Som en garn-nerd ser det...

Lace

Sock / Fingering

Sport

DK

Worsted

Aran

Chunky

Garntabell

Vis meg sokkeskuffen din...

Hva med en liten gjettekonkurranse på mandagskvelden, folkens?

Tema er "Vis meg sokkeskuffen din og jeg skal si deg hvem du er".

Sokkeskuffer kan være ganske avslørende, har du tenkt over det? Her er noen eksempler:

Bildekvaliteten ble litt dårlig i Photoscape, men vi prøver likevel. Kan du gjette hvilken skuff som tilhører:

a) Ung Dame på farten,
b) Ung Mann som har flyttet hjemmefra,
c) Seriøs Bankmann, og
d) Strikkegal Dame?

Det er ikke så ofte dere får se Hemma hos-bilder hos Annepålandet, men her har vi altså kommet ut av skuffen. Forbausende ryddige skuffer, om jeg må få si det selv. Dessverre er de ikke representative for resten av herligheten her hjemme...

Kom igjen, lukk opp skuffen og vis frem du også! Noe må vi jo finne på i disse agurktider, vi som ikke har agurker også.

Ha en strålende aften!

Hagevandring...

Jeg bor litt oppe i høyden. Sommeren kommer senere her enn i lavereliggende strøk. 

Syrin og anemoner blomstrer senere - til gjengjeld varer de lenger. Det er helt greit for meg.

God søndagskveld!

Socks Of Many Colors...

Hva skal vi si om disse sokkene da?

Jeg tenkte at hvis jeg først skulle strikke stygge sokker, så skulle de være skikkelig stygge. Så jeg rasket sammen diverse slanter som ikke passet særlig bra sammen. Minste felles multiplum for disse er at de inneholder større eller mindre mengder orange. Så skulle man jo tro at sokkene ble orange, men det ble de ikke - her er alle farger representert - rødt og blått, gult og grønt, lilla og rosa, hvitt og svart, grått, brunt, turkis, mintgrønt - og orange. Spennende å se underveis hva som skjer med fargene når man strikker sånne sokker. De ble ikke så stygge som jeg hadde trodd heller, mer.. eh... interessante. Jeg syns faktisk de ble ganske fine. Styggfine, er det noe som heter det?

Idéen fikk jeg her. Jeg fant syv forskjellige slanter i mine gjemmer. En av dem måtte jeg plukke vekk, det ble for gildt. Du kan sikkert se hvem som skiller seg ut her. Så ble det seks ulike garn. Jeg strikket fem omganger med hver farge, og hver gang jeg byttet garn, strikket jeg ti masker med begge fargene. Etterpå kunne jeg klippe av trådendene - og null tråder å feste. Snedig!

Jeg la opp 64 m på p 2,5, vrangbord 1r 1vr, ellers helt vanlige sokker slik jeg pleier å strikke. Det gikk med 80 gram garn. På Ravelry kan du se hvilke garn som er med. Syns de ble fine, jeg!

Sokkene er oppkalt etter Dolly Partons "Coat Of Many Colors", som igjen er kalt opp etter bibelhistorien. Og selvfølgelig fikk jeg garn til overs, så nå må jeg finne andre fargekombinasjoner. Ble visst litt hekta på slantesokker, merker jeg. Så har du sokkegarnsrester du vet du aldri kommer til å bruke opp, er det bare å ekspedere dem hitover, jeg tar imot med åpne armer!

Ha en riktig fin og fargerik lørdag!

Fiin frokost...

Som oftest spiser jeg frokost alene - müssli med yoghurt, pluss det kjøleskapet måtte ha å by på av frukt eller bær.

Men noen ganger lager Dattera og jeg Fiin Frokost. Pannekaker med grovt mel og mye snadder i, fruktsalat, grønn te, nypresset juice og avisen. Det er ikke så ofte vi har tid til det. Det er det som er så fint med Fiin Frokost. Dattera bor hjemme denne sommeren. Men til høsten flytter hun igjen og blir student. Så det gjelder å benytte anledningen mens den er der.

Ha en riktig fin fredag!

Strikketreff...

Sist helg var jeg på strikketreff hos Projo på Skarnes. Det var en trivelig helg!
30-40 glade strikkedamer, inspirerende foredrag, strikkeprat, garn i lange baner, nydelig mat og hyggelig selskap, det må jo bli en suksess. Treffet var på Solbakken Folkehøgskole, akkurat som i fjor.

Johanne Ländin holdt foredrag om svenske strikketradisjoner. Ikke bare svenske forresten, her var det inspirasjon fra mange land. Utrolig inspirerende! Les mer om Johannes strikking på bloggen hennes her.

Ja, vi ble så inspirerte at vi løp av sted så snart Projo åpnet butikkdørene og kjøpte garn og oppskrifter til Johannes fine votter og luer. Du kan se noen av dem her. Et besøk i Projos burikk anbefales på det varmeste. Her er det massevis av  garn i flotte kvaliteter og vakre/sprelske/fine farger du ikke får andre steder.

Noen satte i gang og strikke med en gang. Dette er Beates fargerike Peace & Love-vott. Den står høyt opp på strikkelista mi også.

The Projo Sisters, May Lis og Anne-Mari, sto bak arrangementet. Vel blåst, damer, og takk!

RØDT prosjekt #9 - For et varmt hjerte...

