Utstyr til en grå mus…

Sjalet mitt er ferdig, og Dattera stilte velvillig opp som modell. Én tråd Inca Alpakka fra Rauma og én tråd Plumet mohair og heklenål #6. Det ble et veldig luftig, veldig mykt og veldig varmt sjal – og jeg er veldig fornøyd.

Dette er et sjal heklet på enkleste måten. Noen har spurt hvordan. Da jeg så modellen i en lokal garnbutikk, falt jeg pladask og spurte etter oppskriften, men det fantes ingen. Damen hørtes litt overrasket ut – alle vet vel hvordan man hekler et sjal på enkleste måten? Ikke jeg, så damen forklarte meg hva hun hadde gjort, sånn cirka. Jeg ni-stirret på modellen og spurtet (eller råkjørte, ettersom det ikke var i gå-avstand) hjem og heklet en prøvelapp. Og så heklet jeg sjalet.

Sjalet er heklet ovenfra og ned. Det er god psykologi - radene blir kortere og kortere og det går raskere og raskere. Jeg heklet ganske løst for å få det lett og fluffy – og det ble det. Legg opp en rad luftmasker så lang/bred som du vil ha sjalet – jeg ville ha det like bredt som ”vingespennet” mitt. Antallet må være delelig på 3. Jeg la opp 201 lm. På første rad hekles 3 st i hver 3. lm. På resten av radene hekles 3 st i hullene på raden før (uten lm imellom). 1 dst og 4 lm på slutten/begynnelsen av hver rad.

Jeg heklet ingen kant rundt – men det kan man jo gjerne gjøre, en rad fm rundt det hele vil gjøre det fastere. Men jeg antar at sjalet vil sige litt, og ville derfor ikke ha noen stram ramme rundt. I stedet heklet jeg en skjellbord i dobbelt Plumet rundt kantmaskene slik: 1 st – 3 dst – 1 st. 1 fm mellom hvert ”skjell”. Det er fleksibelt om sjalet skulle sige.

Florlett - og litt hårete...

Fordelen med hekling, slik jeg ser det, er at det ikke er så nøye – man hekler litt her og der etter som det passer, og mangler det en maske, er det bare å lage en ny der og da, og omvendt – blir det for mye og arbeidet bulker seg, er det bare å hoppe over litt her og der. Derfor trenger man jo egentlig ikke noen oppskrift, bare en slags idé om hva man skal gjøre.

Sjalet veier 325 gram, men det kjennes likevel lett som en fjær. Det gikk med ca 5 nøster av hver garntype – det ble altså et ganske dyrt sjal. Til gjengjeld får man mye kos for pengene!
Og sannelig – jeg har pulsvanter som matcher! Disse ble ferdige i fjor og er fra min rikholdige samling av pulsvarmere/pulsvanter/halvvanter o.l. Også i grå alpakka – strikket etter et gammelt mønster i et Sandneshefte fra 1970-tallet, men mønsteret – havskum med fletter – er mye eldre enn det, og jeg har også sett det i et Sandneshefte av nyere dato. Dette er altså ikke bare vintage, men en klassiker!











Opprinnelig et vantemønster, men her ble det altså pulsvarmere. Mønsteret er ikke ulikt Sundagsvottene, som jeg strikket etter Strikkepanjas mønster sist vinter. Alt i tynn alpakka – et deilig og mykt alternativ til Finull, Sisu og lignende tradisjonelle vottegarn. Nå må jeg kanskje ha en lue som matcher?

Grått - til en grå mus... ;-)