Ut på tur, aldri sur…

I et øyeblikk av lettsinn meldte jeg meg på Lises utfordring – å gå en tur hver dag denne uken, og blogge om det.

Tidligere hadde vi hund, en sprek og sportslig labrador som krevde mye mosjon. En dag vi var på tur ut i høljende regnvær, i full regnmundur og klissvåt pels, møtte vi naboen på vei hjem fra jobb. Hun mente vi var heldige som kom oss ut på tur i all slags vær. – Det er da bare å ta på seg regndressen og gå ut det, tenkte jeg i mitt stille sinn. Men – det blir ikke til det uten hund. Derfor kom Lises utfordring beleilig.

Tur I - lørdag

Jeg begynner med turen på lørdag, selv om det strengt tatt er tjuvstart, ettersom Lises utfordring ikke kom før på søndag. Men tur er tur.

Vi kjørte Dattera ”hjem” til skigymnaset høyt oppe i den norske fjellheimen etter sommerferien. Norge er et vakkert land, og skolen hennes ligger midt i smørøyet – høyt og herlig mellom høye fjell og mye vakker natur. Dette er et eldorado for turgåere, skiløpere, alpinister, skibums og syklister – og bobilturister. Har aldri sett så mange bobiler – og fra så mange land – i hele mitt liv, jeg.

På lørdagen ville Mannen og jeg gå en tur, og bestemte oss for en rute til nærmeste fjelltopp, 1068 m.o.h., med fine stier, tydelig blåmerking – og masse varder.














Halvveis oppe i bakkene ble vi tatt igjen av Dattera m/ venninner på treningstur. Etter å ha drukket opp vannflaska vår, forsvant de videre i racerfart opp fjellsida – vi så bare de fargerike trøyene deres oppi steinrøysa. Da vi kom til toppen, var de på vei ned – etter å ha skrevet seg inn i topptur-boka.
Her er Mannen flankert av fire spretne jenter på toppen. Dattera i midten.






Her er toppvarden. Men det var fult av varder overalt langs ruta vi gikk. Mannen og jeg fortsatte en runde i turisttempo og nøt utsikten og den vakre naturen – og oppholdsvær! Jeg kunne med glede konstatere at formen ikke var fullt så elendig som jeg hadde fryktet på forhånd. Etterpå kunne jeg konstatere noe jeg hadde glemt, nemlig at man blir utrolig trøtt av frisk fjelluft. En flott tur!












Jeg rakk å strikke litt også – Merino Lace sokk #1 ble ferdig, mer om det senere når begge sokkene er klar.











Tur II – søndag

Vi tok stolheisen opp i alpinanlegget – interessant å se hvordan Datteras hvite verden arter seg sommerstid. Der var det mange fotturister, som oss, og noen syklister - som syklet ned alpinløypa. At de tør!? Det var mye krekling og en god del blåbær i fjellet – men vi hadde verken med oss pellere eller spann, så det ble ikke noe bær på oss. Hadde vi hatt det, kunne vi for eksempel lagd kreklingsaft, som er noe av det beste som finnes på denne jord.







Her raster vi i en ur langt oppi alpinbakken. Etterpå gikk vi ned igjen. Litt juks – men det er sannelig slitsomt nok å gå ned en så lang og bratt nedoverbakke, fikk nesten litt vondt i knærne jeg. En fin tur med masse utsikt, ganske fint vær og enda mere frisk fjelluft. Etterpå dro vi hjemover, Mannen og jeg, til det røde huset vårt i skogen.