Blant mose i mørk granskog...

Hallo?
Er det noen her?

Det har vært stille her på bloggen lenge nå.
Men hvem har tid til å blogge - når livet galopperer avsted utenfor?
Det har skjedd så mye denne høsten.

Først og fremst har vi jo gitt ut en bok, vi i Vottelauget.
Jeg har vært en strikketur på Lillehammer, sammen med koselige strikkedamer.
Vi har vært på Aschehougs hagefest, som Merete har fortalt om her.
Det var strikkedager på Sjølingstad, som Tori har skrevet om her.
Jeg har strikket en hel del, mest votter, naturlig nok.
Og sist, men absolutt ikke minst, har jeg farget garn! Masse garn. Og lært masse nytt.

Og alt dette har jeg ikke blogget om, ikke et ord...
Sånn kan det gå, når man har det travelt.
Jeg skal prøve å blogge om noe av dette, etter hvert.

Men i går var vi på tur, Gemalen, Tinka og jeg.
På furumo, i blåbærlyng, og blant mose i mørk granskog.
Det har seg nemlig sånn, at når man farger garn, så lærer man masse nytt. Først farget jeg garn med kvist og kvas fra skog og mark. Men ganske snart lærte jeg at man også kan farge med sopp og lav og andre snurrigheter fra naturen. Men jeg kan jo ingen ting om sopp...

Eneste soppen jeg kan navnet på, er rød fluesopp. Men så var jeg så utrolig heldig å få være med en erfaren sopplukker / garnfarger / strikkedame på tur til hennes hemmelige soppsted. Det var spennende! I tillegg til flekkvis enorme mengder fluesopp, fant vi også rødskivet kanelslørsopp - Cortinarius semisanguineus. Så nå kan jeg TO sopp.

Sånn ser den ut. Må ikke spises - kun brukes til å farge med. Jeg har ikke prøvd det enda, men det skal bli ulike rødtoner. Og rødt er attraktivt i fargingens verden - de aller fleste planter i norsk natur gir nemlig gule og brune fargetoner, så rødt er stas. Rødskivet kanelslørsopp vokser på furumo. Det er furumoer her jeg bor også, men jeg har trålet dem på kryss og tvers i flere dager nå og ikke funnet snurten av rødskivet. Eklusive saker, med andre ord. På hemmelig sted.

I går var vi på tur i skogen her vi bor. Jeg hadde lest i en bok at en nær slektning av rødskivet kanelslørsopp - blodrød kanelslørsopp - vokser blant mose i mørk granskog. Cortinarius sanguines heter den på latin, og skal visstnok være enda mer bloddryppende rød. Og mose og mørk granskog er det også mye av heromkring. Sånn som på bildet her, for eksempel. Her rota vi oss bort, men vi fant oss frem igjen. Det er ganske lett å orientere seg i marka her.

Og der - blant mose og granstammer - der fant jeg en blodrød kanelslørsopp. Den var i hvert fall helt rød, og den lignet veldig på de jeg hadde sett på bilder. Én eneste en. Men er det én, så må det vel være fler???

Jeg fant gule slørsopper også, og brune, noen få stykker. Men det var de røde jeg lette etter.

Gemalen og Tinka syns at sopptur var ekstreeeemt kjedelig. De ville heller ha kaffepause. Jeg ble hengende etter. Og like etterpå var det at vi rota oss bort.

Men snart dukket vi opp igjen, på Gjelleråsens høyeste punkt. Gjelleråsen er nemlig mer enn en rundkjøring på RV4 - det er hele åsen rett nord for Oslo. Lauvåsen kalles det her -

- og her har Turistforeningen og Nittedal Turlag egen kasse med bok som vi må skrive oss inn i, hver gang vi er her. Og så ble det kaffepause. Og så gikk vi hjem.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, på en aldeles strålende høstdag.

Men i dag må vi på sopptur igjen, Tinka og jeg. For er det én sopp, så må det jo være flere! Og de vil vi finne. Og så skal vi farge garn - rødt!
Ha en fin og fargerik dag!