tirsdag 11. august 2009

Helt på bærtur...

Tur III – mandag

Regnet hadde pøst ned hele mandagen, inkludert et buldrende tordenvær, og jeg hadde nettopp satt en gjærdeig - da jeg leste på Lises blogg om utfordringen hennes. Jeg hoppet sporenstreks i gummistøvlene og strøk på dør - mens deigen sto igjen på benken til heving. Jeg bor skviset inn mellom skogen og Oslo, med én fot i hver leir, så å si. Setter jeg venstrefoten ut først, kommer jeg rett ut i skogen. Siden det har regnet og regnet og regnet, har jeg ikke fått sjekket hvordan det er med bær i år. Jeg har vokst opp med bærpelling – sommer og bær hører sammen for meg. Det man før gjorde av ren nødvendighet, gjør vi nå for kosens skyld. Vi er heldige. Jeg tenker ofte på det når jeg rusler omkring og plukker bær sommerstid – man rekker i det hele tatt å tenke en hel del mens man plukker bær, det er meditativt og kan anbefales på det varmeste.

På bærtur: Jeg ble positivt overrasket – det er godt med villbringebær i år. Ingen andre i omegnen plukker bring – jeg får ha den helt for meg selv. Det hadde sluttet å regne, men alt ble klissvått, kameraet også - så bildet ble litt slørete i mataukens tjeneste. Pytt pytt. Våt bær går helt fint – bare den ikke blir stående for lenge, da mugner den fort. På null komma niks hadde jeg plukket plastburken jeg hadde med full. Så gikk jeg opp i blåbærskogen like ved – men det er praktisk talt ikke blåbær her i år. Jeg fant noen få bær, store og fine. Og så måtte jeg jo ta noen bilder til bloggen.

En slags topptur: Rett bak husene her er et målepunkt slått ned i berget på det høyeste. På kartet står det 269 m.o.h. Ikke noe høyt fjell altså, men det er sannelig stupbratt nok ned på baksiden likevel. Da vi flyttet hit for 20 år siden, var det flott utsyn over Oslo herfra. Nå ligger byen gjemt bak trærne – og tåka.

En slags sopptur: Jeg har ikke mye greie på sopp, men jeg kjenner da igjen en fluesopp når jeg ser den. Se så flotte – man blir nesten fristet til en bit!

Det blir tre ting det - alt sammen på under en time! Deretter fortet jeg meg hjem og bakte ut deigen, som var ferdig hevet. Mens rundstykkene sto til etterheving, lagde jeg dronningsyltetøy. Teoretisk sett består dronningsyltetøy av like mengder villbringebær, blåbær og sukker, og skal koke – det er en gammel og god oppskrift. Stubbetufsa har en konkurranse om mat fra markens grøde, og her er mitt bidrag:

Dronningsyltetøy: Mitt dronningsyltetøy består av ulike mengder villbringebær og blåbær, mest bring, siden det var det naturen hadde å by på i går. Til en halvkilo bær bruker jeg ca 100 gram sukker, det holder i massevis, og får frem den gode, syrlige smaken av vill bringebær. Jeg pleier å ha i en ørliten dæsj Certo frysepulver også, så syltetøyet skal holde seg disiplinert på brødskiva. Så moser jeg det med stavmikseren, siden det er noen i familien som ikke liker klumper i syltetøyet. Og vips – ferdig! Ingen koking for meg, takk, rårørt syltetøy har mye friskere smak. Jeg innbiller meg at det er sunnere også, men sikker er jeg ikke. Passer utmerket både som pålegg, til pannekaker og vafler, og til dessert - med vaniljeis for eksempel.

Og så ble det ferske, grove rundstykker med nyrørt dronningsyltetøy til kvelds. Nam! Takket være Lise. Det ble litt syltetøy til fryseren også – en overflodens aften!

10 kommentarer:

  1. Fin oppskrift, og enkel! Jeg har skrevet den av, har ikke med skriver på tur...

    SvarSlett
  2. Ja, det enkle er ofte det beste, også i matveien. Og det beste er jo at det er så lite sukker. Har fått mange tilbakemeldinger på at bringebærsyltetøyet blir friskere i smak med lite sukker, også av søthungrige barn, faktisk. Velger man fruktose i stedet for vanlig sukker, blir det jo reneste helsekosten ;-)

    SvarSlett
  3. Heisann, naturbarn!!
    Er nå hjemme igjen fra herlige Køben. Et lite innlegg fra turen i bloggen min.........ta gjerne turen innom!

    SvarSlett
  4. Nam nam, nesten så jeg kastet meg i bilen i håp om at det var igjen litt til kveldsmaten også....

    SvarSlett
  5. Hei.De Bringebæra såg veldig deilig ut.Takk for oppskriften den må jeg prøve.Ha en riktig fin Onsdag.Bodil

    SvarSlett
  6. Hej, vilken trevlig blogg du skriver, jag tyckte mycket om inlägget du skrev om dina barn som blivit stora! Jag kände igen mig där, mina döttrar är 14 och 18 år gamla. Hälsningar Blenda

    SvarSlett
  7. Rårört borde ha kvar mer vitaminer, men man vet aldrig. Och mindre socker är bara bra. Det ska smaka bär inte socker. Jag tror på ditt recept.

    SvarSlett
  8. Åh dette høres godt ut du! Jøss så sprek du er, nå mangler bare hunden til å holde deg med selskap :-) Jeg er også oppvokst med bærplukk... Kvalme minner kommer frem om høstens tyttebærturer i Østmarka med 10 liters bøtter som skulle fylles - uten bærplukker - og etterpå alle tyttebærene utover kjøkkenbordet for rens... De ble kokt sammen med epler fra bestemors hage og syltetøyet varte hele vinteren og mer enn det... Jeg spiser til dags dato ikke tyttebær til NOE hehe. Jaja, det har vært herlig mimring om barndom og ungdom hittil, noe må det jo være som ikke var helt perfekt den gangen også :-)

    SvarSlett
  9. Sprek og sprek, HG, jeg bor som sagt midt i skogen og det er ikke lange turene. Noen hundre meter kanskje?! ;-) Men tur er tur!

    SvarSlett