onsdag 25. februar 2009

Forkjøla-poesi

Det har gått litt trått de siste dagene. Ikke bare med blog-problemer, men med kjerringa også.

Jeg er så forkjølet, forpint og besværet,
og det er så synd og så trist,
og jeg er så syg, som ingen har været -
siden jeg var det sidst.

Og jeg ligger i sengen og tænker kun på,
at jeg har det så vederstyggeligt,
og er så elendig og mishandlet, åh!
Og det er i grunden så hyggeligt.

Piet Hein. Jeg oppdaget bøkene hans i hylla hjemme da jeg var liten, og de har vært til trøst både titt og ofte siden. Han får liksom sagt det, Piet Hein. Nå har jeg sittet her med nesa i en klut i flere dager og snorket meg gjennom flere netter, men nå begynner det å lette litt på trykket. Jeg kjører på med c-vitaminer, sink, te med honning og neseskylling. Ja, jeg er svak for kjerringråd - det hjelper ofte godt på skrale kjerringer. Det gjelder å bli frisk i en fei.

Det er lite nytt fra strikkefronten. For en stund siden strikket jeg Bella-vottene fra filmen Twilight til Dattera. De må ha falt i smak, for plutselig ville fire av venninnene hennes ha makne. Jeg strikker vanligvis ikke på bestilling, men Dattera har meg i sin hule hånd, og vottene var enkle og raske å strikke. Nå er jeg ferdig med tredje paret, og kan forlengst oppskriften utenat. Men jeg er nok ikke skapt for rutinearbeid, for først ble en av vottene litt stutt, sånn. Så hadde jeg vridd en flette feil vei. Og så greide jeg å strikke tre venstrevotter på rad - ja, jeg oppdaget heldigvis fadesen etter noen få runder, rekket opp og startet tommeløkningen på nytt - for så å oppdage at jeg hadde begynt på venstrevotten igjen, og igjen... Sånn går det når man setter på autopiloten. Har ikke følt meg helt frisk i det siste, nei.

Jo, det er kjedelig å strikke på bestilling. Men nå har jeg fått lyst på et par til meg selv også. I ren ha-lyst skal jeg jobbe meg gjennom oppskriften enda en gang, og denne gangen skal jeg strikke dem i tykk, myk alpakka. Mmmm, jeg gleder meg til de vottene!

Ingen bilder i dag, men jentene har lovet meg live-bilder av vottene - det er mye morsommere å se strikketøyet med folk inni!

7 kommentarer:

  1. Du er dyktig, er du. Jeg begynner som regel å sutre etter første votten - og syns det er kjedelig å strikke en til. Skulle jeg strikket flere par - ja da---.

    Piet Hein er fantastisk og så koselig at du skrev ned diktet her. Jeg hadde helt glemt det. Men uansett hvor deilig det er - så ønsker jeg det "God Bedring"

    SvarSlett
  2. Hei på deg. Her var det mye kreativt ;). Jeg observerte også selbuvottene i Max Manus-filmen. Jeg laget et langt innelgg om filmen på bloggen min som heter "No place like sweet home" i januar, men nevnte ikke selbuvottene.

    Vintage knitting er noe jeg kjenner trigger meg. Har surfet litt på det..og det gir en sånn veldig god nostalgisk følelse i magen.

    SvarSlett
  3. Piet Hein beskriver udmærket hvordan man har det, når man er forkølet:-) God bedring!

    SvarSlett
  4. hvorfor sa du ikke før at man kunne strikke de i alpakka???? det er herved på ønskelisten i og med at vottene allerede er litt slitt:( men bare på ønskelisten da!!!

    SvarSlett
  5. Stakkars deg. Håper forkjølelsen gir seg snart, men det gjør det nok med alle kjerringrådene som guide (tror på det jeg også)
    God bedring :)

    SvarSlett
  6. Hei Dattera! Haha, leser du bloggen min?? Nå har jeg kommet til de roooosa vottene. Det er veldig mange like votter etter hverandre... Jeg kom ikke på at jeg kunne strikke disse i alpakka før i går. Men jeg HAR jo strikket alpakkavotter til deg - de lyseblå med fletter vettu ;-)

    SvarSlett
  7. De vottene likte jeg godt.
    Jeg har vært på jakt et et mønster til votter med fletter på og nå hjalp du meg. Takk!

    Piet Hein er en favoritt også hos meg. Finurlig!

    SvarSlett