fredag 10. august 2012

Fagert er landet...

Fagert er landet, het det i en sang vi lærte på barneskolen.
Det er ingen som kan den sangen mer, men den står i skolesangboka. Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, står det i sangboka. Mellom bakkar og berg utmed havet, sang vi på skolen, se Norges blomsterdal, vårt fedreland vi frydes ved, så grønt er gresset ingensteds, så fullt av blomster vevet. På solen jeg ser. Ja, lystelig det er i nord, blant fjell og li og fjord. Vi elsker dette landet - furet, værbitt, med de tusen hjem.

Det er ikke jeg som har funnet det på, det står i skolesangboka, alt sammen.

Og det er fint, det er et vakkert land vi bor i, med hav og himmel, fjell og fjord, og uendelig mye  n a t u r. Og blomster! Her er flere sommerbilder fra ferien vår i forrige uke - fra turer i strandkanten. Alt blir så fint med sol på!











Men hva er dette? Rognebær??
Det er ikke til å komme fra - sommeren er på hell, snart er det høst.
Men fortsatt er det sol og sommer - selv om jeg ante et snev av høst i luften da Tinka og jeg var ute og plukket villbringebær i dag. Det var noe med himmelen - høy og knallblå og klar, slik den ofte er om høsten. Men - det er lov å håpe på noen fine sommerdager enda!
Ha en finfin helg, uansett vær- og føreforhold!



mandag 6. august 2012

Syv dager med ingenting...


Folk har det så travelt nutildags. Vi har det så travelt med å få med oss alt som skjer at vi nesten glemmer å få med oss selv noen ganger.

Da er det godt å gjøre ingenting - litt god, gammeldags avslapning uten noen som helst planer. Jeg tror det er sunt for sjelen. Gå på en gressgrodd sommervei, ligge på et svaberg og bare være til, sitte på en brygge og høre på Bygget, se Norges blomsterdal - det er hva jeg kaller en smak av honning!

Det var hva Gemalen og jeg gjorde i forrige uke. Vi leide et rødt sommerhus med klatreroser og blå himmel i en vakker hage i svingen bak rugåkeren. Sola skinte, biene surret og Tinka bjeffet på alle som syklet forbi. Lutter idyll.


Den dagen det regnet, hang rosene litt med hodet, men vi klagde ikke på utsikten. Ganske fint!


Men sola skinte for det meste. Å få en hel uke med sol (unntatt den ene dagen med regn) - i Norge - sommeren 2112, det føltes nesten som å vinne i Lotto. Og i hagen vokste rips i solnedgang. 


Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:
Ingen ting er som norsk sommer når fuglene kvitrer og sola skinner og gresset er grønt.
Og det var så mye nyper! Hvem har forresten sagt at orange og rosa ikke passer sammen? 
Naturen blander farger friskt og freidig - og alt passer sammen. Ganske fint!


Når regner plasker på taket hjemme, skal jeg huske på hvordan det var å våkne til blafrende, hvite gardiner og blå himmel, tusle barbent ut i gresset og plukke bringebær til frokost og lese avisen fra i går, mens biene surret i lavendelhekken og Tinka bjeffet på naboens gressklipper og trosten som turnet i morelltrærne.


Det ultimate feriestrikketøyet - Marte Helgetuns hals, strikket i bilen i sommersol:
2 nøster Faerytale, liten rundpinne fire og en halv, 120 masker, strikk rundt og rundt så lenge garnet rekker. Ingen tankevirksomhet involvert - man kan konversere med sjåføren og nyte synet av geitrams i veikanten underveis. Ganske fint!

Og i vinter skal jeg ta på meg halsen, og kanskje litt av sommervarmen fortsatt sitter i, hvem vet, og så skal jeg tenke på sommeren som var - men bare på de dagene med blå himmel og klatreroser og nyplukket bringebær til frokost. Og lavendel.

Det var godt med ferie!
Ha en finfin dag!

lørdag 4. august 2012

Som et postkort...


Ingen ting er som norsk sommer når sola skinner! Ha en fin dag!

torsdag 2. august 2012

Blågrønn...


