torsdag 12. november 2015

Strikkebøker før og nå...


Boka vår, Eventyrvotter, er gitt ut på Aschehoug. Det var første gang de gir en strikkebok, fortalte de oss på oppstartsmøtet i fjor. Men det stemmer ikke helt, viser det seg. Det er første gang i dette årtusen de gir ut en strikkebok. For Aschehoug har gitt ut strikkebok før - ja, en vottebok til og med!


Ann i Vottelauget (også kjent som Pinneguri, Sinnasauens mor) var på strikkekafe nylig, da en medstrikker kom med denne boka - "Votter og vanter" fra 1955. Mange flotte votter - stor jubel. Og den er gitt ut på Aschehoug - for 60 år siden.


Da kom jeg plutselig på at jeg har jo den boka selv! Jeg har til og med blogget om den før. Så glemsk går det an å bli.

Jeg har forresten ikke boka, jeg har bare en kopi. Og det har seg sånn:

I min grønne ungdom hadde jeg håndarbeid som valgfag. Jeg elsket "håndarbeiden", det var et fristed. Læreren var grei og lot oss kjøre på som vi ville selv - forutsatt at det var noenlunde fornuftig. Og det var det jo. Variert måtte det også være. Jeg sydde meg en tunika i tykt lerretsstoff med vide ermer og lomme på magen. Jeg strikket meg en hvit genser i 200% akryl med et stort, rødt 1-tall brodert med maskesting foran. Jeg heklet lysegule babysokker med boblemønster i akryl babygarn. Jeg vevde et belte på brikkevev. Jeg broderte en gyselig pute i orange og rødt.


Og bakerst i håndarbeiden, der var selveste skattekammeret, der var skap fulle av inspirasjon - garn i alle farger, rare stoffer og massevis av oppskrifter. Og der fant jeg denne boka. Den var en skatt. Hittil i livet hadde jeg kun sett vanlige selbuvotter, aldri sånne flotte votter som disse her.


Læreren var grei og lånte meg boka så jeg fikk kopiert den. Og Lerka-vottene herfra ble de aller første mønsterstrikkede vottene jeg lagde. Og sannelig - jeg har blogget om dem også. Siden har jeg strikket mange Lerka-votter, og andre votter også, men det var i før-blogg-og-Ravelry-tider, den gang ingen engang tenkte på å ta bilder av det man strikket. For det var jo før-digital-foto-tider også, og hvert eneste bilde kostet mangfoldige kroner i film og fremkalling. Tok ikke bilder av strikking da, nei, uansett hvor fint det var.

Jeg har forresten strikket et par Lerka i moderne tidsalder også - de blogget jeg om her.


Både beltet og puta har jeg fortsatt, forresten. Beltet er i grunnen ganske fint. Og finner jeg igjen puta, skal jeg sannelig vise den frem her på bloggen. For selv om den er stygg, er det utrolig at jeg har sydd så mange forskjellige broderisting. Jeg blir nesten imponert bare jeg tenker på det.

Og bok-kopien, den har jeg slitt ut. Strikket sønder og sammen. Men boka, den fant jeg igjen på biblioteket. Og tenk, der kom jeg i prat med en håndarbeidsinteressert bibliotekar som fortalte at slike gamle bøker ble så sjelden lånt ut at de havnet gjerne på bibliotekets loppemarked for å få hylleplass til nyere og mer populære utgivelser. Jeg låner boka med ujevne mellomrom, for å holde den i gang.


 Det er snurrig å se forskjellen på bok-layouten før og nå.


Vantetips - - -


- - - og strikkepinnetips.

Boka finnes forresten på Ravelry også. Et av mønstrene derfra har til og med stått i det amerikanske bladet Interweave Knits. It's a small world.

Det er spennende med gamle strikkebøker!
Ha en finfin dag!

Red.: Du kan bla i boka her - den ligger på nasjonalbibliotekets sider.

5 kommentarer:

  1. Så interessant for meg som er glad i å strikke. Ja, hvem husker ikke håndarbeidstimene. Jeg strikka mine første selbuvotter på realskolen. De var blå og hvite, ble altfor store til meg, men far ville ha dem og slet dem ut. Han tok også over en genser som ble for stor for meg. Far var skredder og visste nok hvor mange arbeidstimer som var lagt ned.
    I går kveld var jeg på strikkekafe hos ei dame i bygda som har garnbutikk. Fikk fylt opp garnlageret og hadde en trivelig strikkekveld.

    God torsdag fra Ingunn

    SvarSlett
  2. Veldig, veldig moro å se! Dette er en skikkelig skatt! Et tips er at boka ligger elektronisk ute på nasjonalbibliotekets sider, der man kan lese om man surfer i Norge (har nosrk IPadresse).

    SvarSlett
  3. Gamle strikkebøker er skatter! Og votter er kjekt å strikke, de kan jo varieres i det uendelige.

    SvarSlett
  4. Mye spennende og interessant å finne i gamle strikkebøker også! Artig å se forskjellene på layout, ja :) De var nok ikke så opptatt av å finne gode, fine bakgrunner for bildene f.eks. på den tida. Da var det viktigste å få et godt bilde av f.eks. selve votten, ferdig med det.

    SvarSlett
  5. Den boka har jeg også! Fant den igjen for er par uker siden og gikk sporenstreks til innkjøp av svart og hvitt 2-tråds gammelserie, da med Lys og Skygge-vottene i tankene. Siden alle pinner var opptatt i andre strikketøy, har jeg ikke kommet i gang ennå, men boka ligger framme og minner meg på at jeg snart skal strikke fine svart-hvitt votter.

    SvarSlett