet litt mer nytenking i en sånn konkurranse. Det hadde dessuten vært fint å få sett koftene med noen inni - da blir de enda finere.

Det var vanskelig å velge hvilken man skulle stemme på - det var så mange fine.

Og vinneren ble nr 6 - jakka til Kristin S. Rasmussen.

Lørdag var det kofteopptog gjennom byen. Det var fint vær og fullt av folk i sentrum. Her var det kofter i alle regnbuens farger - pluss noen til. Først kom de røde, så de orange og så videre.

De orange. Fine damer!

Noe av det morsomste med dette toget, syns jeg, var all oppmerksomheten omkring. Rundt torget sto folk og tok bilder og pekte og kjente igjen kofta "si", kofter fra hjemstedet sitt, eller kofter de husket fra før. Det satte en ekstra spiss på dagen.

Foto fra Facebook, vet dessverre ikke hvem som var fotografen.

Og så toget vi av sted gjennom Trondheims gater.

Foto NRK Trøndelag

Bilde fra Facebook - foto Lise Johanne Henriksen.

Jeg gikk bakerst, med de svarte.

Damen i rødt var en journalist fra Familien som intervjuet noen av deltakerne underveis - så da kommer det vel en snutt i Familien etter hvert -

- og mannen i blått var fra NRK Trøndelag, han intervjuet damene bak Koftefesten, Vanja Blix Langsrud og Tone Loeng. Det var i det hele tatt god pressedekning -

NRK Trøndelag skrev om koftetoget her, og kofteutstillingen her.
Adresseavisa har skrevet om Koftefesten her.
Og Trønder-Avisa skrev en snutt her.
(Det er mulig disse nyhetslinkene forsvinner etter hvert, så kjapp deg inn og les!)

Foto NRK Trøndelag

Til slutt var det "samling i bånn" og gruppebilde ved Nidelvens bredd. Det er sjelden man ser så mange strålende blide damer på et brett - det var smil og lutter glede overalt. De glade og flinke og flotte arrangørene foran - i fine, egne kofter, selvfølgelig.

Og nå skulle jeg skrevet litt om kofteutstillingen på Sverresborg - men det får bli en annen dag. Ha en riktig fin tirsdag!

Gjensyn...

Som tidligere nevnt - det vokser ikke mye blåveis her jeg bor. 

Det er bare i naboens bed det blomstrer blåveisblått. Men -

- vi har alle våre jordbærsteder blåveissteder. Og jeg har mitt. 

I en liten dump i skogen her jeg bor, under noen graner, kommer det hvert år en bitteliten blåveistue. 

Tre unnselige små blomster pleier det å være. 

De var der i år også. Det er alltid hyggelig å se igjen gamle kjente.

Rapport fra Koftefesten 2015 (del 1)...

Sist helg, mens pausefisk og blåveis var forhåndsprogrammert her på bloggen, var jeg på Koftefest i Trondheim.

Trondheim er en fin by - det er alltid koselig å komme dit. Og så har de jo fine kumlokk, da!
Først traff jeg Dattera, som sitter og leser til eksamen på denne tiden av året. Dattera til venstre, meg nederst, og paraplyen midt i mellom. Men vi hadde værgudene på vår side og trengte ikke paraply mens vi var der.

Og så begynte Koftefesten. Her kan du lese hva andre bloggere skriver om den saken:

På Vottelaugets blogg kan du se at deler av lauget var på koftetur. Det er Torirot og meg på bildet - Tori i denne kofta og jeg i denne. Jeg fikk mange spørsmål om den gamle kofta mi - det er Stølsvatn fra Svanedal, og oppskriften finner du i Koftegruppa på Facebook. Kofta har gått i arv i familien, den er fra rett etter krigen og mormor og mor har hatt den før meg.

Torirot har blogget om kofta som ble ferdig til Koftefesten.

Helle skriver om Koftefesten og hvordan det er å være strikkenerd blant ikkestrikkende sånn til hverdags, det låt kjent i grunnen.

Nina Granlund Sæther og Denise Samson, som designer kofter begge to, har også skrevet om treffet.

Sist, men absolutt ikke minst, har Tone Loeng blogget om Koftefesten her. Tone startet Koftegruppa på Facebook i 2013. Nå har gruppa 41 000 medlemmer. Les mer om kofter på Tones ferske blogg.

Her er reisefølget mitt utenfor Nova, der arrangementet foregikk. Eller Best Western Nova Hotell, for å være helt nøyaktig. Perfekt beliggenhet midt i sentrum, i Thomas Angells gate.

Man skal ikke bevege seg langt i Trondheim før man støter på Angell-navnet. Thomas Angell var kjøpmann i byen på 1700-tallet, og familien har sitt eget gravkapell i et sideskip i Nidarosdomen, det Angellske gravkapell.

