Snart er det jul igjen...

Etter utallige oppfordringer kjører vi i gang med Julegave-samstrikk i 2011 også!

Dette er KAL-en uten kontroll og regler – kun ment til egen hygge og nytte.
Hvis du satt der i desember og strikket julegaver så flisene føyk, mens du tenkte at ”hvorfor i all verden begynte jeg ikke litt før” - ja, da er dette kanskje noe for deg.

Det foregår sånn:
Meld deg på i kommentarfeltet til dette innlegget.
Hver måned – hvis du har tid og lyst – strikker du én (eller flere) julegaver.
Hvis du vil, kan du poste det i eget innlegg i slutten av hver måned – bruk gjerne logoen her.
Og vips – når desember kommer, har du allerede raggsokker til far, tovavotter til mor, og to par strømper til bittelille bror – og kan lene deg tilbake og spise marsipan og drikke gløgg med hendene i fanget i hele desember. (Vel, det var ikke helt slik det fungerte i 2010, men nesten).

Jeg planlegger å poste mitt innlegg i slutten av hver måned, og hvis du vil, kan du legge inn en kommentar til det. Utover dette er det ingen innrapportering eller felles posting av innlegg. Meget enkelt og ukomplissert – både for deg og for meg  :-)

Bli med da vel!

#5/365 - Juletrær 2011?

Det snør, det snør, tidelibom. Her mangler bare noen A&C julekuler for å gjøre julestemningen komplett.
De ivrigste kan forresten melde seg på en KAL for 55 julekuler i 2011 her. Det blir helt sikkert fint i desember.
Bildet er fra dagens tur i skumringen. Tinka nølte da vi gikk innover i skogen - her bor sikkert tusser og troll mellom granene.

Life is what happens to you while you're busy making other plans...

Livet farer forbi i racerfart, det gjelder å leve i nuet! Inspirert av Clara og mange andre vil jeg begynne å poste ett bilde hver dag - fra hverdagen. Når man har kameraet med i lomma, ser man verden med nye øyne. De fleste bildene vil nok bli tatt med den lille Ixusen, som jeg oftest har med meg rundt omkring, det gjelder bare å bli flinkere til å bruke den. Snapshots fra hverdagen er hva jeg vil ta. Så kan jeg bruke bloggen som en dagbok, og når jeg tenker, som vi ofte gjør, at "det skjer ikke så mye i livet mitt", så kan jeg bla bakover og se at det skjedde litt allikevel - en rekke små, dagligdagse ting som lagt etter hverandre blir en uke, en måned, et år, et liv.

Her er dagens bilde, fra dag #4 i 2011:

Den bitende kulda har endelig sluppet taket, og det har begynt å snø i stedet. Tinka har vært på tur i nysnøen, og ser ut som en liten snømann. Dette er en helt spesiell vinter - snøen har ligget siden tidlig i november, ikke så mye, men jevnt hvitt og vakkert.

Headingen er et sitat av John Lennon.

Kaker fra i fjor...

Oppgjørets time har kommet. Årsoppgjørets, altså.

I mitt tidligere liv levde jeg blant annet av å lage årsrapporter. Januar var tiden for å dokumentere fjorårets innsats i diagrammer, ord og bilder. Gjerne kakediagrammer. Her kommer kakene fra i fjor - strikkeåret 2010s hvem-hva-hvor. Eller med andre ord Annepålandets strikkeri i 2010.

Her er bilder av alt jeg strikket i 2010 - 78 prosjekter i alt. Det ser mye ut, men det er ikke noe rekordår - jeg strikket mer i 2009. Til dette gikk det med ca 7,5 kg garn, eller 7481 gram, for å være helt nøyaktig. I snitt blir det seks og et halvt prosjekt i måneden, med en snittvekt på 95 gram. Omregnet til sokkeekvivalenter tilsvarer det tretten sokker pr mnd. Og et par lange sokker veier omtrent 95 gram. For 2010 ble det store sokkeåret, ingen tvil om det.

