torsdag 22. desember 2011

Den grusomme historien om juletrepynten...

Har man en mann som fyller 50 midt i julestria, blir det lett litt halloy i heimen sånn rett oppunder jul. Vi er ikke så ivrige på langtidsplanlegging her i huset, det straffer seg gjerne i sluttspurten. Akk ja. Og tror du ikke det kom et ukeblad og intervjuet meg nylig. Jo, så menn. Det får jeg skrive mer om siden. Verden er sannelig full av overraskelser.

Det drar seg til - snart skal juletreet i hus, pynten skal frem, og det blir jul i stall og stue. Det får meg alltid til å tenke på den gangen jeg ryddet i juletrepynten. Det er en av familietragediene, og jeg får ikke dø i synden. Og kommer jeg ikke på historien av meg selv, er det alltids noen som minner meg på den, Å jada. Man tuller ikke ustraffet med papirpynt og dorullnisser, bare så det er sagt.

I min grønne ungdom hendte det sporadisk at jeg fikk noen huslige raptuser, særlig i sommerferiene. Sommerferiene var lange i gamle dager, og siden vi bodde litt utenfor allfarvei, ble det ofte litt stille for Annepålandet. Da ryddet jeg. Et år ryddet jeg for eksempel i overskapene på kjøkkenet. Der stod blomstervaser og stygge fat som vi aldri brukte, pluss diverse annet rusk og rask. Moren min hadde vokst opp under krigen og var ikke så glad i å kaste ting, men det var jeg. Jeg tenkte det var best å ikke nevne noe om det etterpå - for det man ikke vet, har man ikke vondt av. Så hvis du leser dette, Kjære Mor: Det er over 35 år siden, og saken er forlengst foreldet.

Julen 1969. Annepålandet er 8 år og beundrer den hjemmelagde juletrepynten - lenge før den ble kastet.

Dette var jo vellykket, så året etter ryddet jeg i julepynten. I min barndom hadde vi ikke julekuler. Gamle dagers julekuler var av tynt glass og knuste lett, og foreldrene mine mente det ikke var forenlig med tre barn og hund i stua. Til gjengjeld hadde vi store mengder papirpynt - lenker og kurver av alle slag, engler med og uten hoder, fugler med og uten vinger, vattkulenisser, eggkartongbjeller og diverse andre rariteter som brødrene og jeg hadde produsert opp igjennom. Riktignok hadde vi aldri gått i barnehage, for barnehager var ikke oppfunnet enda der vi bodde, men moren min var flink til å sette oss i gang med kreative prosjekter. Og ikke minst - vi fikk mye inspirasjon fra Lekestue med Vibeke Sæther, søttitallets svar på barne-tv. Det var der vi lærte å lage bjeller av eggkartonger og aluminiumsfolie - noe som var så stygt at det strengt tatt burde vært forbudt. Ja, vi hadde pappesker på pappesker med papirpynt i rødt og grønt og fine farger.

Annepålandet er voksen nå, og er sin egen juletresjef (sammen med resten av familien - i demokratiets ånd).Og sannelig, ganske mye hjemmelaget pynt her også. Leikestove har satt sine spor...

Pynten ble hengt opp og pakket bort igjen år etter år. Den ble flattrykt, skjev og skakk - englene mistet hodet, fuglene fikk vingene på snei, verdens lengste julelenke ble til mange små, og så videre og så videre. Man må være mor selv - eller fire år gammel - for å synes at dette var fint, tenkte unge Annepålandet. Og vips, så var den julepynten borte vekk. Mange pappesker var redusert til kun de aller, aller fineste kurvene, en kjøpt dompapp, glitter og elektriske juletrelys. Puh, tenkte Annepålandet, det var godt! Og så ble skapet lukket og julepynten glemt, og sommeren ble til høst, og høsten ble til vinter, og hei hå - så var det jul igjen.

Det finnes ikke så mange arkivfotos av min barndoms julegran, og ingen fra det grusomme året da jeg kastet julepynten, så jeg peiser på med bilder av juletreet anno 2010. Gammel og god julekurv fra 80- eller 90-tallet.

Hos oss ble granen pyntet på julaften, litt utpå dagen, mens ribba stod i ovnen og etternølerne stod i dusjen. Etter hvert som vi ble tenåringer, var det oftest brødrene mine som sto for pyntingen. Det var trivelig arbeid - mens duftene av ribbe og nyrørt tyttebærsyltetøy og gran spredde seg i huset og - skriiiiiiik, hva har skjedd med julepynten??!!?? Hvor ER julepynten? Har noen flyttet på den, lagt ned et annet sted, after all these years??

Det var da jeg kom på det. - Åh, den derre stygge julepynten, jeg kasta den, jeg!


Vips, så var det slutt på den hyggelige julestemningen og julefreden som hadde senket seg. Storebror sa ikke stort, mens lillebror var dypt rystet og sjokkert. Men - han viste seg som en handlingens mann. Med lynets hastighet gravde han frem de gamle, frynsete glanspapirrullene fra skuffen, treiv saksa og produserte nye julekurver i rekordtempo. Rødt og hvitt og gull og sølv hadde vi brukt opp for flere år siden, her fikk det bli som det blir, med nye og uvante fargekombinasjoner. Julekurver i sort og gult og mørkegrønt var vi ikke så vant til, men jeg turte i hvert fall ikke klage. Og mens Sølvguttene sang julen inn og moder tente alle lys, slang lillebror opp de nye kurvene på treet - det ble jul allikevel.

