Mann- og konevotter...

Jeg fikk mitt førstefødte barn i 1990. Hele venninnegjengen fikk barn omtrent samtidig, til gjensidig hygge og nytte. Et av barna hadde noen utrolig søte, selbuinspirerte votter som hun hadde fått i gave - hvite med lyseblått mønster, såvidt jeg husker.

Jeg fant ikke noen oppskrift som lignet, så jeg lånte vottene og kopierte dem. Her er vottene jeg strikket dengang da - brukt av både Sønnen og Dattera sånn i 1-2-3-årsalderen omtrent. Strikket av restegarnslanter - derfor ble det en blå og en rød. Strikket i Peer Gynt, såvidt jeg husker. Jeg har tatt vare på dem i tilfelle jeg trengte et vottemønster en vakker dag.

Og en vakker dag gjorde jeg plutselig det. Den aller minste av alle Gemalens nieser fylte to år. Jeg vet ikke hva hun ønsket seg, men moren hennes ønsket henne selbuvotter. Så da kopierte jeg kopivottene. Det var et morsomt gjensyn. De ble ikke helt prikk like, men nesten. Jeg strikket etter mål, så vi får håpe de passer.

De nye vottene (de til høyre) er strikket i Hifa Ask - et veldig likandes garn, men du verden så vanskelig det er å strikke jevnt med sånt ullete ullgarn! Vottene er vasket og dampet, men enda ser de både humpete og dumpete ut. Vi får håper det jevner seg i bruk. Måtte de bli slitt sønder og sammen, ingen ting gleder en strikkers hjerte mer.

Strikker man til sånne søte, små hender, nytter det ikke med lange trådsprang som fingrene kan vikle seg fast i - så her ble det mye trådsnurr. Jeg tvinnet tråden for hver annen maske, faktisk, det var nok noe av grunnen til at de ble så ujevne.

Vottene måtte helst ikke være hvite, men ellers stod jeg fritt til å velge farger, sa moderen. Bunnfargen foran her er fra høstens plantefargereventyr. Og den er ikke hvit, bare så det er sagt.

Oppskrift: Telte meg frem på en gammel vott. Vrangborden er 36 masker, selve hånda er 44 masker.
Garn: Det grønne og røde er melert Hifa Ask, det lys grågrønne (bunnfargen) er også Hifa Ask, som jeg har plantefarget med kråkefot. Da jeg farget, syntes jeg fargen ble kjedelig - men den er jo nydelig som bunnfarge her. Mer kråkefot til neste år!
Pinner: 3 mm.

Her om dagen, da Tinka og jeg var på tur rett før snøen kom, fant jeg noen snurrige sopper - de var blå. Jeg har aldri sett blå sopp før. Blågrønn kragesopp heter den. Dessverre kan de ikke brukes til noe, hverken som mat eller til farging, men fine var de!

Ønsker deg en god dag!