Men jeg strikket ikke bare sokker i 2010, selv om det ble 30 par, eller 38 prosent, godt over en tredjedel av produksjonen. (Tallet 30 betyr forresten 30 par sokker).

"Håndplagg" er votter, vanter og alle varianter av pulsvarmere. Snurrig nok strikket jeg 0 par vanter i 2010, og så jeg som er så glad i vanter! "Hodeplagg" er luer og ørevarmere. Jeg strikker vanligvis mange ørevarmere, men i 2010 ble det kun én, resten er luer.

De eneste som har fått genser i år, er Tinka og meg. Til gjengjeld er vi veldig fornøyde med genserne våre, begge to, og bruker dem hele tiden. Jakker: 0. Statistikk er nyttig - jeg ble litt overrasket over at jeg hadde strikket så få ordentlige plagg, men sånn er det altså, tallenes tale er klar.

Hvem strikket jeg så til i 2010?

Ooops, ingen tvil om at det var jeg som stakk av med kaka i 2010, sånn i all beskjedenhet - nesten halve kaka faktisk. Sønnen hjalp meg med kakepynten og lo godt da han så denne. Det taler til min fordel at det var så mye til andre her også - jeg var ikke klar over at det var såpass før vareopptellingen startet, det kan jeg blant annet takke Julegave-KAL-en for.

Dattera har pleid å komme bedre ut, det må være alle sokkene som har skylda, ettersom veldig mange av dem har havnet i min egen sokkeskuff (før jeg begynte å strikke sokker, hadde jeg ikke engang en egen sokkeskuff, men det tvang seg frem). Sønnen har stort sett fått luer, mens den stakkars Mannen ikke har fått noen ting - selv den lille sorte hunden kom bedre ut enn ham med den ene genseren sin. På den annen side - han har ikke strikket noe til meg heller, så det går opp i opp.

De siste årene har grått vært den store vinneren i strikkekurven - og jeg trodde at jeg hadde strikket mest grått i 2010 også, med rødt hakk i hel. Men jeg tok feil, tallenes tale er klar. (Jeg har telt antall prosjekter, og ikke antall gram garn i de enkelte fargene - for da hadde resultatet muligens blitt annerledes). Uansett, blått vant i fjor - med over 25 prosent, grått på andreplass, rødt og hvitt på delt tredje. Rosa kom også overraskende heldig ut. Årets store taper er gult, med 0 prosjekter. Også gult som er så kult da.

I 2010 var det strikking som gjaldt. Jeg er ellers veldig glad i å hekle, men det ble det tynt med. Jeg har også pleid å hakke og pjone litt, men her ble det kun én stakkars hakket hals. Hele 90 prosent strikking i 2010, faktisk.

Årets vinner
ble sokker. Hvis noen hadde fortalt meg i begynnelsen av året at jeg skulle strikke 30 par sokker, ville jeg vel trodd de var spenna gærne. Men tallenes tale er klar. Rekorden blir nok stående - den får jeg nok problemer med å slå. Ikke alle sokkene inngår i 52-par-plønsjen på Ravelry, for den startet ikke før 1. juni.

T.v.: Sokke-kake

Årets taper
Sjal ble en taper i 2010 - jeg meldte meg på 10-sjal-i-2010 på Ravelry, men tuslet ut med halen mellom beina etter en stund. Jeg bruker ikke mye sjal og har kommet til at jeg liker reale skjerf og halser bedre. Men det er jo så utrolig mange vakre sjal som bare venter på å bli strikket, så jeg får komme tilbake til saken ved en senere anledning.
Grytekluter ble det heller ikke mange av i 2010 - bare fire stk.

Mest på catwalken
i 2010 var Dattera. Hun stilte velvillig opp, både som modell og med oppmuntrende tilrop generelt, jeg hadde ikke greid meg uten. Tusen takk!

