På Bindifestivalur på Færøyene (1)...

Jeg har har hatt litt skrivesperre i det siste. Jeg har masse på hjertet, men noe blogging blir det visst ikke. Det har skjedd før, det går nok over.

Men jeg har lyst til å fortelle om strikkefestivalen på Færøyene, der vi var i midten av april. Jeg deler det opp i flere bolker, så kommer det litt etter hvert utover. Færøyene er jo en opplevelse i seg selv, og med strikkefestival på kjøpet, ble det en uforglemmelig opplevelse, et minne for livet.

Dette bildet er fra workshopen i plantefarging, som jeg deltok på. Og alle festivaler med respekt for seg selv har selvfølgelig festivalarmbånd!

Det er travelt på strikkefestival, så de fleste bildene ble tatt i hurten og sturten med min slitne iPhone5. Bildekvaliteten er derfor så som så - men det det er bedre med mobilbilder enn ingen bilder i det hele tatt, syns jeg, så vi får se litt stort på akkurat det. 

Her har vi noen færøyske strikkemønstre - dem var det massevis av, utrolig inspirerende. Dette er ferdigstrikk, det var det også mye av, flotte maskinstrikkede plagg i tradisjonelle mønstre og av høy kvalitet. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte meg en genser, for eksempel den til høyre her. Får vel strikke en selv da. 

Mer Færøyene i neste innlegg - to be continued.
Ha en riktig finfin 17. mai!

Hei der...

Denne bloggen har hatt ferie. Det har vært en travel vår, derfor ingen blogginnlegg på en stund. Jeg har vært på farten - en tur til Færøyene, en tur til Trondheim, litt hit og dit.

Og så er fargesesongen i full sving! 

Bildet her er fra en av årets første farginger - med marikåpe.

Men jeg har ikke strikket noe særlig. Jeg har betennelse i skulderen, men det går fremover, og planen min er å være god som ny igjen i juni. Da skal jeg strikke, veve og grave i jorda. Det blir bra!

Alt dette skal jeg blogge om, sånn litt etter litt, er planen.

Og i morgen starter sesongen på andelslandbruket.

Vi snakkes/leses!

Ha en finfin pinse og 17. mai!

Svært, grønt...

Det er stille her på bloggen for tiden. Følg meg gjerne på Instagram, der er jeg mer oppdatert. ASALMANAKK heter jeg der.

For to og et halvt år siden strikket jeg et skjerf til Dattera - et digert, glattstrikket skjerf i fnugglett alpakka. Det var utrooolig langtekkelig å strikke, men resultatet ble bra. Dattera har brukt skjerfet sitt mye - hun har det i hvert fall på seg nesten hver gang hun kommer hjemom. 

Skjerfet er kjempestort - 60 cm bredt og nesten to meter langt - og kan brukes som både skjerf, sjal og nesten som et lite pledd når du er på farten. Veldig godt og varmt er det også. Jeg ville også ha et sånt skjerf! 

Det tok sin tid, men nå har jeg også et kjempeskjerf i fnugglett Faerytale. Jeg har strikket skjerf til Dattera i alle gråtonene av Faerytale, og jeg har en hel drøss med grå skjerf fra før selv også, så det måtte bli en annen farge denne gangen. Grønt, såklart! Jeg trengte et stort, grønt skjerf. Fargevalg er vanskelig, men etter å ha prøvd alle fargene av Faerytale opp mot ansiktet i et mørkt butikklokale, ble det denne mørkegrønne fargen. Dattera stilte velvillig som modell i bytte mot at jeg kjørte henne til Flytoget en gang hun var på farten ut i verden. Bildet er fra koselige Garcon på Lillestrøm stasjon, et fint sted å spise frokost før man reiser. Litt rødt i begge ender setter farge på tilværelsen.

Garn: Faerytale fra Du Store Alpakka, det gikk med fire nøster mørkegrønn #761 og ett nøste rødt #711. Veldig holdbart og fint garn - en favoritt! 

