fredag 2. mars 2012

De aller, aller første...


Da jeg gikk på ungdomskolen, hadde jeg håndarbeid som valgfag. Det var de beste timene i uka. 

Barna mine hadde kunst og håndverk på skolen, det hadde ikke vi - vi hadde forming. Jentene hadde håndarbeid og guttene hadde sløyd. Utover på 70-tallet kom likestillingen, men da var jeg ferdig på skolen og hadde ikke lært meg så mye som å slå i en spiker. Til gjengjeld kunne jeg både strikke og hekle, sy og brodere. Til og med veve hadde jeg lært meg på håndarbeiden.

Jeg var ganske selvgående, og håndarbeidslæreren (eller -lærerinnen, som det het på den tiden) lot oss få holde på, så lenge vi drev med noe fornuftig. Det var trivelig på håndarbeiden.

På jakt etter nye prosjekter, snoket jeg rundt i håndarbeidens mangfoldige samlinger, og kom over denne boka -


"Votter og vanter" av Anna Marøy Bjelland, Dagny Dietrichson og Ågor Egge, Aschehoug 1955. Det var kjærlighet ved første blikk. Hittil hadde jeg bare sett helt vanlige svarte og hvite selbuvotter med stjerner - her åpnet det seg en helt ny verden. Finest av alle var disse vottene her - "Lerka" -


Dette er hele oppskriften - ganske karakteristisk for norske oppskrifter. (Til sammenligning strikket jeg nylig et par sokker etter amerikansk oppskrift - på 23 sider). Materialforslaget er hvitt og svart 2-tråders Husflidsgarn - antar det kan passe med Rauma Finull eller Gammelserie, og pinner nr 6 eller 7. I gamle oppskrifter er det ofte oppgitt pinner i en for oss uforståelig skala, men i forordet er det en nærmere forklaring - pinner 6-7 tilsvarer 1,8-1,9 mm. Såvidt jeg vet er de pinnemålene vi bruker i dag i mm, altså pinne nr 2 omtrent. Jeg har inntrykk av at de stort sett strikket med tynnere pinner i forhold til garnet før enn nå, i hvert fall på votter og sokker.

Jeg vokste opp i polvottens tidsalder - det var ikke mange som brukte strikkevotter da jeg gikk på skolen. Men da jeg kom på videregående, ble det plutselig supertrendy med selbuvotter. Og da strikket jeg mitt aller, aller første par - her er de - 


Det var første gang jeg strikket mønster med to farger. Garnet fant jeg hjemme hos mor - hvit Peer Gynt og olivengrønn Triplex, restegarn. Jeg savner Triplex jeg, hvorfor sluttet Sandnes å produsere det?? Vottene satt som et skudd, jeg ble knallfornøyd og brukte dem i årevis - helt til det gikk hull på tommelen. Siden har jeg strikket flerfoldige par Lerka, men ingen slår de første. De var best - fargene, garnet, passformen, ingen ting jeg har strikket hverken før eller siden slår disse vottene. Jeg besluttet å bevare dem for evigheten, så jeg lot dem være som de var og innlemmet dem i Annepålandets historiske selbuvottsamling - med hull. Jeg tar dem frem og beundrer dem en gang i blant, og bruker dem som referanse når jeg skal strikke lignende votter. 



(Jada, jada, det er et par helt vanlige votter, hverken mer eller mindre, men den første gang, den første gang, den giver mang en småting rang. Sånn er'e bare).


Jeg hadde kopiert oppskriften fra boka på håndarbeiden, men datidens kopikvalitet var så som så, og oppskriften var blitt slitt og frynsete etter mange gangers bruk. Da fant jeg plutselig boka igjen på biblioteket - det var er hjertelig gjensyn. Bildene er fra bibliotekboka. Det er selvbetjening på biblioteket nå, med elektronisk lånekort og strekkoder. Men boka er gammel og god, og inni er det gode minner fra dengang det var limt et ark inn bakerst der innleveringsdatoen ble stemplet på. Slik kunne man følge med - hvor gammel boka var og hvor ofte den var lånt ut. Spennende! Foran satt denne lappen her - jeg ble helt nostalgisk, jeg. Sånn var det jo i alle bibliotekbøker i min grønne barndom. På Ravelry har jeg sett flere andre norske som har strikket samme votten, så boka har nok vært ganske utbredt rundt omkring.


Det er mye historie i en gammel vott!
Ha en fin dag!