Samstrikk
dukket opp som et fint, nytt ord i 2010. Kanskje sier det litt om den norske folkesjela at til tross for vår rike strikketradisjon, har vi ikke hatt noe norsk ord for det å strikke sammen - bortsett fra syklubb da. I stedet har vi brukt Knitalong, eller KAL, eller bare along. Men gamle vaner er vonde å vende. I 2010 deltok jeg i mange samstrikk, blant annet:

10 sjal i 2010 på Ravelry- hvor jeg brøyt før halvgått løp (se "Årets taper").
52 par sokker IV på Ravelry - hvor vi skal strikke 52 par sokker på 52 uker, fra 1. juni 2010 til 31. mai 2011. Foreløpig har jeg strikket 24 par, pluss diverse UFO-par da, men de inngår ikke i vareopptellingen. Det betyr at det kan bli hektisk mot slutten.
Julegave-alongen - i regi av Sylvia og meg selv. En ganske avslappet og regelfri along, der målet var å strikke en julegave pr mnd for å unngå stresset i desember. Jeg strikket en julegave pr mnd, men det ble stress mot jul allikevel.
Kirsten Kapurs Mystery Sock i oktober. Jeg var med for andre gang, og håper det blir en tradisjon. (Og det er mine sokker som er på det første bildet - hurra).
Jeg har vært med på flere enkelt-alonger, men er ikke ferdig, og dermed kommer de ikke med i vareopptellingen.

Lærte jeg noe nytt i 2010? Ikke som jeg kan huske i farten, men det gjorde jeg helt sikkert.
For den som anser seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig!

Og dett var dett.

PS: Det burde vært et avsnitt om Bloggen her også, for den har vært en viktig del av strikkeåret 2010. Men det kommer en annen dag. Hej då!

Bildecollagene er lagd i Shape Collage og diagrammene i Excel.

Ubrukt...

Nytt år – nye muligheter! Helt ubrukt. Blanke ark og fargestifter, det er bare å sette i gang!

Du trodde kanskje dette var meg – i ny og bedre utgave i det nye året, 30 år yngre, 20 kilo lettere og veldig mye blondere? Feil. Bildet har jeg tyvlånt fra knitty, og dette er Beatnik-genseren, som jeg driver og strikker til Dattera nå. Dattera ville ha en lengre, mindre ettersittende og rettere utgave, og det tror jeg blir fint. Originalen er strikket av et ikke-ullgarn, som jeg aldri har hørt om før, mens jeg strikker i deilig, myk, 100% merinoull fra Abuelita/Pickles. Tror det blir bra, jeg. Etter hvert.

Planen er å få genseren ferdig fortere enn svint – mens det enda er kaldt og behov for tykke ullgensere. Øvrige planer for det nye året er å gjøre ferdig UFO-er, som jeg har en anselig mengde av, og fortsette å strikke sokker til 52-par-plungen. Det blir en liten innkjøpsstopp her, i hvert fall for en stund, og jeg planlegger å strikke opp litt av garnlageret mitt i 2011. Ikke alt – det rekker jeg aldri i verden på ett år, men litt. Jeg har for eksempel en hel bærepose stappfull av årgangs-Pt2 i flotte farger, antakelig nok til hundre par tovede votter, som jeg har tenkt å gå til angrep på så snart UFO-haugen er ekspedert. Akk ja, det er mye å gripe fatt i, men jeg tar det etter hvert som året skrider frem. Januar er for Beatnik og UFO-er.

