Lynkurs i fingerløyse...

Merete (Nøstesjel) lurte på hvordan fotovottene mine var konstruert.
Først fant jeg noen oppskrifter på votter med fingerløyse, blant annet
disse her,
disse fra Drops/Garnstudio,
disse fra Knitty,
eller disse,
og disse fjonge selbuvottene.

Men ingen av dem var helt slik jeg hadde tenkt meg/passet til garnet mitt, så jeg lagde min egen variant i farten.
Fordelen med det er jo åpenbar - du får en vott som sitter som støpt. Ulempen - det blir litt prøving og feiling underveis. Prøv ofte! Stopp med en gang noe skurrer, rekk opp og strikk på nytt. Det tar litt ekstra tid, men siden dette er en "arbeidsvott" som jeg kommer til å bruke mye, var det verdt den ekstra innsatsen.

HanneM lurte på om oppskriften var til salgs. Det er den ikke - for det er ingen oppskrift, kun et Annepålandetprøveogfeileprosjekt. (Men det er jo mange fine oppskrifter å velge i i lista over her). Jeg gjorde omtrent som følger:

Først strikket jeg en helt vanlig vott med vrangbord og økning til tommelkile.

Jeg strikket nesten opp til fingrene. Jeg ville strikke selve vanten først, og votten over etterpå. Derfor satte jeg av maskene på oversiden av hånda på en pinne. Eller rettere sagt to pinner, ellers ble strikketøyet litt for stivt og ubevegelig. Så strikket jeg opp nye masker bak maskene på pinnen, slik at jeg hadde en "innervante" å strikke videre på.
(Jeg kunne sikkert satt maskene til votten på en tråd også, og lagt opp nye masker til vanten, men jeg ville at alt skulle strikkes i ett stykke så det ikke ble noe som helst som skulle sys sammen til slutt).

Deretter strikket jeg vanten ferdig, inkl tommelen. Vanter medfører jo et virvar av løse tråder - fest dem etter hvert!

Til slutt tok jeg maskene på de to pinnene oppå hånda + la opp nye masker, og så strikket jeg "overvotten" som en helt vanlig vottetupp, men med vrangbord inni hånda så den skulle sitte ekstra godt.
Og dett var dett!
God mandag!