Oppskrift: Samme som sist (se link øverst i innlegget) - legg opp 94 masker og strikk glattstrikk frem og tilbake så lenge garnet holder. Advarsel: Langdrygt strikketøy, anbefales kun til tålmodige sjeler eller folk som er veldig trøtte i hodet og vil ha et helt hjernedødt strikketøy.

Pinner: 5 mm.

Det enkle er ofte det beste, i hvert fall når det gjelder skjerf. Kunne godt tenkt meg et i koksgrått også. Og et i blått. Men det får bli et annet år - når jeg har glemt hvor utrooolig kjedelig det var å strikke.

Her er det vinter og vår om hverandre. Da jeg skrev dette innlegget, på torsdag, skinte sola mens det snødde både oppover og nedover. Men før eller siden blir det ordentlig vår, det er jeg sikker på. Ha en finfin dag og en riktig god helg!

Påske-gult...

Farger du med kvist og kvas fra norsk natur, blir det mye gult. Omtrent sånn:

Et lite utvalg av prøvelappene mine, som jeg skrev om her. Fargegjengivelsen er dessverre litt dårlig - det er akkurat som om de gule fargene slår hverandre i hjel. Ikke ville det bli skarpt heller. Men uansett - gult er kult, og her har vi mer og mindre vellykkede varianter av gult fra blomster og lyng hovedsakelig. 

For å være mer nøyaktig: Reinfann, gullris, perikum, ryllik, marikåpe, blåbærlyng, røsslyng, gurkemeie og te - litt hulter til bulter. Jeg planlegger også å farge med løkskall, men det tar litt tid å samle opp tilstrekkelig mengde. Og snart er det vår, da står bjørkeløv for tur. Pluss mer lyng. Den aller fineste gulfargen har jeg fått fra røsslyng om høsten - av det grønne idet de rosa blomstene springer ut. Det ble en vakker, dyp gulfarge som jeg kunne tenke meg mer av. Men kanskje det er noe fart i lyngen om våren også? Jeg lar intet være uprøvd.

Riktig god påske! 

Påske-Sola...

Ting blir ikke alltid som man har tenkt. Det gjelder spesielt for strikking, i hvert fall for meg.
I fjor ville jeg strikke en Vanja-kofte - Blomsterkrøll. Jeg kjøpte garn og satte lystelig i gang. Men fargene fungerte ikke helt som jeg hadde tenkt, kontrasten ble for liten, det fine mønsteret kom ikke ordentlig frem. 

- Søren og, tenkte jeg, jeg strikker noe annet av garnet i stedet. Jeg var litt sliten akkurat da, og orket ikke lage noe med så mye mønster på. - Mønster kun øverst, bestemte jeg meg for. Fant en oppskrift som så grei ut i hurten og sturten i Kofteboken. Jeg har aldri sett kofta i levende live, men den så enkel ut. 

- Denne strikker jeg fort, tenkte jeg. Det tenker jeg alltid. Noen lærer aldri...

Kofta i oppskriften er strikket i lyse pasteller, min ble i dempede gråtoner. Jeg hadde grått og lysegrått fra kofta som ikke ble noe av, resten av fargene hadde jeg fra før. Jeg flyttet fargene litt rundt og gjorde om litt på mønsteret, men jeg husker ikke helt hva og hvordan sånn i farten.

Jeg begynte for nøyaktig ett år siden. Kofta ble kjapt strikket ferdig i påsken - - - og så ble den liggende.

I fjor sommer tok jeg meg selv i nakken og festet trådene, og utpå høsten strikket jeg knappestolper og halskant. Da manglet bare knapper og bånd - - -

Det fikset jeg her om dagen. Kofta som skulle strikkes "fort" tok nesten et år, men nå er den ferdig! 