For en stund siden heklet jeg disse pulsvarmerne, i en slags sikksakkteknikk som jeg likte veldig godt. Det er jo mange som hekler sikksakk for tiden, det er en vanlig teknikk til tepper. Men dette er en litt annerledes metode, som jeg ikke har sett før. Den er tett og fin og stødig, og egner seg godt til småprosjekter. For oppskriften jeg brukte - se linken over.


Projos strikketreff i juni var jeg selvfølgelig innom den rikholdige butikken deres. Der fant jeg et fint, dyp blågrønt garn i en lekker, litt tung kvalitet. Garnet heter Zen Yarn Garden Serenity 20, består av 70% merino, 20% kasjmir og 10% nylon, og det er håndfarget. Jeg er litt svak for denne fargen, den er fin til meg.

Så da ble det pulsvarmere igjen, da. Mens de røde jeg lagde sist var i fnugglett alpakka, er disse tunge, nesten litt silkeaktige, med fint fall. Fine på hver sin måte. Det er Dattera som er modell, for hun hadde så fin, matchende neglelakk (Dior, hvis jeg ikke husker feil). Men de er til meg! Det er nok bare rundt håndleddene jeg fortsatt er like slank som 20-åringen, gitt. Akk ja.


De er heklet med heklenål 2,5, og det gikk med litt under et halvt hespe. Garnet er dyrt og deilig, så det er fint at man kan få to par ut av det, om man vil.

Jeg er jo ikke noe særlig for pynt og fjas, men litt perler er fint - én på hver spiss. Perlene heklet jeg på underveis med heklenål nr 1, fiffig teknikk. Perlene har jeg hatt i hundre år, tror de stammer fra Du Store Alpakka i sin tid. De er fine, for de er litt større enn de perlene man vanligvis får kjøpt, og dermed er hullet litt større også. Ellers kan det bli vanskelig å få heklenåla + garnet gjennom hullet.


Pulsvarmerne er myke og gode å ha på, jeg er fornøyd!
Og nå fikk jeg lyst til å hekle et skjerf i samme teknikken - tenk så lekkert det kunne blitt i sølvgrå silke i tynntynn lacekvalitet! Har noen fine hesper på lur. Det vil antakelig holde meg beskjeftiget resten av livet...

Og mens jeg tenker over om det var en lur idé, får du ha en riktig fin dag!


PS: Tusen takk for nyttige og utfyllende svar på forrige innlegg! Det er bloggleserne sine det, tenker jeg. Nå årner det seg nok etter hvert!

onsdag 1. august 2012

Jeg lurer sånn på...

Kjære lesere, nå må dere hjelpe meg. Det er tre ting jeg lurer sånn på:

1. Er det noen i Norge - butikk eller nettbutikk - som fører garnet Zpagetti fra Hooked? Det er sånn tykt "garn" av bomulstrikot. Eller har noen av dere bestilt det fra utlandet? Eller for å si det litt kortere: Hvor får jeg tak i Zpagetti-garn?

2. Noen som vet om/hvor man kan få kjøpt sånne kleshengere som de man bruker på renserier - du vet sånne helt enkle ståltrådhengere?

3. Jeg planlegger å ta meg en tur til Tønsberg. Sjekket garnbutikker på Ravelry, men fant ingen. Noen som vet om garnbutikker i Tønsberg? Eller andre fine butikker som er verdt et besøk?

Og det var alt jeg lurte på i dag. Ha det fint!

22 somre...


Her har vi to stykker som er glade i å kjøre båt - Sønnen og bikkja. Her er vi på ferie på familiehytta i Vestfold i juni, sola skinte og vi hadde nettopp vært på en finfin båtur på bøljan blå. Begge to har bursdag i august, både Sønnen og bikkja.

I dag blir Sønnen 22 år. Jeg syns nesten det var i går han ble født, kl. 15:34 onsdag 1. august 1990 - det har gått så fort. Gratulerer med dagen - hurra!

fredag 27. juli 2012

RØDT prosjekt #12: En nyttig ting...

Jeg bruker ullsokker om sommeren også, jeg. I hvert fall denne sommeren her - som går inn i historien som tidenes våteste. Bygda vår har fått mest regn i hele distriktet nå i juli. Og til helga er det varslet storflom, nei og nei. Nå må det snart være nok, nå får værgudene vennligst skjerpe seg!


