Ørevarmertrikset...

Våren kom plutselig til Oslo-området, og vips så var det vekk med ulltøyet og frem med småsko og det som hører til. Her om dagen ble det satt ny varmerekord med 17 grader i Oslo, det er uvant på denne årstiden.

Men jeg rydder ikke bort alt ulltøyet enda. Fingervanter og ørevarmere kan vi nok plutselig få bruk for igjen - det er bare midten av mars.

I årenes løp har det blitt strikket/heklet utallige ørevarmere her i huset. Da Dattera gikk på ungdomsskolen, heklet hun ørevarmere av tykt garn i store mengder og solgte til venner for 20 kr stk. Det var vel strengt tatt dårlig butikk, men hun ble en racer til å hekle. Selv har jeg strikket en hel haug, i ymse varianter. Felles for dem alle er at de strekker seg i bruk, blir altfor store og etter hvert ubrukelige.

Det hjelper å strikke stramt, med tynnere pinner enn man ellers ville brukt, da blir det stødig og strekker seg mindre. Denne ørevarmeren strikket jeg i 2008, og det er en av dem som har overlevd i fin form og fasong. Teknikken er den samme som i My So Called Scarf. Det blir tett og fint og lite elastisk - passer utmerket til en ørevarmer. Den er strikket med dobbelt tråd Inca alpakka fra Rauma, og rundt kanten har jeg heklet med Cotton Viscose fra Drops.
(Jeg har strikket et par skjerf etter denne oppskriften også, mer om dem her).

Den er strikket som en lang remse og sydd sammen bak - og det er her ørevarmertrikset kommer inn:

Lang tråd i begynnelsen og slutten - og når man syr sammen, fester man ikke trådendene og klipper dem av, men knyter en knute med sløyfe på. Når/hvis ørevarmeren strekker seg i bruk - som de aller fleste ørevarmere gjør - er det lett som en plett å plukke opp sømmen og sy den inn en cm eller to.

Men i dag blir det tur i sola UTEN ørevarmer og MED solbriller. Ha en fin dag du også!