Å sy i knapper er ganske kjedelig, så denne gangen testet jeg ut en metode jeg lærte av Ellen på Sjølingstad på Strikkedagene i fjor høst:

Knapper på en snor! Utrolig fiffig - og det foregår omtrent sånn: 
Først fingerhekler du en snor med to tråder. Jeg har ikke fingerheklet siden jeg gikk i småskolen, men det er som å sykle - man glemmer det aldri. Så måler du nøyaktig ut hvor knappene skal sitte og trykker hempa på knappen gjennom knappestolpen. Så knyter du en knute øverst, trer snora gjennom knappene og avslutter med en knute nederst. Når kofta blir utslitt en gang i fremtiden, er det bare å klippe av og dra ut snora, og vips, så er knappene klare til gjenbruk, aldeles uten sprettekniv.

Oppskrift: Sola fra Kofteboken, side 135. Det er Husflidens oppskrift nr. 236, som kom ut i 1962. 
Garn: Rauma Tumi (50% ull, 50% alpakka) i seks farger, detaljer på Ravelry.
Pinner: 3 mm hele veien.
Knapper fra Husfliden på Strømmen.
Bånd kjøpt på nettet, husker ikke hvor.

Ha en riktig fin palme-helg!

Strikketreff med mer...

I helgen var jeg på strikketreff i Oslo. Det er en årlig foreteelse, men det er første gang jeg var med. Utrolig hyggelig - med 150 strikkenerder samlet under ett tak en hel helg til ende.

Men tenk, så glemte jeg nesten helt å ta bilder! Sånn kan det gå når man har det moro. Men jeg fikk i hvert fall tatt ett av mine gode strikkevenninner Ingvild, Berit og Liv. Her er det koftestrikking på høyt nivå. Ingvild og Liv strikker Seterkoften til Wenche Roald - den skal jeg også strikke etter hvert, og Berit strikker en fantastisk knallgrønn kofte fra Koftefest-boka til Vanja og Tone. 

Et av innslagene på treffet var foredrag med Arne og Carlos. De er så utrolig underholdende, men bildene mine ble dessverre ubrukelig uskarpe fordi jeg lo så mye. Får du sjansen til å høre dem - gjør det! Bra for lattermusklene :-) 

Det er så mange flinke folk og så mange inspirerende strikketøy å se på sånne treff - man blir jo aldeles overinspirert. Denne gangen ble jeg overinspirert til å bli med på en påske-samstrikk der vi skal strikke Siri-jakka. Jeg har jo strikket jakka før, for et par år siden, men siden den er mitt desidert mest brukte strikkeplagg gjennom tidene, er den snart utslitt. Skulle jeg lagd en Annepålandets Ti-på-topp-liste, ville Siri-jakka stått øverst. Jeg bruker den nesten hver dag. En dag jeg satt og strikket på en annen jakke, kommenterte den meget praktiske Dattera: - Hvorfor strikker du deg flere jakker, mamma, du bruker jo bare den sorte uansett!

Jaja. Her er i hvert fall Siri #1 fra 2014. Den neste blir i grå pelsull. jeg har garnet liggende. Eneste ulempen med å bli med på denne samstrikken, er at jeg allerede har diverse andre jakker på pinnene. Så nå strikker jeg jakker så flisa fyker for å bli ferdig til påske. Forhåpentligvis dukker de opp - i ferdig tilstand - her på bloggen etter hvert. 

Vi har et aldeles vidunderlig vårvær for tiden. Mens andre viser bilder av snøklokker og blåveis, ligger snøen fortsatt her hos oss. Men den tiner litt etter litt - det sildrer og renner overalt, og snart blir det vel bart her og. Ha en finfin vårdag!

A propos plantefarget garn...

Ja, det blir mye snakk om plantefarging her... Dere får ha meg unnskyldt, men jeg er jo litt hekta, som dere skjønner. Men her kommer litt strikking også:

Dette er vottene "Fuglesang". Det er flinke Wenche Roald som har laget mønsteret - hun har skrevet om det her, og du kan kjøpe oppskriften her. Vottene er en del av Pinneguri/Ann Myhres #restefest2016 på Instagram, for de som er der. Det ligger en hel drøss med votter i flotte fargekombinasjoner på #vottenefuglesang. De dukker også opp på Ravelry.