Og er man på strikketur, må man jo handle garn, det er obligatorisk. Her vi på vei inn i Strikke-bua i Prinsens gate 45. Der traff vi to veldig hyggelige og hjelpsomme damer - og vips, så hadde vi garn til flerfoldige kofter - hver. Jaja, sånn kan det gå. Det ble trangt i kofferten. Fin butikk - anbefales!
(Damene på bildet er Berit, Liv fra Spania - som vi traff underveis, Ingvild og Liv).

En kjapp tur innom Quiltegården i Dronningens gate rakk jeg også. Der hadde de Lopi og Rowan-garn på bakrommet, og så masse flotte stoffer at jeg rett og slett vurderte å begynne å sy igjen, etter mange års pause. Vær obs på åpningstidene, de er litt snaue. Sist jeg var her, var de stengt. Til gjengjeld er betjeningen verdens hyggeligste.

M. Sommer Possementsforretning, som ligger på hjørnet ved Munkegata (som er gata der alle bussene går), er også verdt et besøk. "Possement" brukes om dusker, snorer og frynser. I tillegg har de knapper for (nesten) enhver smak, bånd, perler, strikkepinner og diverse sysaker. Og sytråd i absolutt alle farger.

Det er flere andre garnbutikker i Trondheim også, men det er begrenset hva man rekker på en helg - og hva man kan få plass til i kofferten.

Når man først er i Trondheim, må man selvsagt en tur innom Nidarosdomen. Dette er Norges nasjonalhelligdom, hva nå det betyr, som ble bygget i perioden 1070-1300. Det tok altså noen år, likevel er det imponerende og absolutt uforståelig hvordan de kunne få til å bygge noe så høyt og fantastisk flott på den tiden, uten kraner, heiser, maskiner og allverdens redskap og utstyr som vi har i dag. 

I 1869 begynte man å restaurere Nidarosdomen. Og de holder fortsatt på i dag, nesten 150 år senere. Kirken er så høy at jeg fikk ikke med toppen på bildet. 

Men se her - her holder de på og fikser toppen av tårnet midt på. Det står en mann på plattformen der oppe i det høye. Ikke en jobb for folk med høydeskrekk, dette.

Bildene her er av Vestfronten, med det store rosevinduet midt på. Det har glassmalerier og er fantastisk vakkert innenfra - men der var det ikke lov å fotografere. På resten av veggen er det 76 statuer og relieffer.

På Koftefesten var det mingling, foredrag, stands og designkonkurranse. Med ca 180 påmeldte ble det livlig, sosialt og trivelig. Dette er garn fra Telespinn. 

Fra Birgitta Odéns forerag om koftetradisjoner i Selbu.

Og resten av festen tror jeg nesten jeg må skrive om i morgen. Ha en fin søndag!

I naboens hage...

Det vokser ikke så mye blåveis her vi bor. Det har med jordsmonnet å gjøre. 

Men i naboens hage, der er det blåveisblått. 

Av alle blå, er vel dette den aller, aller fineste blåfargen?

Ha en fin, ny uke!

Pausefisk...

Ønsker deg en fin søndag!

Den aller aller aller første...

I helgen skal jeg på Den store koftefesten i Trondheim. Der setter 178 strikkegale glade damer hverandre stevne, så det må jo bli morsomt. Og jeg har strikket som en gal for å få den nye kofta mi ferdig i tide. Ja faktisk hadde jeg tenkt å få TO nye kofter ferdige.

Men det går ikke alltid som planlagt. Tvert imot. Privatlivet - den delen av livet som det sjelden kommer noe særlig om her på bloggen - ble plutselig veldig hektisk, og da kom strikkingen helt i bakleksa. Sånn er livet. Men jeg har jo noen kofter fra før, så det skal vel gå bra, tenker jeg.

Det minner meg om da jeg skulle på Maihaugen i fjor med en gjeng strikkedamer, og vi skulle ta gruppebilde av Lerwickene våre i glade farger. Da strikket jeg også som en gal for å bli ferdig i tide. Jeg ble ikke ferdig da heller, så der måtte jeg stille med bare ett erme... Det ble fine bilder likevel :-)

Men det går jo ikke når man skal på koftefest - da må hele jakka være ferdig. Og det ble den ikke. Jeg får gjøre den ferdig i neste uke i stedet. Sånn er livet. Her er en sniktitt:

Jeg syns at alle kofter bør ha et navn. Hva skal denne hete, tro? Den har allerede byttet navn flerfoldige ganger inne på Ravelry. Noen gode forslag til min røde kofte?

I forbindelse med koftefesten måtte jeg jo bla igjennom koftelageret mitt, og der fant jeg den aller aller første kofta jeg strikket. Det var også første gang jeg strikket noe større enn luer eller votter i mønsterstrikk.

Denne strikket jeg på Videregående, rundt 1980. Den er altså ca 35 år gammel - jøje meg, som tiden flyr når man har det morsomt. Den gang ble det plutselig veldig in med Mariusgensere og Fanagensere. Det var bare de to modellene som gjaldt, pluss en og annen Setesdalsgenser. Men jeg strikket kofte. Og den har jeg brukt mye. Etter tjue år var den blitt litt frynsete i kantene, og siden jeg ikke hadde tid til å reparere den akkurat da, ble den pakket pent bort for evigheten.

