På en tirsdag...

Naturen kan dette med å sette sammen farger! Gult og blått er den perfekte kombinasjon – de står rakt ovenfor hverandre i fargesirkelen og fremhever hverandre så vakkert, der bjørka takker for seg for i år med den reneste fargeeksplosjon.

Den lille sorte hunden er en Cavalier King Charles Spaniel. Hun har seks søsken, det er ganske mye for denne rasen, har jeg skjønt. Det var litt av et syn å se den lille tispen amme alle de syv valpene på rekke og rad – alle sammen så spretne og friske og raske, og tispen så flink, men litt sliten av den store ungeflokken sin. Like etterpå fikk en annen av oppdretterens tisper et kull der alle valpene døde. Naturen kan sannelig være grusom noen ganger.

Her strikkes det. Jeg har teststrikket et sjal for Ruth Stewart, som må blokkes og styles litt før det kan vises frem. Nå teststrikker jeg votter for Kathryn Ivy, med en ganske tight tidsfrist. Tynne pinner, tynt garn og en million masker, uten et eneste hvileskjær, det tar sin tid. Samtidig prøver jeg å lære den lille sorte hunden litt elementær folke-/hundeskikk – for eksempel: Ikke bit den som mater deg i tåa (en hundsk variant av ”ikke sag av grenen du sitter på”), ikke spis opp skoene til den som går tur med deg, ikke bit din beste venn i nesa, ikke dra i gardinene, ikke spis opp potteplantene, ikke spis opp kokebøkene. Det er et merkelig fenomen, det med kokebøkene – både denne og den forrige hunden vår spiste bøker, men kun kokebøker. Akk ja, det er et langt lerret å bleke. God tirsdag!

PS: Det var forresten en som kommenterte i går at jeg hadde strikket 52 par sokker. Men det har jeg ikke gjort – jeg skal strikke 52 par. Foreløpig har jeg bare strikket 19. For å holde et jevnt tempo, unngå stress og komme i mål innenfor idealtiden, burde jeg hatt ferdig ca 21 par nå, så jeg er litt bakpå. Men det er ingen tegn til panikk foreløpig :-)