Her ble det masse linker, gitt - ikke alle er like interessert i det. Så her kommer de harde fakta:

Oppskrift: "Fuglesang" av Wenche Roald.
Pinner: 3 mm.
Garn: Hifa Ask som jeg har plantefarget.
Brun = marikåpe
Lysegul/bunnfarge = rogn
Gul = gurkemeie+kaffe
Rødorange = kochenille mm
Rustrød = krapp
Rustbrun = krapp
Vurdering: Veldig likandes votter! Morsomme og raske å strikke. Mine ble litt brede, men de sitter likevel veldig godt på hånda. Jeg strikket vrangbord i stedet for mansjett, som det står i oppskriften. Men mansjetten er veldig fin, så jeg angrer litt på det. Jeg har veldig lyst til å strikke et par til - grønne! - om tiden strekker til. Prioriteringer, prioriteringer......

Beklager dårlig bildekvalitet - det blir fort litt uskarpt med mobilbilder i vintermørket. Men men. Noen kjenner kanskje bildene igjen fra Instagram. Der heter jeg asalmanakk - følg meg gjerne! Bildene er litt mer oppdatert der enn her på bloggen, som stadig ligger litt etter skjema.

Hils på Nøstet! Garnet her er farget med -
Rødorange = kochenille mm
Brunt = Islandslav
Lysebrunt/muldvarpgrå = avokado
Mørkebrunt = granskjegg

Man lærer så mangt mens man farger. Hobbybotanikeren i meg får virkelig kjørt seg. Islandslav, for eksempel, har jeg aldri lagt merke til før, før jeg begynte å endevende skogen etter fargeemner. Du kan lese mer om det her. Det er en gammel medisinplante - nesten alle planter er visst det, når man begynner å undersøke nærmere. Utrolig hva folk stappet i seg før i tiden. Islandslav kan brukes for/mot omtrent alt: 

Tørrhoste, forkjølelse, bronkitt, sår hals, betente slimhinner, luftrørskatarr, kikhoste, astma, tuberkulose, struma, fordøyelsesproblemer, magekatarr, irritabel tykktarm, magesår, sår på tolvfingertarmen, innvollsorm, matforgiftning, anoreksi, nyre- og blæreproblemer, spenningshodepine, migrene, kreft, HIV-infeksjon, byller, saktegroende sår og hudplager.

Ja, jeg har bare googlet det jeg, altså, jeg kan ikke gå god for noe av dette. Så skulle du få struma eller sår på tolvfingertarmen og inntak av islandslav ikke virker, så skyld ikke på meg!

Men islandslav er sannelig en interessant plante - hør bare: 
Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær, og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. At laven var verdifull, vises ved at det var mulig å få en tønne rug for to tønner sammenklemt lav. Islandslav kunne være en god erstatning for bark i brøddeigen. (Kilde)

Ja, faktisk tror jeg nok jeg ville foretrukket brød med lav i i stedet for barkebrød i nødens stund - det høres liksom litt lettere fordøyelig ut. Og i Tyskland er islandslaven godkjent som appetittstimulerende middel, pga innholdet av bitterstoffer.

På toppen av det hele - den kan brukes til å farge garn med! Snakk om vidunderplante. Og jeg har ikke visst om den engang, bare tråkket den ned, før jeg begynte med plantefarging. Du snakker om.

Ja, det glemte jeg å si: Den vokser ofte sammen med kråkefot - som også kan brukes til plantefarging. Men nå skal jeg gi meg :-)

Jaja, det var alt for i dag. Man lærer så lenge man lever. Ha en fin dag!

På kvinnedagen...

Hurra for kvinnedagen, og hurra for alle sterke kvinner som har gått foran og brøytet vei! Det skal vi være takknemlige for. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi får et likestilt samfunn, så det er bare å stå på.

