lørdag 15. august 2009

Vi turer igjen…

Tur VII – fredag
I går var jeg på bærtur med en god venninne. Jeg hadde hørt rykter om et fint blåbærsted, og det stemte. Det var masse store fine blåbær der, og bringebær også. Men jeg sier ikke hvor! Gode bærsteder skal man ikke røpe. Vi greide ikke å gi oss før mørket falt på og fingrene var stivfrosne. Og blå! -- Eller lilla, for å være helt korrekt. Nå har jeg dokumentert syv turer - alle bortsett fra den siste i skogen nær meg, og jeg anser derfor oppdraget for utført. I dag, lørdag, bøtter regnet ned, og det er deilig å sitte innendørs og kose seg. På den positive siden: I dag tordner det ikke - det er godt!

Vi snakket om vær og vind, som nordmenn alltid gjør, om felles venner, foreldre og svigerforeldre og enker og alderdom, og vi ble enige om å ta godt vare på hverandre når vi en gang blir gamle og gode. Det fikk meg til å tenke på en søt, gammel dame jeg ble kjent med en gang. Nå er hun ikke mer, slik er livets gang.

Hun fortalte om venninnene sine, som hadde holdt sammen i alle år gjennom tykt og tynt. Etter hvert ble de gamle, men de satte fortsatt pris på et godt glass vin og godt selskap. Et år var det julebord hjemme hos en av dem, med god mat og drikke. En av damene ble søvnig av dette, og duppet av etter middagen, det kan jo skje den beste. Hun skled av stolen og forsvant under bordet. De andre gode venninnene lot seg ikke merke med dette, de ville nødig gjøre henne forlegen. Etter en kort lur var hun god som ny, krabbet opp på stolen og deltok videre i selskapet som om ingen ting hadde skjedd.

Jeg synes historien er både søt og rørende. Sånn håper jeg det blir for oss også – en gjeng søte, gamle damer med omsorg for hverandre, hvite krøller og god vin i krystallglassene. Kanskje tar vi en snus også, om vi skulle føle for det. Og vi har mange gode historier på lur.

13 kommentarer:

  1. Å ja, sånnn må vi ha det... Når vi blir gamle og grå.

    SvarSlett
  2. Hei.De blåbæra såg virkelig gode ut.Du skrev om va vi snakker om til værandre å det om å være greie med værandre.Da mener jeg att man må være snille med alle den lille tiden man lever hær på jorden.Mamman min brukt altid å si det.Enig med henne der.Ha en riktig fin helg.Bodil

    SvarSlett
  3. Jeg er med på det der, bare jeg slipper snusen ;)

    Misunner deg den bæra, selv om dere virklelig måtte arbeide for saken da.

    I dag har det virkelig vært strikkedag.

    SvarSlett
  4. Så søt historie! Håper vi får det slik; godt selskap med gode venninner som ikke tar seg selv og andre så høytidlig heller;) God helg til deg!

    SvarSlett
  5. Det høres ideelt ut :D

    Ellers er jeg uenig med deg i at man ikke skal dele på gode bær- og soppsteder. Det er viktigere å dele enn å beholde sjøl, er min filosofi ...

    SvarSlett
  6. Blåbær...
    Jeg elsker blåbær og idag etter att fotballturneringen er slut skal vi se om vi kan komme oss en tur på bærplokking. Håper bare att regnet holder seg langt unna så att det ike blir som igår.
    Alderdommen, jeg håper som du att man kan holde kontakten med sine gammle venner og ha det koselig ilag. Men jeg som har flyttet så mye savner de første vennene man hade, de som man kan prate med om sin første kjærlighet osv. Har ikke noen barndomsvenner her men "voksenvenniner" har jeg nå og disse håper jeg å ha kontakt med lenge, lenge.....

    SvarSlett
  7. Ha ha...den fortellingen om dama som sovna og datt under bordet, har jeg nesten opplevd selv.
    jeg var i en klubb, og hun ene var sjenert og sa ikke så mye, mens vi andra skravla alltid ivei! En gang synes vi det var vel stille, og der satt hun jammen og sov, mellom 2 av oss i sofaen. Da lo vi godt!
    Så skulle hun sitte på med meg hjem i bilen, og jammen satt hun ikke å sov der også, mens jeg skravlet ivei! Kanskje man skulle latt noen andre få komme til av og til? hm?
    Blåbær er nam nam. Mange gode antioksidanter der!

    SvarSlett
  8. Det er nesten vondt å lese om blåbær på alle blogger. Jeg vil også ha blåbær! Tror det er på tide jeg komer meg "hjem" en tur og håper noen har hatt vett til å fryse.

    Søt med hvite krøller? Jeg vet ikke jeg, jeg hadde planlagt å bli diamantsmugler på Afrikakysten når jeg ble gammel, men mye kan jo skje inen den tid. ;) Men venninner skal man ta are på, de er en skatt.

    SvarSlett
  9. Okey, jeg kan godt røpe hvor blåbæra var - nemlig i Varingskollen. Og det er plenty der enda. Men sopp var det ikke. Det er ikke mange som vet, men det er ofte rikelig med bær i slalombakkene. God trim er det også - å gå opp de bratte bakkene. (Noen løper opp også - rekorden er visst på 14 min. eller noe sånt - men det var ikke meg!!). Fin utsikt er det også!

    Ruth: jeg håper du vil blogge om det! Så kan jeg sitte her hjemme, med snus og stikkelsbærvin, og lese om det. Gleder meg!

    SvarSlett
  10. Det är inte lätt att bli gammal idag, jag hoppas att det blir ett glas vin då och då på hemmet när den tiden kommer.

    Men vad flitig du är. Sju turer och jag som inte vart en endaste. Du ger mig dåligt samvete.

    SvarSlett
  11. Vilken rar historia. Jag känner mig sådan redan - en tupplur under bord etskulle vara perfekt...
    Nu måste jag ut o plocka blåbär, blev så inspirerad av dina bilder.

    SvarSlett
  12. Jammen blir det mye bær på deg, men det smaker jo utrolig godt med selvplukk utover vinteren :-) Hehe, hvite krøller og en god flaske vin er jeg med på, snus vet jeg ikke helt... Men når den tid kommer så har jeg kanskje løstenner allikevel :-)

    SvarSlett
  13. For en rørende historie. Og så mye gode bær. Håper jeg kan ha det sånn med mine venner når jeg blir gammel :)

    SvarSlett