Våryr vårtur...

Tinka og jeg går på tur hver eneste dag - oftest i skogen her vi bor. Selv om det bor mange mennesker her, så nær Oslo, er det sjelden vi møter noen på en hverdag.

Vi følger den smale sti. Det er livlig i skogen nå - fuglene jubler høyt i sky, og humla suser. Det bor hare, rev, rådyr og elg i skogen "vår". Vi møter dem aldri, men de ser sikkert oss. Det hender Tinka stusser når vi er på vei inn mellom trærne - da står de nok og skuler bak en busk.

For sikkerhets skyld har jeg alltid kamera med, men om en elg plutselig skulle hoppe frem og si bø, spørs det vel om jeg holder hodet kaldt. Antakelig ville jeg vel besvime av skrekk, kjenner jeg meg rett. Hva Tinka ville finne på, er ikke godt å si. Hun pleier å sette seg under en stol når hun blir usikker, men her er det jo ingen stoler. Kanskje hun ville gjemme seg under en busk, eller bak meg, besvimt. Vi er som skapt for friluftsliv, vi to, joda...

Mens vi venter på elgen, tar jeg bilder av busker og trær. Det er så fargerikt i skogen nå - selv før gresset grønnes og løvet spretter. Himmelen er knall blå.

Og grana er så grønn som bare det. I vinter sto skogen grå og trist. Tenk at det var samme trærne, hva har skjedd???  Snart kommer nye skudd, da kan vi lage granskuddsaft igjen. Det er utrolig hva skogen har å by på.

Her, for eksempel, byr den på en benk sånn litt på snei. Hvem i all verden har plassert en benk her, midt i svarte skauen?

Jo, det har de ivrigste deltakerne på Vestli-festivalen, står det på skiltet. Vi aner ikke hvem de er, men vi er veldig takknemlige, særlig overfor Oskar og Steinar, det er de som har konstruert og laget benken. Så kan vi sitte her i fred og ro og lytte til vinden og fuglene. Med suset fra Riksvei 4 langt der nede og lyden fra flyene på vei til Gardermoen høyt der oppe som bakgrunnsstøy. Så kan vi filosofere litt over løst og fast - hvor ble det av utsikten over Oslo, for eksempel?

Utsikten ja. Da vi flyttet hit for over tjue år siden, var det utsyn over hele Oslo herfra. Mest Groruddalen, egentlig, men lang der nede i det fjerne kunne vi også skimte byen og fjorden og kanskje en liten flik av Nesodden. Nå har hele utsikten grodd igjen. Alt vi ser, er disse trærne.

Men det er ikke så nøye, det er fint allikevel - en liten oase i hverdagen. Vi er fornøyde. Himmelen er blå. Sola skinner. Vinteren er forbi...

Vi fant en stubbe og tok fine bilder. Tinka tar godt betalt i godbiter for å sitte pent og smile til fotografen.

Så gikk vi hjemover. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Bildene ble tatt i forrige uke - da var det nærmere tjue grader i sola, og på veien hjem møtte vi noen skolejenter i shorts. I dag morges var det null grader og sur blest - da var det på med ørevarmer og strikkavotter igjen, brrrrrr. Og hvitveisen hang sånn med hodet, stakkar. Men det glemte vi visst å ta bilde av.

Ha en fortsatt fin påske!