Snart er det jul...

Straks er det jul, og jeg vil få ønske deg og dine en fin og fredelig jul!

Takk for at du titter innom her på bloggen – for uten besøk, ingen blogg. En stor takk til alle dere som legger igjen kommentarer, det setter jeg umåtelig stor pris på.

Snart senker julefreden seg, det gleder vi oss til. Lille julaften tar vi inn og pynter juletreet. Årets julehistorie er en reprise fra i fjor, for gjenbruk er en bra ting. Og når natten senker seg, etter hovmesteren og grevinnen og etter at julestrømpene er hengt opp – og fylt – lytter vi til den gamle hymnen fra 1100-tallet, julens aller vakreste sang.

 
Da jeg var barn, pleide vi å gå ut på trappa på julaften klokka fem.

Det var naturligvis Hvit Jul – det var det alltid før i tiden, kan jeg huske. Ingen hadde juletre med lys på ute, og bare et par av naboene hadde lysende adventstjerne i vinduet. De få som var, ga oss en følelse av høytid når vi kom forbi. Likevel var det ingen tvil om at det var jul, det kjente vi i våre barnehjerter.

På julaften klokka fem ringes julen inn. Det er da julen starter. Er det noen som tenker på det nå for tiden, mon tro? Vi visste det, selv om vi var små. På julaften klokka fem sto vi på trappa og så utover det vinterhvite landskapet. De eneste lysene vi så, var veilysene langs riksveien like ved. Trafikken på veien hadde stilnet, for nå var det jo jul. Det var ingen som var ute. Hvis det var stille vær, og det var det gjerne i desember, kunne vi høre kirkeklokkene. Vi hadde vært til julegudstjeneste tidligere på dagen, men først klokka fem ble julen ringt inn. Kirken lå flere kilometer unna, men var det stille vær, kunne vi høre klokkene hele veien hjem til oss. Julefreden hadde senket seg over dalen. Dette var Jul, det visste vi i våre barnehjerter.

Etterpå gikk vi inn og hørte Sølvguttene synge julen inn på rikskanalen. Det gjør vi fortsatt. Vi har stått på trappa og lyttet etter kirkeklokkene, men det eneste vi hørte, var suset fra riksveien like ved. Folk har det så travelt nå, de rekker ikke å komme i hus før julen ringes inn. Det er trafikksus fra veien døgnet rundt. Det er juletrær med lys på i alle hager, adventstjerner og elektriske lys i alle vinduer, men vi har det så travelt nå at vi nesten ikke har tid til å se det.

Klokka fem ringes julen inn, det er da julen starter. Da skal julefreden senke seg over dalen. Da er det jul. Vi kan heldigvis, så vidt, fortsatt kjenne det i våre hjerter.