23 kommentarer:

  1. Kjempefine votter, og en koselig historie! Jeg savner også håndarbeiden...i 7. klasse var vi så heldige å ha ei skikkelig lærerinne, som forlangte prøvelapper og grunnmønster og jeg vet ikke hva! Passet meg ypperlig:-) I 8.fikk vi ny ungdomssskole i hjembygda, og da var det også slutt på håndarbeid...da ble det forming, med papirklipp, oppklipping av garnnøster for så å lime det på ark, og bare tull:-( !!! Heldigvis har mine barn hatt kjekke lærere, og lært både snekring og strikking- bare så synd at budsjettet alltid er for lite!

    SvarSlett
  2. For en koselig historie og en nydelig vott.
    God helg
    KLem Tone

    SvarSlett
  3. Fantastiske votter og så gøy å ha dem for evigheten, skjønner deg veldig godt! Det var et flott mønster! Tenk, at jeg fikk nesten en halvkilo triplex av min mormor i fjor, det hadde bare blitt liggende i lageret hennes! Jeg skal vite å sette pris på en sånn skatt, har jo hørt så mange lovord om dette garnet! :-)

    SvarSlett
  4. Tusind tak for en dejlig historie.

    SvarSlett
  5. Herlig strikkehistorie og kjempefine votter. Er så gammel at jeg husker Triplex jeg og :-o)

    SvarSlett
  6. Herlig historie fra din olivengrønne ungdom. Og så fantastisk godt vottene har holdt seg! Det sier det meste, både om den flinke unge strikkeren og garnkvaliteter.

    Ha en flott dag! La lerka juble høyt i sky, selv om det egentlig er i tidligste laget.

    SvarSlett
  7. Fantastisk flotte votter og så moro med historien bak :-) Tror jeg må låne boka litt senere :-)

    SvarSlett
  8. Nydelig votter og ei fin historie :))

    SvarSlett
  9. Jeg husker håndarbeidstimene som litt traurige greier; måtte strikke sokker at "tregt" garn, det var vondt å strikke med. Strikka heller selbuvotter på egen hånd, et par turkise og hvite, og de er i bruk - av min datter!

    Husker at søstera mi - som er endel eldre enn meg - strikka i triplex. Hun rekte opp et plagg strikka av garnet, fukta det, surra det rundt beina på en krakk som var snudd på hodet og brukte det på nytt. Tror det var en drakt som fikk nytt liv som plagg til ungene. Et fantastisk garn!

    SvarSlett
  10. Husker jeg faket astmaanfall for å slippe tresløyden, vi sto bare og pusset og pusset til det uvindelige... og jeg har visst frekk som troskyldig spurte om jeg fikk lov til å ta med pussemaskinen fra garasjen hjemme, for dette kunne da gjøres raskere!

    Trivdes bedre på håndarbeiden (tekstilsiden) der vi fikk ganske frislipp, så lenge frøkna godkjente hva du ville lage først. Så jeg sydde jakke i jersey (tabbe, burde valgt et litt mindre strekkestoff...) og broderte navneklut ala de gamle typene, og strikket litt. Dårlig økonomi i fagene, men om vi kom med egne materialer (ala tøy og garn) kunne vi bruke timene til å lage det vi ville. Kjekt! (Muligens ikke så prinsipielt lurt, siden skole skal være gratis...)

    Flotte votter! Fuglemotivene er klassiske, og tidløse synes jeg. Moro at de hr holdt seg såpass godt.

    SvarSlett
  11. Imponerende flotte førstegangsvotter! Ser fortsatt veldig fine ut, og jevnt og pent strikket.

    Jeg er i polvottegenerasjonen. Jeg sydde til og med polvotter på håndarbeiden som jeg brukte masse. Votter ble det ikke strikket. Vi hadde faktisk både tre- og metallsløyd, kanskje derfor jeg aldri lærte mønsterstrikk. ;)

    Ha en flott helg! :)

    SvarSlett
  12. Jeg hadde håndarbeid på skolen og lærte å strikke og sy, men vi fikk faktisk også noen timer med sløyd. Det var rene jente og gutteklasser i de timene husker jeg, noe det ikke var i andre fag. Undrer meg på hvorfor?
    I sløyden var det stort sett pussing med sandpapir på ferdig utskjærte figurer - gruelig kjedelig.
    Hånsarbeidstimene var ikke stort bedre, vi hadde en gammel lærer og dårlig materialvalg.

    Vottene dine var flotte og har holdt seg forbausende bra,selv om tommelen har fått hull.
    Fremdeles har jeg tilgode å strikke ferdig et par selbuvotter, men det burde jeg selvsagt gjøre noe med og det ganske snart:))

    SvarSlett
  13. Det er så utrulig kjekt å lese betraktningene dine!
    Og jammen er det lekre votter også, både den gang da og nå.

    SvarSlett
  14. Minner meg om mine første Selbuvotter. Triplex, blå og sort. Det blåe var rester etter en genser som ble strikket på maskin til meg. Jeg likte aldri å strikke med Triplex, syns d delte seg så lett mens jeg strikket, men plaggene ble veldig fine.