For øvrig har jeg ingen nyttårsforsetter – jeg er dårlig på sånt, annet enn at jeg skal bli et bedre menneske så klart, men det jobber jeg med hele tiden, så det er egentlig ikke noe nyttårsforsett. Jeg skal selvfølgelig bli sunnere, slankere og trene mer i 2011 – og der har jeg mye å gå på. Jeg skal begynne med yoga igjen. Yoga og strikking er en bra kombinasjon – strikking sliter på nakke, skuldre og armer, yoga bygger det opp igjen. Litt yoga er bra for kroppen – mye yoga er bra for sjelen også. Jeg begynner forsiktig med litt i første omgang. Ellers har jeg ikke så mange planer – jeg tar det som det kommer, lever etter innfallsmetoden, koser meg med strikkingen og lever i nuet – etter følgende fine bruksanvisning:

At leve i nuet er livets teknikk -
og alle folk gør deres bedste,
men halvdelen vælger det nu som gikk,
og halvdelen vælger det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er altid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
éngang for altid er d e t t e.
                                                Piet Hein

Ønsker deg en fin Uke 1!

Scener fra et julehjem...

Ja, men da er den så godt som vel overstått da, jula. Hyasintene blomstrer av, juletreet røsser, de som jobber er tilbake på jobb og de som trener er tilbake på trening. Tilbake på åstedet sitter bikkja og jeg og hviler ut. Vi lot oss kanskje ikke helt rive med av det store julestresset som oppstår i ukene før jul, men vi ble litt slitne likevel.

Det har lett for å ta av litt før jul. På Lille Julaften, på NRKs ”Kvelden før kvelden” bet jeg meg merke i Trond Viggos gode råd til de tusen hjem: Skru ned forventningene litt. Jula må ikke stå til S (eller terningkast 6, om man vil), det holder fint med G+ (evt terningkast 4). Så får man heller ta det som en ekstra bonus om det skulle overgå forventningene.

(Er det forresten bare hertillands at man henger flagget sitt på juletreet, eller er det normalt å være så patriotiske? For flagg må det være!)

 

Her hos oss har vi julestrømper – ikke første juledag, men på morgenen julaften. Strømpene vi har nå, kjøpte gutta i huset på Harrods i London første gang de var på gutta-tur dit for mange år siden - i juleavdelingen, som fylte en hel etasje allerede tidlig i oktober. De er av fløyel og gull og er finfine, om enn litt overdådige, souvernirer. Den lille sorte hunden fikk også strømpe – en hullete sportssokk. Jeg glemte i farten at det er godt brukte, skitne sokker som er spennende for en liten hund, ikke de rene…

Jeg har forhørt meg med ekspertisen, vår engelske venn, om dette med julestrømper. Og det er altså sånn: En julestrømpe skal inneholde noe å leke med, noe å lese på, litt godteri - og en appelsin i tåa. Så det er hva våre julestrømper inneholder år etter år. Med unntak av bikkjas da, den inneholdt et tyggebein.

Så satt vi der rundt peisen og koste oss, i pysj og morgenkåpe, med alle juleduftene - julegran, bål på peisen, pepperkaker, clementiner og kaffe til mor og far. Så tente moder alle lys, og tok opp dette med forventninger. Må alt være gullende rent, messingen pusset, taket vasket og granbargirlander i alle rom? Eller blir det jul allikevel? Jeg mener absolutt at det blir jul allikevel, selv om jeg hadde glemt kongerøkelsen der og da.

Sønnen, som hadde tatt med seg dyna og storkoste seg i sofakroken, var helt enig. De andre også. Mødre som sliter ut seg selv og alle rundt seg for at alt skal glitre og gå på skinner denne ene dagen, mens de selv er så slitne at tårene triller, det er ikke bra. – Sånn er det ikke her, konkluderte Sønnen fornøyd, krøllet seg sammen og sovnet under dyna si, mens Disneys TV-jul skrålte i bakgrunnen.

- Det er så greit med jula, det er likt hver gang, slo Lillebror fast da vi var der i andrejuledagsselskap, han ristet på hodet over skiftende juletrender. Folkevognbussjuletrekurven som han fikk av meg for mange år siden, for eksempel, henger der år etter år. Menn har en grei holdning til dette med jul, og vi har mye å lære der. Julegrana må i hus, julematen likeså. Pynten må henge der den alltid har hengt. Fyr i peisen. En liten akevit til maten, da blir alle glade. Å, det er deilig med jul! Til neste år skal jeg ikke styre sånn heller. Trur eg…


Ønsker alle som er innom her på bloggen en fin og flott nyttårsfeiring!
Vi ses på nyåret!

