Det er ikke helt over enda...

Sommeren, mener jeg. For selv om det er kuldegrader om natta, rimfrost i gresset og bitende kaldt ute, selv i sola, er det LITT sommer enda:

I Annepålandets rosenhage er det fortsatt noen som drømmer om en indian summer. Det er liksom noe håpefullt over rosenknupper. Dette er New Dawn (eller husker jeg feil??) som vi plantet i år. Den har oppført seg som roser skal, og blomstret pent og pliktoppfyllende til glede for oss som bor her - i motsetning til visse andre roser på bruket som lever ville og løsslupne liv og ikke følger bruksanvisningen i det hele tatt.

Jordbæra, derimot, begynner å merke at sommeren er på hell. Av jordbæråkeren jeg plantet for et par år siden, er det ca tre planter igjen, hvorav dette er den ene. Jeg plantet ulike sorter og gledet meg til deilige sommerdesserter rett fra åkeren, men dengang ei. I fjor fikk vi to jordbær, men dem spiste sneglene opp. I år fikk vi ingen. Markjordbær, derimot, er det massevis av. Jordbærene er som gartneren selv - ikke de fineste og flotteste, men viltvoksende og ukultiverte...

Det er ingen hemmelighet at jeg ønsker meg en solhattrabatt som denne. Dette er dessverre IKKE min, men derimot en del av rabatten i Botanisk Hage i Oslo. Jeg er lys lilla av misunnelse. For jeg har sådd flerfoldige pakker med frø og plantet mange ferdige planter fra gartneriet. I fjor kom det én blomst, men det går fremover, for i år ble det sånn, hurra:

I år ble det to! Akk ja, gartnerens liv er uforutsigbart og hagen min blir nok ikke kåret til Norges Vakreste i år heller... Men kanskje Norges Rareste? Og bare så det er nevnt - det vokser MASSE lavendel her, både her og der faktisk, og det er tross alt den beste blomsten da! Ingen blir blåere blå, ingen tiltrekker seg mer oppmerksomhet fra biene, og når det gjelder duften er det ingen over, ingen ved siden. Og hekken vokste kjempehøy også i år - men så datt alle bladene av...

Strikkingen, derimot, er det mer schwung over. Jeg har ikke blogget så mye i det siste, men jeg har strikket desto mer. Blant annet teststrikker jeg et par ting, mer om det senere. Og - sensasjon! - jeg har strikket ferdig en genser, det er første gang på en hel evighet at jeg har fått ferdig et ordentlig plagg. Av enkleste sort, riktignok, men jeg er en enkel sjel og liker enkleste sort. Forhåpentligvis kommer det bilder etter hvert. Og skjerfet til Dattera, som jeg blogget om såvidt her, er ferdig:

161 gram Faerytale fra Du Store Alpakka = såvidt over tre nøster. Hundre prosent alpakka, strikket i helpatent, 40 cm bredt og 170 cm langt. Det ble kjempestort - og forhåpentligvis kommer det actionbilder av dette også. Jeg liker ikke å strikke i Faerytale, det "lugger" og har "vinkler", som en leser så treffende kommenterte tidligere, dvs tråden er en slags krokete og rar. MEN - når det er sagt, resultatet blir utrolig tykt, mykt, varmt, lett og spenstig. Og det holder seg! Det er sannelig det eneste "pusegarnet" jeg har strikket med som gjør det. Skjerfet jeg strikket til Dattera for over to år siden er like fint og fluffy etter to vintres flittig bruk. Og sist, men ikke minst, Oktobermysteriet:

Clue #1 vrangborden og Clue #2 The cuff (leggen) er unnagjort, og i morgen kommer Clue #3, hælen. Det er gøy med sokkemysterier, men nå skal jeg strikke lue til Sønnen, som fryser på øra. God fredag!