Men kofta er fin, den. Strikket i Peer Gynt. Pent og jevnt strikket, forskriftsmessig montert etter alle kunstens regler, med fjonge elg-knapper i tinn. Egentlig ganske fin til å være første forsøket, syns jeg, sånn i all beskjedenhet. Men nå skal den repareres - straks døgnet får 28 timer setter jeg i gang...

Men nå avsted til Koftefest. Ha en riktig fin helg!

Hurdal...

For et par år siden, rett før Den Store Koftebølgen skylte over landet, strikket jeg en Hurdalsgenser til Dattera. Hun ville ha en skigenser. På den tiden strikket alle Mariusgensere, men det ville hun ikke ha.

Dette var før Koftegruppa på Facebook var i sving, så vi fant oppskriften under "Gratis oppskrifter" hos Sandnesgarn. Valget sto mellom Haukeli og Hurdal - og da ble det altså Hurdal. Vi hadde aldri sett noen av dem før, men de siste par årene har jo Haukeli svingt seg opp og blitt skikkelig populær i strikkeland, og Sandnes har gitt ut oppskriften på nytt. Hurdal, derimot, har levd en nokså anonym tilværelse. Jeg har sett på FB-gruppa at det er flere som strikket den for ca 50 år siden, altså på 1960-tallet.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg likte dette mønstret utrolig godt. Kanskje fordi jeg er glad i geometriske mønstre. Det er velkomponert, det har noe harmonisk over seg. Det var morsomt å strikke - bare-én-omgang-til, ingen lange trådspenn, bare to farger om gangen.  Jeg bestemte meg raskt for at jeg ville ha en Hurdal selv også - helst en kofte. Det har bare ikke blitt tid enda.

Men så - så fant jeg denne genseren i en bruktbutikk. Snakk om flaks! Den er nok gammel og god, men lite brukt, ikke slitt og god som ny. Og den passer akkurat. Litt kort og brei, med høy hals - perfekt til sorte jeans. Så nå har jeg min egen Hurdal, jeg også.

Men aller helst vil jeg ha en kofte. Så så snart døgnet får 28 timer, skal jeg strikke meg en.
Men først skal jeg på Koftefest i Trondheim.
Ha en fin dag!

Ellinor...

Jeg har jo helt glemt å legge ut bilder av Ellinor, som jeg strikket i høst. 

Det er en kjekk og grei jakke med falske fletter. Grei oppskrift, flott garn, greit å strikke.

Alt vel så langt, hadde det ikke vært for at jakka er for liten. 

Ja, jeg tuller ikke. Jeg som stadig gnåler om å prøve underveis osv osv osv. 

Og det gjorde jeg. Jeg strikket prøvelapp, målte og prøvde, målte og prøvde.

Jeg gjorde diverse modifikasjoner underveis, som jeg ble godt fornøyd med. 

Jakka er strikket ovenfra og ned, og jeg strikket den frem og tilbake, inkl knappestolpene og alt i ett. Så når den var ferdig, var den ferdig. Jada.

Nå lurer jeg på om det kanskje er jeg som er for stor, og ikke jakka som er for liten.....

Det er ikke godt å si, men jeg er tilbøyelig til å tro det første.

Oppskrift: Elinor av Pinneguri
Garn: The Plucky Knitter Primo Sport (75% merino, 20% kasjmir, 5% nylon/polyamid), nesten 6 hesper. Og det var alt jeg hadde - det var en one-of-a-kind-innfarging.
Pinner: 3 mm hele veien
Modifikasjoner: Mange små underveis.

Jeg ble godt fornøyd med jakka - den er fin. Men hva hjelper det når det sitter som et pølseskinn og knappestolpene nesten spriker? Joda, jeg har sett at mange strikker seg trange jakker med vilje, og at det skal være sånn, men det passer ikke meg. Jeg stiller ikke bilringene mine på utstilling.

Men det var egentlig denne jakka jeg først falt for. Den ser så ullete og god ut. Og denne lange varianten var også fristende fin. Så når alt kommer til alt, kan det godt tenkes at jeg rekker opp hele sulamitten og lager meg en ny. Rett og slett. For jeg vil så gjerne ha en Ellinor, en som er ullete og lang og ikke for trang. Det tror jeg kan bli fint. Og så får det fine Plucky-garnet heller bli noe annet.

Men hva er det egentlig med meg og grå flettejakker??? Først strikket jeg denne jakka (Textura)- riktignok ikke med fletter, men med strukturmønster i hvert fall. Ble for trang - rekket opp.

Så strikket jeg denne jakka (Clara), med massevis av fletter. For trang, den også - rekket opp.

Akk ja, sann, noen lærer aldri.
Men nå er det koftestrikking som gjelder. Ha en riktig så fin dag!