Snart er det jul...

Straks er det jul, og jeg vil få ønske deg og dine en fin og fredelig jul!

Takk for at du titter innom her på bloggen – for uten besøk, ingen blogg. En stor takk til alle dere som legger igjen kommentarer, det setter jeg umåtelig stor pris på.

Snart senker julefreden seg, det gleder vi oss til. Lille julaften tar vi inn og pynter juletreet. Årets julehistorie er en reprise fra i fjor, for gjenbruk er en bra ting. Og når natten senker seg, etter hovmesteren og grevinnen og etter at julestrømpene er hengt opp – og fylt – lytter vi til den gamle hymnen fra 1100-tallet, julens aller vakreste sang.

 
Da jeg var barn, pleide vi å gå ut på trappa på julaften klokka fem.

Det var naturligvis Hvit Jul – det var det alltid før i tiden, kan jeg huske. Ingen hadde juletre med lys på ute, og bare et par av naboene hadde lysende adventstjerne i vinduet. De få som var, ga oss en følelse av høytid når vi kom forbi. Likevel var det ingen tvil om at det var jul, det kjente vi i våre barnehjerter.

På julaften klokka fem ringes julen inn. Det er da julen starter. Er det noen som tenker på det nå for tiden, mon tro? Vi visste det, selv om vi var små. På julaften klokka fem sto vi på trappa og så utover det vinterhvite landskapet. De eneste lysene vi så, var veilysene langs riksveien like ved. Trafikken på veien hadde stilnet, for nå var det jo jul. Det var ingen som var ute. Hvis det var stille vær, og det var det gjerne i desember, kunne vi høre kirkeklokkene. Vi hadde vært til julegudstjeneste tidligere på dagen, men først klokka fem ble julen ringt inn. Kirken lå flere kilometer unna, men var det stille vær, kunne vi høre klokkene hele veien hjem til oss. Julefreden hadde senket seg over dalen. Dette var Jul, det visste vi i våre barnehjerter.

Etterpå gikk vi inn og hørte Sølvguttene synge julen inn på rikskanalen. Det gjør vi fortsatt. Vi har stått på trappa og lyttet etter kirkeklokkene, men det eneste vi hørte, var suset fra riksveien like ved. Folk har det så travelt nå, de rekker ikke å komme i hus før julen ringes inn. Det er trafikksus fra veien døgnet rundt. Det er juletrær med lys på i alle hager, adventstjerner og elektriske lys i alle vinduer, men vi har det så travelt nå at vi nesten ikke har tid til å se det.

Klokka fem ringes julen inn, det er da julen starter. Da skal julefreden senke seg over dalen. Da er det jul. Vi kan heldigvis, så vidt, fortsatt kjenne det i våre hjerter.

Den avskyelige snømann...

Snøen kom tidlig i år. Allerede i november kom den for å bli - og nå, adskillige kuldegrader senere, er den her fortsatt, samme snøen, det er nesten ikke til å tro.

Lille Tinka syntes det var litt skummelt med snø i begynnelsen, og kaldt. Og vi traff skumle typer som vi ikke hadde sett før, som han her for eksempel. Her er Mannen og Hunden på tur i skogen, og Tinka hilser litt skeptisk på Snømannen, som ved nærmere ettersyn viste seg å være en helt harmløs fyr. Siden traff vi ham stadig vekk på våre daglige turer i skogen, og ble gode venner.

Han er der fortsatt, Snømannen.
Men hva har skjedd??? Har Snømannen Kalle, min aller beste venn, blitt Den Avskyelige Snømann? Fra å være en nokså straight og staselig kar, har han nå blitt både sliten, skeiv og skitten. Er det julebordsesongen som har tatt på? Ikke rart han er litt blue...