    SvarSlett
  15. Så koselig historie ! Hadde det likedan som deg i mine formings-timer for leeenge siden jeg også... så håndarbeidsinteressen har alltid vært der, og herlig er det :-)) Flotte votter i et nydelig mønster !! Ha ei fin helg :-)

    SvarSlett
  16. Desse vottane var kjempefine! Eg saknar også Triplex og Perlekrepp, som var litt tynnare. Fint og nostalgisk innlegg du har laga!

    SvarSlett
  17. Selv om jeg ikke er Norsk synes også jeg at mønster på denne votter er veldig flott! Artig at du har dem fortsatt.

    SvarSlett
  18. Det var en koselig historie :) Det var veldig fine selbuvotter for å være første paret ut. Du må være stolt av dem :) Det er artig å tenke tilbake på slike ting syns jeg.
    Jeg husker også både mine første selbuvotter og formingstimene i skolen. I Sverige het det textilslöjd (eller syslöjd) og träslöjd. Vi hadde begge deler, både gutter og jenter blandet slik som jeg syns det bør være. Jeg elsket begge deler. Vi fikk prøve på mange forskjellige ting. Men jeg lærte nok mer i träslöjden. Det var nok mye pga læreren, og så kunne jeg allerede ganske mye om håndarbeid og søm som jeg hadde lært hjemme og hos bestemor. Jeg lå nok litt i forkant av pensum når det gjaldt textilslöjden...
    Mine første selbuvotter har jeg også liggende i en skuff her hjemme. De er i grunnen ikke så fine....alt for brede og jeg måtte avslutte mønstringen for tidlig så de ble liksom ikke symmetriske. Det var pappa som hadde et par jeg likte så godt. Han tok dem med på jobben og kopierte dem i kopimaskinen. Han forstørret det også like så godt, til A3-format for at det skulle være lettere for meg å se mønstret. Det ble et nokså stort mønsterark for å si det slik ;) Og Jeg var en svært så "naiv" strikkerske på den tiden og hadde vel ikke skjønt dette med forskjellig garntykkelser og pinnestørrelser. Derfor ble vottene mine ikke helt like fine som pappas...men de ble fint strikket i hver fall.
    Ha en riktig fin helg.

    SvarSlett
  19. Ennå en som "joiner" koret om Triplex' fortreffeligheter. Kan et folkekrav om gjeninnføring nå igjennom mon tro? Koselig historie om Selbuvotter og håndarbeiden i skolen! Kjempefine votter, imponert over at du strikka slike i grunnskolen. Husker bare ekkelt akrylgarn og lerretsstoff i kjipe farger fra mine timer på 70-80 tallet, så jeg foretrakk sløyd på skolen og håndarbeid hjemme. Husker at jeg syntes at det vi lagde på sløyden ble mer "ordentlige" ting, gjenstander som kunne brukes.

    SvarSlett
  20. tenk at du har vottene enda! jeg er imponert. vi hadde håndarbeid og sløyd men vi jenten satt der med fletting av div kurver og til nød ett etse apparat slik at en kunne skrive/pynte kurven. gutta fikk lov til mye mer; saging, hamring etc. det var grovt urettferdig etter mitt syn. men vi lærte mye i handarbeids timene gitt. her i NL har ikke ungene værken hatt håndarbeid eller sløyd og det kan en godt merke. det er fremdeles mor som legger opp buksene som er for lange. og er kun den som stikker eller syr... ha en finfin helg videre.

    SvarSlett
  21. De samme fuglevottene var også mine første! Det var så sent som i 2007 :) Det var så artig strikking syntes jeg, så jeg fikk lyst til å lage egne mønster selv. Veldig fint mønster det der, jeg hadde sånne votter som min tante strikket til med da jeg var liten.

    SvarSlett
  22. Jeg koste meg også med håndarbeidstimene på barneskolen, jentene for seg, og guttene for seg. Et lite frirom fra dominerende gutter. Men jeg husker vi skrev leserinnlegg i avisa da vi i 6. klasse oppdaget at skoleåret ble delt i to ved juleferien, noe som førte til mange færre uker med sløyd for jentene enn guttene. Skikkelig urettferdig!! Jeg husker faktisk ikke helt hva det endte med, men jeg tror kanskje vi fikk litt sløyd igjen før sommerferien.

    SvarSlett
  23. Hjarteleg takk for inspirerande innlegg! Det var nok her hos deg eg oppdaga Lerka-vottane,
    og no har eg strikka meg skjerf i dette mønsteret!

    http://www.silkesauen.blogspot.de/2014/03/lerkene-jublar-larks-ascending.html

    SvarSlett