Og når familien Annepålandets familiekrønike en gang skal skrives, kommer kanskje denne historien med. Visse ting lar seg ikke bagatellisere. Visse ting blir aldri glemt. Hver jul, når treet skal pyntes, kommer noen på denne historien, og alle blir iltre og minnes den grusomme julen da Annepålandet hadde kastet juletrepynten. Det må være minst trettifem år siden, men det blir aldri, aldri glemt. Og lillebrors julekurver i odde farger lever fortsatt i beste velgående og blir hengt opp på treet, år etter år. Alle syns de er veldig fine.

Ønsker dere alle en fin innspurt med mye pynt og kos - men kom for all del ikke i skade for å kaste juletrepynten!!!

15 kommentarer:

  1. Jammen - de bjellene av eggekartong og sølvpapir, var ikke de fine_ jeg syns å huske at de var skikkelig stilige jeg. hm. Jeg lagde i hvertfall mange av dem.

    Gøyal historie og godt fortalt. Jeg syns jeg ser dere for meg.

    Så spennende med intervju da. Vi må da får vite hva om vel. Snart.

    Ha en riktig God Jul, Annepålandet.

    SvarSlett
  2. Hei!! God historie!! Skjønner godt at de minner deg på den!! Lykke til med innspurten!! God Jul!! AnneKari:-)

    SvarSlett
  3. Herlig historie og godt fortalt.
    God jul
    Klem Tone

    SvarSlett
  4. Herlig histore - og denne vil du nok bli minnet om så lenge du lever:-) Slik er det bare med sånne historer:-)

    Jeg er innom for å ønske deg en riktig God Jul og et Godt Nytt år, klem herfra

    SvarSlett
  5. Så morsomt og godt du skriver. Har nevnt det før, men det kan godt gjengies. Det blir så levende og morsomt at jeg kan helt tydelig se dere for meg.
    God jul, og takk mange koselige stunder her inne hos deg.

    SvarSlett
  6. å hjelpesmeg.. :-)) en ser det hele for seg. for en herlig anekdote. vi pyntet trees sist helg og den gamle store esken (som knapt holdes sammen i sømmene) kom fram i dagens lys atter en gang. der ligger noe veeeeelig gammelt og ikke så veldig attraktivt pynt igjen i esken og meningen er å kaste med hard hånd; det er kun det da at akkurat det er litt vanskelig! selv en kule uten feste fikk bli igjen - for nå.
    ha en flott 'o jul med din glede' i annepålandet hjemmet.

    SvarSlett
  7. Fantastisk historie!! Jeg ler meg ihjæl. Du er like god til å skrive som å strikke, Anne - riktig god jul til deg!!

    SvarSlett
  8. Morsom historie, Anne!

    Ønsker deg en riktig god jul!

    SvarSlett
  9. Stakkars Anne, som må leve med stadige påminnelser om dine uheldige aktiviteter! Dette var jo tragisk, men for å si det sånn, du er ikke den eneste som har kastet gammel og fæl pynt! Alle har kanskje ikke kastet alt på en gang, og så glemt det fram til jul, men mye er blitt borte, rent umerkelig...
    Ha ei koselig jul!

    SvarSlett
  10. Ha ha Anne , du må være Norges svar på Emil fra Lønneberg..haha :-))

    Rigtig god jul & klem

    SvarSlett
  11. For en katastrofe! Og stakkars deg som har måttet leve med dette i mer enn 35 år!
    Du gjorde det nok i beste mening og ryddet vel bare plass til litt ny og fancy julepynt tenker jeg(?)
    Jammen må jeg humre litt for meg sjøl:)
    Ønsker deg ei fin og trivelig jul:)

    SvarSlett
  12. Det ligger mye minner i barndoms julepynt det er sikkert! Her er det stas å sette opp nissene, en broket blanding av hjemmelagde nisser av ymse slag, inkludert dorullnisser og noen kjøpenisser. Jeg er også glad i å kaste, men jeg tør ikke røre noe der. I år har jeg arvet barndommens julepynt også, og det er stas.

    Spennende med ukebladintervju! Ha en riktig god jul! :)

    SvarSlett
  13. hehehe :) herlig historie! Jeg gjorde noe liknede et år på jobb da jeg var helt fersk i gamet og fikk ånden over meg for å rydde... til stor forferdelse for assistenten som hadde vært der i "alle år" og aldri hadde opplevd liknede... jaja - vi produserte også ny pynt det året :)

    SvarSlett
  14. Herlig historie og lett å kjenne seg igjen i selv om jeg ikke har kastet all julepynten på en gang, så har jeg tynnet litt ;)
    Vi lagde forresten pynt av sånne små plastglass vi fikk med fluor i når "Fluor-dama" var på skolen og vi sto i ring rundt ei bøtte og spytta på kommando. Du snakker om stygg pynt ;)

    GOD JUL!

    SvarSlett
  15. For ei artig historie, selv om det neppe er så morsomt å bli mint på det hver eneste jul i ettertid. Kan huske at min mor en gang hadde kjøpt inn noen juletrekuler som skulle være uknuselig. For å understreke akkurat det poenget tok hun og kylte ei av dem i golvet med ei voldsom kraft, med det resultat et kula knustes! Tror hun ble litt overraska da..

    SvarSlett