Gå til mauren..

"Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis"

står det i Salomos ordspråk 6.6. Jeg vet ikke jeg - når jeg ser ned i en maurtue, er det jo bare rot. Og det gjør jeg faktisk ganske ofte, for vi går forbi flere maurtuer hver eneste dag når vi er på tur. Jeg har alltid vært nysgjerrig på dette med maur. Hva er det egentlig de styrer på med? Er det noe system?? Og hva i all verden er det som driver dem???

Uansett, det var en vårdag i mai. Gemalen, bikkja og jeg gikk en tur på stien og hørte skogens ro - det var så vårlig og vakkert og blåbærlyngen var full av kart. Og det måtte jo foreviges! Så mens gemalen og bikkja satt på/ved en stokk og drakk kaffe, krabbet Annepålandet rundt i lyngen med sitt nye kamera og tok bilder av herligheten. En lidenskapelig bærplukker kan bli rent lykksalig over disse lovende utsikter til en rik bærhøst.

Og nå - i begynnelsen av juli, bringer nabolagets skjærer bud om at blåbæra er moden allerede - med blå visittkort både her og der. Godt de kan brukes til noe, de hersens bråkete skjærene. Men som noen nevnte - skjæra kan ikke noe for at den er en skjære. Og det er jo sant, sann.

Det er veldig tidlig med moden blåbær før fellesferien. Tinka og jeg har vært ute i bushen og prøvesmakt, men jeg tenker vi lar den stå litt til. Nok om det - tilbake til mauren:

Det var flere enn meg som var interessert i blåbærkarten. Jeg vet ikke helt hva de drev med, maurene, for hva kan vel blåbærkart brukes til? Eller var de bare ute på søndagstur, akkurat som meg?

Ok, jeg er lat, jeg har gått til mauren, jeg har studert dens ferd - men jeg har ikke blitt noe klokere. Kort sagt - jeg har ikke noe særlig tro på mauren. De bare surrer rundt, akkurat som meg.
Konklusjon: Ingen grunn til dårlig samvittighet - Salomo tok feil.

Uansett, jeg var godt fornøyd at det lille kameraet kunne ta såpass bra bilder - uten noe som helst ekstrautstyr; bare et lite, billig, håndholdt kamera som lett får plass i lomma og som tåler all slags vær. Hadde jeg tatt med meg speilrefleksen og makrolinsa, hadde nok resultatet blitt et helt annet. Men det gjorde jeg ikke. Og jeg kan bare konstatere: Det beste kameraet er det du tar med deg overalt. Det er sånt det blir bilder av, tross alt.

Og har du lyst til å bli litt klokere allikevel, kan du for eksempel lese denne opplysende artikkelen om maur.

Og siden dette, tross alt, er en slags strikkeblogg, må jeg jo vise frem de fantastiske maursokkene jeg snublet over på Ravelry - har du sett på maken?

Rett inn på strikkelista mi (sammen med de 358 andre sokkefavorittene mine på Ravelry). De heter Formication Socks. Formication betyr noe sånt som "the medical word for the sensation that insects are crawling on (or in) your skin. It’s from the Latin formica, meaning “ant”." 

(NB: Jeg har altså ikke strikket disse sokkene - enda, jeg har friskt og freidig rappet bildet fra Ravelry. Det tilhører amerikanske Karin Aida, som har designet en hel drøss med flotte sokker).

VIS ble jeg altså ikke, men det var en fin tur, og snart skal jeg ut og plukke blåbær  :-)