Vinterroser...

Det herjer en koftefeber - og det er jo gøy. Her er den nye kofta mi - Vinterroser av Wenche Roald. Ble veldig fornøyd med den!

Oppskriften var enkel og oversiktlig og lett å følge. Jeg strikket str L, som passet med mine mål. Muligens burde jeg har strikket M på bærestykket, etter som jeg ikke drar noe særlig over ryggen/skuldrene. Men det får bli neste gang - ser på det som en nyttig erfaring å ta med seg.

Gjorde om litt på den øverste borden, men jeg kan ikke huske hvorfor. Og så lagde jeg grønne kanter - det ble fiffig, syns jeg. Da jeg kjøpte garnet, ble jeg helt forelsket i denne grønnfargen, men jeg var veldig usikker på om jeg kledde den. Den er litt lyseste laget for et blekansikt som meg, så jeg nøyde meg med en liten dært av den. Hovedfargen er burgunder, nesten rosa. Men det er burgunder! Temmelig dristig til Annepålandet å være, men det er en veldig fin og frisk farge!

Garnet er 2-tråders Sjølingstadgarn, som jeg kjøpte under Strikkedagene på Sjølingstad i fjor høst. Dette var et nytt garnbekjentskap for meg. Jeg liker det veldig godt - litt røft og tøft, ullete og godt å strikke med, og resultatet ble varmt og deilig for en frossen sjel. Det har samme løpemeter-lengde som Finull fra Rauma, men er litt lubnere. Jeg strikket med 3 mm pinner, og fikk en strikkefasthet på 24 m pr 10 cm, akkurat som i oppskriften. Det gikk med ca 330 gram av hovedfargen, ca 220 gram hvitt + en dært med grønt.

Den grønne kanten på knappestolpen så jeg først på et bilde i Koftegruppa på Facebook. Jeg husker dessverre ikke hvem/hva/hvor. Syns det var så fint, så da lagde jeg det på kofta mi også. Med så ullete garn er det vanskelig å strikke pene og jevne vrangborder, i hvert fall for meg, men det jevner seg kanskje i bruk? En vask hjalp i hvert fall ikke her.

Båndet er fra Husfliden i Oslo. Det er polyester og kostet 19 kr pr meter - det var jo rasende billig. Men jeg skulle gjerne hatt et bånd i ull eller silke - det fant jeg ikke. Det skjuler klippekanten og er sydd på med små faldesting med tynn silketråd (man tar hva man har). Det var for smalt til å dekke den grønne raden på vranga, men det viktigste er jo at klippekanten ikke syns.

Jeg ville ha helt blanke knapper på denne kofta. Jeg er ganske nøye på knapper - man kan ikke slenge på hva som helst, knappene har mye å si for uttrykket på jakka. De fleste kofteknapper er oksyderte, og det er fint det, men akkurat her syns jeg det ble finere med helt blanke. Jeg har sett det i flere garnbutikker tidligere, men akkurat da jeg skulle ha det, var det ikke å oppdrive. Til sist gikk jeg på Heimen i Oslo. De hadde 1 sort tinn kofteknapper å velge i - og det var akkurat de jeg skulle ha. Snakk om flaks! Prisen tør jeg nesten ikke snakke om - men det kan jeg si, at knappene ble like dyre som jakka... Men det er jo ekte tinn, og fine er de!

Og det var den kofta. Jeg er i gang med en ny - ganske fargerik den også. Ha en fin søndag!