De aller, aller fineste...

Dette er de aller, aller fineste vottene jeg har.

Den som strikker selv, får sjelden hjemmestrikka gaver. Når det skjer, blir jeg rørt til tårer over omtanken. Disse fine vottene strikket Kjære Mor til meg for lenge siden. Jeg har brukt dem mye. De er gode og varme, og da ungene var små, brukte jeg dem på ski med et par tynne votter inni. Det gikk ikke så fort dengang, man fikk liksom aldri varmen i kroppen, og i hvert fall ikke ut i fingrene. Da var det godt med gode votter. Ekte ullvotter er ikke så slitesterke, og det ble hull på vottene. Kjære Mor stoppet dem for meg, og så varte de et par sesonger til. Men jeg ville gjerne at de skulle vare i all evighet, som ullvotter sjelden gjør, derfor ble de tatt ut av aktiv tjeneste og innlemmet i Annepålandets historiske selbuvottsamling, akkurat som Lerkavottene i et tidligere innlegg. Jeg tar dem frem og beundrer dem i ny og ne - de er så fine. Man må jo bli i godt humør av slike votter!

Jeg husker godt at mor hadde en liten pose med smånøster i glade farger da jeg vokste opp - rester etter diverse prosjekter, Pt2 for det meste. Mange av dem var veldig små - de var liksom ikke nok til noen ting, annet enn til å bli i godt humør av. Pt2 har utrolig mange friske og fine farger - som stimulerer fantasien.

Her fikk mor brukt opp restegarnet. Selve votten er strikket i striper av diverse turkisfarger - det ses best inni håndflaten, og fargeklattene er brodert på med maskesting. Jeg er veldig glad i turkis. Jeg strikket min aller første genser i fjerde klasse - turkis så klart, og fikk velge fargene selv fra Pt2s fargekart. Det var stas. Tre turkise nyanser pluss lys natur i striper, med raglanfelling og høy hals. Det skulle ikke forundre meg om restene fra genseren er med i disse vottene.

Oppskriften stod i Familien i 1991, og heter votter fra Manndalen. Jeg fant dem ikke på Ravelry, men hvis noen har sett noe som ligner - gi meg et hint! Originalen er strikket i sort og hvitt, med fargefelt i glade farger. Enkelt og stilig - men mine er morsommere :-)

Og hvilken dag er det i dag? Det er kvinnedagen! Den har jeg skrevet mer om her og her. Og jeg sier som Lisa Marklund:  Selvsagt er jeg feminist, jeg har da hjerne!

Og hvorfor er jeg så opptatt av denne dagen? Jo, for Annepålandet er født på selveste kvinnedagen - det er jo stas! Og jeg sier som jeg sa i fjor:  Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst!

Ha en riktig fin kvinnedag!