Jeg gjenbruker et bilde fra denne bloggens barndom. Gode, gamle hønsestrikkvotter, som forlengst er utslitt. Jeg var glad i de vottene, de var perfekte til snømåking. Snart på tide å strikke seg noen nye, kanskje.

Jeg er født på selveste kvinnedagen, jeg. Det er en fin dag å ha bursdag på! Jeg er ikke så veldig glad i bursdager egentlig, jeg liker hverdager best. Men bursdager er også fint. 55 år fyller jeg, om jeg ikke husker helt feil. I slekta mi har vi bursdager på mange store dager - både 17. mai, skuddårsdagen - og kvinnedagen. Her har vi en fornøyd garnfarger som prøver å sortere garnet sitt. Og nå skal jeg feire kvinnedag og bursdag. Ha en finfin dag!

Fargeprøver...

Hvordan holde orden på alt garnet man farger??

Etter hvert som man farger en del, blir det mye å holde styr på. For hva gjorde man egentlig? Hva var lurt, og hva var ikke fullt så lurt? Hvordan fikk man den klare, fine gule? Hvorfor ble noen brune finere enn de andre? Hvordan fikk man den dypeste røde? Hva vil jeg prøve igjen til neste år - og hva skal jeg i hvert fall ikke kaste bort mer tid på?

For å holde et snev av oversikt, fører jeg loggbok. Der noterer jeg stikkord etter hvert - som hvor og når jeg fant de forskjellige plantene, hvilken oppskrift jeg brukte, hva jeg beiset med, hvor lenge garnet lå i badet, eventuell etterbehandling og erfaringer underveis. Farger man mye samtidig, er det fort gjort å gå i surr, så noen stikkord er lurt, har det vist seg.

Jeg tar vare på en garnstubb fra alle fargingene jeg gjør og setter dem i en perm, som et fargekart. Hvis jeg for eksempel vil strikke meg en fanakofte i mørkebrunt og hvitt, og det vil jeg jo, kan jeg ta en titt på fargeprøvene og se hvilken brunfarge som ble finest (det ble marikåpe), og så farge mer av det til neste år. Og så kan jeg følge med på hvordan fargene utvikler seg over tid. Det er jo som kjent ikke alt som er like lysekte. Blåbær-garnet jeg farget i fjor, for eksempel, går mot brunt nå. 

På bildet ser du prøvelappene mine. Veldig smart, har det vist seg - her kan jeg plukke og prøve fargene mot hverandre og se hvordan de oppfører seg sammen. Det er så morsomt å leke med farger - det er som å være barn igjen og få nye fargestifter. Jeg har forresten farget mer enn dette, jeg er ikke helt ajour med lappene enda. 

Og skulle jeg gå lei av fargingen, kan jeg jo lage meg et lappeteppe av prøvelappene - det kaller jeg fornuftig gjenbruk. Men jeg går nok ikke lei.

Ønsker deg en fin og fargerik ny uke!

Og mens vi snakker om votter...

Etter at jeg hadde strikket Nördic Knittings Mysteriemössan, fikk jeg lyst på et par votter også, jeg syns mønsteret var så fint. Så da strikket jeg det:

Jeg brukte bordene fra lua og sånn omtrent maskeantallet fra vottene i forrige innlegg. Vottene er strikket på pinner 2,5 mm i rester av Shetland Spindrift, ni forskjellige farger. Mer detaljer på Ravelry. 

Akkurat som på vottene i forrige innlegg, flettet jeg en snor av trådendene til å henge opp vottene i. Selve votten starter med en rullekant - dvs 4-5 omganger rett-/glattstrikk, og en latvisk flette.

Votter og lue i kor. Lue ser litt rar ut her, men det er fordi den er brettet dobbel...

Og plutselig hadde jeg strikket en hel drøss med votter i grønt og rødt. Jeg har blitt helt fasinert av denne fargeskalaen i vinter. 

Den lyser litt opp i vintermørket. Det er jo godt, selv om vi går mot lysere tider.
Ønsker deg en lys og fin søndag!