onsdag 5. august 2009

Back to the 80’s

Hva tenker du på hvis jeg sier 80-åra?

Jeg tenker på skulderputer, hockeysveis og puse-gensere. Studietid, nærradioer og caféliv. Jappetid og galopperende boligpriser. Pastellfarger, luta furu, klipsrammer og rosa skinnsofaer. Var du hjertelig til stede på 80-tallet, er utstillingen ”Back to the 80’s” noe for deg. Nylig var Mannen og jeg på Norsk Folkemuseum på Bygdøy, og der hadde vi en herlig mimrestund. Bor du i Oslo eller er i nærheten av hovedstaden, er et snarvisitt tilbake i tiden å anbefale på det varmeste. Utstillingen står til 31. januar 2010.

Det første som møtte oss, var en Golf Cabriolet. Hvem husker ikke den?! Det var Bilen vi alle drømte om. Vel innenfor døra satt en fyr i hullete, lyse jeans og dunvest lettere henslengt i en Sacco-sekk , mens han så på musikkvideoen til AHAs Take on me på Sky Channel. Du husker vel Sky Channel? Slik fortsetter det – det er ofte bare et lite stikkord som skal til, så husker du det, alt sammen. Minnene velter frem.

Husker du? Lyseblå Moncler dunjakke, pusegenser og kunstferdig lappede olabukser.

Og Isba-støvler - med syltestrikk! Isbaen var opprinnelig en fjellstøvel, som ble populær som motesko på slutten av 70-tallet. "Alle" hadde Isba på 80-tallet, og syltestrikken var en smart og rask løsning. Nå får du nesten ikke kjøpt syltestrikk en gang (men de har det på Jernia - om du får lyst til å teste patenten).








På plakaten innenfor døra står det:

1980-årene er blitt historie, langsomt og umerkelig. Da de kom, var vi usikre, fryktet Orwells skrekkvisjoner (– 1984 –). Da de var over, satt vi fortumlet tilbake. Senere flirte vi av dem, slik vi gjør av det halvgamle. Nå er avstanden blitt større. Vi har sluttet å le.
1980-årene ble et turbotiår – et historisk byks. Etterkrigstiden tok slutt, murene raste i Europa. Velstanden økte, datateknologi og medieeksplosjon blendet oss.
Historie er levde liv – våre liv. Vi er alle del av historien.Vi er med å skape den. Hver dag. Hver time.
Når 1980-tallet skal beskrives er vi alle eksperter. Alle hadde vi vårt eget 80-tall, enten vi var voksne, barn eller ungdommer. Din opplevelse er like sann som museets. 80-årene: Så nære – Så fjerne …

Utstillingen tar for seg livet på 80-tallet – se nettsiden. Her er blant annet den rosa marmordisken fra baren på Café Sjakk Matt. Og rosa skinnsofa. De første mobiltelefonene – med dårlig dekning og 15 kilos batteri, personsøkere, gul Sony Walkman og datateknologi – det har vært en utrolig utvikling.



80-tallets svar på Bærbar PC - kanskje like greit at blogging ikke var noen utbredt sport på denne tida??





Liten og nett mobiltelefon - som man gjerne bar med seg i en pilotkoffert av sort lær. Bare batteriet veide 12-15 kg, og det var slett ikke sikkert det var dekning helt fra den ene enden av Oslo til den andre. (Derfor hadde man såklart Personsøker).











Gul Sony Walkman var et must for den kule - her i mer og mer moderne varianter. Her spilte man kasetter - som man gjerne kopierte fra kompisenes LP-plater - eller tok opp fra radioen. Lydkvaliteten var gjerne deretter. Og så jogget man ut på tur, i Nike Wafflesko og sjokkrosa joggedress. Pannebånd og leggvarmere hørte også med til utstyret.









Og strikking! Vi strikket rosa og lysegule pusegensere av billig syntetgarn, husker du det? Strikking er ikke noe stort tema på utstillingen, bare en del av det hele, men siden dette egentlig er en strikkeblogg, kommer det noen bilder her. Beklager dårlige bilder – lommekamera, dårlig lys og glassmontre gjør ikke
underverker for bildekvaliteten. Det beste er å ta en tur dit og se med egne øyne.

(Et bittelite MEN til slutt: Utstillingen var mye mindre enn jeg hadde trodd på forhånd. Så bli ikke skuffet om turen tilbake i tiden blir kort – det er gøy allikevel!)












Spook-genseren ble utrolig populær. "Alle" med respekt for seg selv strikket en Spook-genser eller tre. Synes du modellen ser komplisert ut? Det var ingen som tenkte over det på 80-tallet - alle kunne strikke. Like sikkert som at ingen jeg kjenner strikker i dag, like sikkert var det at hvem som helst gjøv løs på og strikket Spook-genseren på 80-tallet. Sort eller grått og hvitt var de mest populære fargekombinasjonene.