Ullsokker er ikke så spennende, men at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra. Jeg har skvulpet mye rundt i skogen i sommer med Tinka, goretexsko og ullsokker. Nå ville jeg ha et par ankelsokker. Men jeg tenkte det var best med litt vrangbord, for at de skulle sitte godt. Og det gjør de.


Nok et par med slantesokker, strikket i diverse røde Sisu-rester. Sisu er det beste sokkegarnet, eller i hvert fall ett av de beste. Pinner 2,5, 64 masker og hæl og tå fra
denne oppskriften.


Jeg liker striper, og rødt lyser opp i hverdagen. Mer er det ikke å si om den saken.

Og nå er det OL for alle penga. Åpningsseremoni i kveld og masse spennende aktiviteter etter hvert. Jeg deltar ikke i noen OL-samstrikk - jeg er så dårlig på samstrikk - men jeg strikker fra sidelinja. Heia Norge!

Riktig god helg til alle som stikker innom her!

På dager som dette - carpe diem...


På dager som dette er jeg tilbøyelig til å tilgi hagen min ALT - bladlus og snegler og små, krøllete mark som spiser opp sjasminen. Jeg er vennlig stemt. Roser, lavendel og oregano blomstrer i kor, og himmelen er himmelblå, som himler skal og bør være på denne tiden av året.


På dager som dette kan man ligge på plenen og stirre opp i naboens blodlønn og ikke luke en eneste løvetann. Riktig nok ligger ingen på plenen mer på grunn av sneglene, men man kan alltids sitte tilbakelent i en stol i stedet og vifte med tærne og høre biene surre.




Lavendelen blomstrer! Det skal ikke mer til for å gjøre meg lykkelig. Biene, eller kanskje det er humler, surrer i hopetall inne blant alt det vakre blå. Det er betryggende, i en tid da biene blir borte og man aner katastrofale følger for bestøvningen. Men sommerfuglene, som pleier å overfalle oreganoen, har jeg ikke sett noe til i år. Mystisk. Men oregano er det nok av. Den er i ferd med å ta over hagen. Det er helt greit for meg.




På dager som dette bør man spise hjemmelagd villbringebærsyltetøy med skje. Bringebær er blant de sunneste bærene, og plukker man dem selv ute i det fri, er de både gratis og økologiske - og med frisk luft på kjøpet. Se opp for huggorm, veps og kvist og kvas å snuble i. Bringebærplukking i det fri er en risikosport - men resultatet er verdt innsatsen.


På dager som dette burde det vært duft på bloggen - rosene, som jeg har skrevet om før, har trosset regn og bladlus og dufter himmelsk. Maidens Blush er i sitt ess akkurat nå, og New Dawn har tatt seg kraftig sammen og blomstrer som bare det. I fjor blomstret den til langt ut i oktober. Det er Maidens Blush på bildet - jeg skulle nesten ønske du kunne kjenne duften!


På dager som dette skulle jeg gjerne hatt en dam i hagen. Det er det ikke plass til, men en fontene har vi. Lyden av rislende vann skal være beroligende for menneskesinnet, sies det. Det er i hvert fall fint å se på.


Stenene under fontenen har jeg samlet litt her og litt der på livets vei, på norske skogsstier og greske strender og overalt. Siste tilskudd er en bitteliten sten fra Jotunheimen som Dattera plukket på fottur sist helg. Og marikåpen blomstrer og blomstrer og gir seg aldri. Den liker vann, selv om årets vanndrypp fra fontenen stort sett har vært byttet ut med regn fra oven. Resultatet blir det samme.


Og kaprifolen! Den blomstrer for fullt nå med de rare, men vakre blomstene sine. Den ser kanskje litt beskjeden ut, men skinnet bedrar. Den gror overalt, slynger seg rundt takrenner og trestammer - - -


- - - og er det ikke mer plass på veggen, blomstrer den like gjerne i luften. Og duften! Mens man må stikke nesa ned i rosene for å lukte på dem, slenger kaprifolen duften sin generøst ut overalt, spesielt om natten. Har du kaprifol i hagen, så gå ut i nattens mulm og mørke og snus! Jeg elsker kaprifol. Jeg har visst skrevet akkurat det hundre ganger før her på bloggen.