Men Tinka, den lille sorte, er like begeistret som før, ja kanskje mer. Hun er inkluderende og glad i alle, uansett, og dessuten litt svaksynt. Og så lukter han veldig interessant, da.












I min grønne ungdom hadde NRK bare én kanal, som het - NRK. Dette var selvfølgelig lenge før Youtube og Itunes og Internett var oppfunnet. På lille julaften hørte vi alltid på "Som julekvelden på kjerringa", som gikk hele kvelden før kvelden, bare avbrutt av nyheter en gang i blant. Etter hvert som pakkene var pakket, juledukene strøket, juleølet prøvesmakt, juletreet tatt inn for tining og brikkene begynte å falle på plass, tuslet familien i seng, mens Annepålandet satt oppe til the bitter end, for klokka to, etter at alle de kjente og kjære og gamle og gode og nostalgiske julesangene var spilt, sang Mahalia Jackson Silent Night som bare Mahalia Jackson kan det. Hvert eneste år. Da frøs jeg på ryggen - og så var det jul.

Blålys...

Jeg var ute i den blå timen.

Snøen på Annepålandets kjellertrappsrekkverk var plutselig ikke kritthvit lenger.

Hele verden var blå.

Det begynner å dra seg til. Mer julete enn når Sidsel Kyrkjebø stemmer i med
Glade Jul blir det ikke- men jeg syns denne versjonen er enda finere:

Glade jul er blant de aller mest populære julesangene. Den ble komponert i 1818 av Franz Xaver Gruber, mens teksten er skrevet av den katolske presten Josef Mohr. Sangen ble fremført første gang i Oberndorf i Østerrike. En mus hadde gnagd i stykker belgen på orgelet i den lille kirken i byen natt til julaften. For å kompensere for mangelen på orgelmusikk, skrev presten i all hast et dikt, som organisten satte melodi til. Så ble sangen urfremført under midnattsmessen samme kveld, med kor og gitar, og slo straks an.

På norsk finnes flere oversettelser, både "Glade jul" og "Stille natt". Her er teksten på tysk, norsk, nynorsk og engelsk - så kan hver fugl synge med sitt nebb. Vakkert er det uansett. Ha en fin mandagskveld!

(Kilde: wikipedia og lokal-avisen.no)

For fred på denne lille jord...

Tenn lys!

Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

Det går mot årets mørkeste dag. Men snøen har ligget hvit og vakker over skog og land i mange uker allerede, og innimellom har det vært mange fine dager med solskinn og pastellfarger - som denne med blått vinterlys og rosa himmel. Ikke så lett å fange med kompaktkameraet, på tur med en sprelsk hund i bånd. Om julestemningen lar vente på seg, er det i hvert fall en andektig og nesten litt trolsk vinterstemning her ute i skogen. Den lille sorte hunden stopper opp, legger hodet på skakke og titter inn mellom busker og trær. Er det noen der? Tusser og troll?




Adventsangen er skrevet av Eyving Skeie. Men jeg liker også Inger Hagerups adventdikt så godt, og særlig det siste verset:

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned,
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

For selv om jeg har skrevet en liten ønskeliste på forespørsel fra familien, er det egentlig bare to ting jeg virkelig ønsker meg til jul: Hvit jul - og det har vi jo allerede fått, og fred på jorden. Det ønsker jeg meg hver jul, men det ser dessverre dårlig ut for denne lille jord der menneskene bor...
 
Men uansett, ingen jul uten guttekor. Her er Nidarosdomens Guttekor med Pie Jesu av Andrew Lloyd Webber. Solister er Viktor Stenhjem og Lars Magnus Steinum. Sitt ned en liten stund. slapp av og nyt, for vakrere enn dette blir det ikke nå rett oppunder jul.