Baby-Spookgenseren var den perfekte barselgaven. Såååå søt! Merkelig at ingen strikker den i dag.


















Ta gjerne en tur innom OBOS-gården Wessels gate 15 også, når du først er i nærheten. Det er en opplevelse. Og en svipp bortom urtehagen. Og sist, men ikke minst, sving innom Museumshåndverkerne i Gamlebyen – gullsmed med vakre smykker, keramiker med fine kopper i fristende farger, og Veveriet. Det er en liten porsjon Nytelse for en garnelsker. Her har de utstyr og garn for mange slags gamle teknikker – som pjoning, hakking, grindvev og brikkevev, tvebandsstrikking, sprang og nålbinding. Pluss garn. Jeg kjøpte nesten det mykeste myke kasjmir- og silkegarn til et sjal. Og jeg kjøpte garn og oppskrift til å strikke selbuvotter slik selbuvotter skal være, med en million masker, masse mønster og pinner 1 ½ . Ønsk meg lykke til!

Og apropos mimring – når det er snakk om Folkemuseet, kommer jeg alltid til å tenke på Dattera, som var på tur med barnehagen til Folkemuseet midt på nittitallet. Det var tidlig på sommeren, og litt off season. De gledet seg stort til utflukten. Da de kom hjem, lurte jeg på hvordan dagen hennes hadde vært. Joda, den hadde vært bra. – Men du mamma, sa hun fortrolig, de sa det var folkemuseum, men jeg så ingen folk jeg, det var bare noen høner!
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur – til Hønemuseet...

9 kommentarer:

  1. Haha, herlig den med hønene...! Og morsomt med 80-tallet også da, var ikke det i går cirka??? Jeg husker særlig syntetpusegenser med skinn (mink)bit sydd på, det var stort...!

    SvarSlett
  2. Ljuva 80-tal... Oj vad man kan bli nostalgisk. Undra hur man ser på 80-talet om så där en 30-40 år när man sitter på hemmet och pratar minnen tills öronen faller av på barnbarns barnen...

    SvarSlett
  3. Her var det mange minner gitt.

    SvarSlett
  4. Jeg satt og bladde i et moteblad i dag - og gjett hva som blir det store til vinteren? Stod det i bladet i hvertfall. Skulderputer. Og de derre hele kjeldedressene har jo "alle" gått i i sommer. AHA har ny plate ute igjen også. Det er ikke allid alt forandrer seg. ;)

    På den tiden gikk jeg rundt i sorte brokadedresser, lange sorte blondeskjerf, hadde tofarget hår (lyst foram og mørkt bak) og digre øredobber. DET kommer garantert ikke til å skje igjen.

    Yoghurt - joa, her har vi både sjokolade, karamell, kaffe og likør-smak.

    SvarSlett
  5. Så mye fint du har på bloggen din. Jeg kom innom pga dine grytelapper du har gitt bort i gave.
    Det var flotte!

    SvarSlett
  6. Hehe, ja det der kunne like godt vært mine klær, og med permanenten jeg hadde i håret velger jeg å tro jeg var skikkelig kul :-) Jisses så mange ganger jeg har frosset bena fordervet i slike støvler... Og Fusalpen min var kun ørlitegrann lysere i fargen... Jeg var ikke god til å sy den gangen heller, så mine lappebukser hadde fremdels hull selv om jeg hadde sydd på lapp :-) Dette var herlig å se, blir jo kjempenostalgisk her. Husker moren min gikk helt av hengslene mang en gang over kleskjøpene som kostet en formue, men, var man kul så var man kul - selv på byens beste østkant :-)

    SvarSlett
  7. Herlig mimring,
    og JA,
    jeg husker alt sammen! ;))

    SvarSlett
  8. Kjempemorsomt innlegg. Strikka selv et lass pusegensere, med og uten hullmønster på den tiden. Som ferdig veterinær dro jeg ut i praksis med en sånn "liten og hendig" mobiltelefon til den nette sum av 24.000,- !! Tidene har endret seg.

    SvarSlett
  9. Kom tilfeldigvis innom bloggen din ikveld. Artig å mimre fra 80-tallet. Hadde Ball-genser og strikka mange Per Spooks designede babygensere. Sønnen vår på 21 traff ei jente for en stund siden og det viste seg at hun hadde fått en slik rosa og hvit genser med tilbehør da hun var baby. Jeg jobbet sammen med moren på den tiden. Synd jeg ikke bor nærmere, skulle tatt meg en tur dit. Gikk nemlig på jordmorhøyskolen på Bygdøy på midten av 80-tallet.

    SvarSlett