Mitt dyrebare gavegarn måtte jo brukes til noe fint.
Jeg vet ikke så mye om dette garnet, det kom uten etikett. Dattera kjøpte det på markedet i fjellandsbyen Chinchero i Peru, som ligger 3762 moh. Der kunne de fortelle at det var håndspunnet  "adult alpakka", håndfarget med rødfarge fra sopp, eller var det lus?, fra kaktusene som vokste der. Det er to-tråders, løst spunnet. Til tross for at babyalpakka er kjent for å være den mykeste kvaliteten, er dette garnet både mykere og lettere enn alpakkaen vi får her hjemme. Det er virkelig fjærlett.

Ett nøste, 28 gram, holdt akkurat til ett par pulsvarmere. Det ble nøyaktig en meter til overs. Oppskriften fant jeg i denne boka - "Virka muddar!" av Maria Gullberg. Boka fant jeg i en Hemsjöjd-butikk i Göteborg for flere år siden, nå er den visst utsolgt fra forlaget. Synd - for det er en flott bok.

Modellen heter ZickZack. Jeg heklet med færre masker (55 masker) og tykkere nål (nr 2,5) enn i oppskriften. Vær oppmerksom på at svenske hekleoppskrifter av og til opererer med Boye heklenåler, som har andre nummer/størrelser enn det som er vanlig (eksempelvis er Boye nr 2 lik "vanlig" heklenål nr 2,5). Ganske fiffig siksakeffekt, syns jeg.

Det er viktig å holde seg varm om pulsen! I diktet "Pulsvotter" sier Hans Børli blant annet at "...årene ligger grunt under huden på innsiden av magre håndledd, blodet kjølnes og strømmer kaldt tilbake til hjertet...". Kalde hjerter vil vi ikke ha, så jeg slår et slag for pulsvarmere!

Dattera så ikke så mange alpakkaer på sin vandring i fjellene i Peru, hun så mest sauer og lamaer. Alpakkaene levde visst enda høyere opp. På Du Store Alpakka sine nettider kan du lese mer om alpakka - et fiber så eksklusivt at det kun var forbeholdt inkakongene i Peru. Alpakkaplagg var for de utvalgte. Og jeg føler meg unektelig litt utvalgt, i mine blodrøde, håndspunnede, håndfargede muddar, med garn importert spesielt til meg, handmade by me. Noen plagg blir man litt ekstra glad i. Sitter som støpt, varme, myke og deilige. Fornøyd!

Og dette var #9 i mitt røde prosjekt. Og NÅ drar jeg på strikketreff!
Måtte solen skinne på oss alle - enten vi er her eller der!

RØDT prosjekt #8 - Sokker i solnedgang...

Helt vanlige, røde sokker, strikket av ensfarget Sisu og flerfarget Fabel, 85 gram. Strikket på pinner 2,5, med 64 masker, forsterket hæl og stjernetå. Vrangbord 2r 2vr, forskjøvet med 1 m for hver 4. omg. Dette gir, forbausende nok, mer elastiske sokker. Dette er sånne sokker jeg bruker rett i joggeskoa store deler av året - de tåler en støyt. Her er de fotografert i hagen i solnedgangen.

Og stort mer er det ikke å si om den saken - annet enn at Annepålandet burde ha klippet plenen. Forlengst. Men nå drar jeg på strikketreff istedet - god helg, godtfolk!

Ikke mye strikking..

Ikke mye strikking å vise frem på bloggen her for tiden.
Jeg strikker på mange forskjellige ting, men ingen ting blir ferdig...

Jeg gikk løs på Fabel-garnet mitt. Turkis er fint, men det turkise Fabel-garnet er helt gyselig. Hvem i all verden kan komme på å blande meter på meter med hudfarget garn inn i det fine turkise?? Vedkommende må jo være totalt fargeblind. Jeg hadde nesten strikket ferdig et par sokker - parallelt, festet tråder og alt - da jeg innså at jeg aldri kom til å bruke så stygge sokker. Jeg er ganske nøye - det må være brukandes, praktisk og pent. Ellers rekker jeg det opp. Jeg strikker ikke for skuffen. Så sokkene ble rekket opp med hård hånd i nattens mulm og mørke. Grusomt og nådeløst.

Jaja, jeg får nok holde meg til det røde prosjektet mitt. Jeg har mer hellet med meg der - selv om det er lenge mellom hver gang noe blir ferdig. Har startet rent for mange prosjekter - nå får jeg konsentrere meg om å gjøre dem ferdig...

Ønsker deg en riktig fin dag!

Enda en gave...

Jeg fikk enda en gave da Dattera kom hjem - et vevd sjamanbånd fra Peru. Gøy for meg som vever bånd selv! Dattera visste ikke helt hva slags vev det var vevd på, men lurte på om det kunne være en slags brikkevev. Og det er slett ikke usannsynlig - akkurat som i brikkevev er det renningen som danner mønsteret på båndet, mens innslaget (tråden man vever med) bare kan ses som en jarekant langs siden. Båndet er bare ca en halv cm bredt, med hvite glassperler på.

I følge Dattera er de nokså spirituelle i Peru. Dette båndet bringer hell og lykke på reisen. Nå er jeg jo en stuegris, og ikke så ofte på reisefot, men til helgen skal jeg på strikketreff hos Projo, og da satser jeg på at båndet bringer meg hell og lykke så jeg kommer helskinnet frem og tilbake.

Ønsker deg en finfin uke!