Folk kan si hva de vil, og det gjør de jo, men Fager Fredløs er vakker, syns jeg. Strålende gul og veldig velvillig innstilt. Alt som vil vokse så frodig, er velkomment hos meg.


På en dag som dette får det ikke hjelpe at ukjente skapninger har gjort bunndekkerne mine om til den reneste blondeduk. Gud vet hva som foregår der nede i det grønne - det vil jeg helst ikke vite noe om. Jeg lar dem holde på - vi deler - de gnager hull i alle bladene mine, og jeg sitter med bena på en krakk og lar humla suse.


En sommerdag som dette må nytes mens den er her. Det er så få av dem i år - de er så dyrebare. Det gjelder å gripe dagen.


Innlegget ble skrevet i går, men med litt flaks blir det kanskje like bra vær i dag?
Med de aller beste ønsker om en fin sommerdag til alle som er innom!

onsdag 25. juli 2012

RØDT prosjekt #11: Shellseeker - uten skjell...

Harde fakta:
Oppskrift: Shellseeker av Heidi Kirrmaier, med diverse justeringer underveis, jeg droppet blant annet lomma, og har dermed ikke noe å ha skjellene i. 
Garn: Svale fra Dale (utgått)  i rødt, hvitt og en dæsj sort. 50% bomull, 10% silke og 40% viscose. Jeg kjøpte det på diverse salg da garnet gikk ut - men hadde ikke nok. Stor takk til dere som sendte meg garn! Det gikk med ca 550 gram.
Pinner: 4


Det er ikke ofte jeg strikker plagg til meg selv. Men nå har jeg strikket meg en genser - av enkleste sort.
Når jeg kjøper meg klær, går jeg alltid for det enkle. Fjas og stas er ikke min stil. Fint på andre, men ikke på meg. Så når jeg strikker klær til meg selv, må det være enkelt. Derfor likte jeg Shellseeker-genseren så godt.

Genseren passer perfekt til jeans og mine gode, gamle Converse-sko. Og så slår jeg et slag for norsk design, med belte fra Moo og skjerf fra Line of Oslo.


Kanadiske Heidi Kirrmaier, PiPiBird på Ravelry, har laget massevis av fine design. Shellseeker er en av hennes favoritter, inspirert av fotturer på kalifornske strender. En enkel sweatshirt, med lomme på magen. Antar at hun brukte lomma til å samle skjell i. 

Jeg droppet lomma. Var redd den ville sige med dette garnet, og dessuten er jeg ikke så glad i sånne lommer, egentlig. 

Rødfargen er perfekt knallrød, og den hvite er litt offwhite. Synd dette garnet har gått ut! Hei Dale, har dere tenkt på å gjeninnføre det??


Tinka følger nøye med fra sidelinja. "Nå må du vel være ferdig snart så vi kan gå og BAAADE," tenker Tinka. Hun bryr seg ikke noe særlig om gensere. Så da gikk vi og badet da.

Ha en finfin onsdag!

søndag 22. juli 2012

Botaniske vanter...

De som er innom av og til her på bloggen, har vel skjønt at jeg er over gjennomsnittlig interessert i botanikk. Derfor passet det fint å strikke botaniske vanter - eller Botanical Mitts, som oppskriften heter.


Dette var egentlig en teststrikk, som jeg har skrevet mer om her, så jeg strikket den første vanten så fort jeg bare kunne. Det var morsomme vanter å strikke, så det går over min forstand hvorfor det skulle ta halvannet år å få den andre vanten ferdig. Men nå er den ferdig, og vantene har blitt et par, og jeg kan stryke en UFO til av lista, og klaps på skuldra til Annepålandet!


Alt om oppskrift, garn og pinner her og her.



Disse ble virkelig myke og deilige, med fin passform, og det blir nok de nye fotovantene mine - etter at de forrige favorittene mine lot meg i stikken. Mange fiffige detaljer - blant annet fletter i begge ender og på tomlene. Det liker jeg. Anbefales!

Og dett var dett. Det er kaldt i fedrelandet, men la oss endelig håpe at vi greier oss uten vanter en stund til!

Ha en riktig fin søndagskveld!