onsdag 18. mars 2009

Hva skal man si…


Først vil jeg si tusen millioner takk for alle hyggelige kommentarer her på bloggen!!!

Det er mulig jeg gjentar meg selv, men det er så koselig når folk tar seg tid til å skrive lange kommentarer og gi litt av seg selv. Jeg setter utrolig stor pris på det!!! Takk! Jeg er inne i en litt slitsom migreneperiode nå, og da hjelper det å se lyst på livet – litt blogglesing og alt blir så meget bedre ;-)

Vi er delvis uten vann her nå, men heldigvis er det bare på kjøkkenet. Vi har en nokså fancy vannkran på kjøkkenet, eller hadde kan vi kanskje si, den var i hvert fall veldig fin da huset var nytt for 20 år siden… Men nå har den vært kranglete en stund, og i går var den veldig treg. Du vet den ”spaken” til å skru av og på vannet osv. Jeg tok ikke i hardt en gang, men – vips - så datt den av – og der sto jeg med spaken i hånda og vannspruten på. Sønnen trådde velvillig til for å hjelpe – med tang – og dermed røk de resterende løse deler inni krana tvers av de også. Nå var det virkelig ingen mulighet til å få stoppet vannet – uten å skru av hovedkrana.

Nei, Sønnen og jeg er virkelig helt ubrukelige når vi skal reparere ting i kor. Jeg har ti tommeltotter, han har ti tommeltotter, og til sammen blir det minst tretti tommeltotter og bare tull. Vi er egentlig ganske laidback begge to, men nå sto vi der og klødde oss i hodene – jeg med spaken i hånda og han med tanga, mens klokka gikk i racerfart og han skulle på jobb og jeg på strikkekafé. Vi ga opp - det er som regel det lureste, skrudde av hovedkrana, forlot åstedet og overlot resten til Mannen, som kom hjem fra jobb litt senere. Stakkers Mannen! Han fikk bestilt nye deler, men Ting Tar Tid, og foreløpig er vi altså uten vann på kjøkkenet. Men vannet spruter i hvert fall ikke utover lenger!

I stedet oppdaget jeg nettopp at vasken på do har begynt å lekke igjen – er det ikke det ene så…

Men sola skinner og snøen tiner! Ha en fin dag 8-) !!!

5 kommentarer:

  1. Tingenes iboende faenskap? Nei, hva skal man si. Når du leser bloggen om ett års tid kommer du til å humre, kanskje?
    Flott å lese at du prioriterte strikkekafe framfor rørleggerarbeid, dét står det respekt av :D)

    Det årner seg i marsjen!

    SvarSlett
  2. Ja, æru gæærn. Det måtte bli strikkekafé! Skaden var allerede gjort, og det var ikke flere løse deler å rive av...

    SvarSlett
  3. Ja, å få lange kommentarer er bare sååå koselig. det betyr at folk mener noe , og har tatt seg tid til å lese det som er skrevet.

    Uffda, vannkran og vannsprut og div. ulumskheter. Og slike ting kommer som regel rett etter hverandre. I`ve been there, done that! man må bare legge at det bak seg og se fremover. Og jeg sier alltid: Noen har det mye verre enn meg! Men lykke til da, Anne......

    SvarSlett
  4. 20 år gammelt hus, ja begynner det å skje ting. Ukontrolert vann takler jeg dårlig, hadde fått panikk, tror jeg ;)

    SvarSlett
  5. Nei, jeg fikk ikke panikk - det var jo bare å skru av hovedkrana! Har røska løs kraner før jeg, så jeg har litt erfaring...
    Haha, Sylvia, jeg syns ikke at jeg har det ille selv om vannkrana røyk da, tvert imot - nå slipper jeg jo å vaske opp!!!
    Syns faktisk det var litt morsomt, vi fikk oss jo en god latter, Sønnen og jeg, da vi sto der på kjøkkenet med diverse løse deler i hendene... I mitt neste liv får jeg kanskje gifte meg med en rørlegger?

    SvarSlett