Takk for alle fine kommentarer i det siste!
Jeg festet meg spesielt ved
Mariannes kommentar til innlegget "Fiin Gammel Aargang", der hun skrev at hun så på livet som et byggverk av små legoklosser. For en fin sammenligning! Legobygging setter fantasien i sving, man kan bygge hva som helst - det finnes nesten ikke grenser. Det kan ta sin tid, med gleder og frustrasjoner, overraskelser og nedturer underveis. Man kan bygge stort eller lite, praktisk eller fantasifullt. (Men fy, så vondt det kan være å tråkke på en skarp, liten kloss :-0 )
Det fikk meg til å tenke på en historie fra noen år tilbake - den gang i e-postens barndom (ja, til alle de yngre som leser her, det
fantes faktisk et liv før e-posten, og det er ikke så lenge siden heller - utrolig, men sant!). Da fikk man stadig ymse vandrehistorier inn i postkassa, viruset var ikke oppfunnet enda, og vi leste alt. Før jul kom det animerte nisser og engler i fleng, ellers kom det søte, rare, triste eller tankevekkende historier, det meste dårlig oversatt fra engelsk. Eller amerikansk, tenker jeg det var. Det meste havnet etter hvert i søppelkassa, men jeg festet meg ved én - den tok jeg vare på. Den går som følger:
"De viktige ting i livet
En professor stod foran sine studenter med en del effekter foran seg.
Da forelesningen begynte, tok han uten å si noe frem et tomt syltetøyglass, og fylte det med stein.
Da det ikke var plass til flere steiner, spurte han: - Er glasset fullt nå?
- Ja, svarte studentene, alle var enige om at det var fullt.
Så tok professoren frem noen små steiner. Han puttet dem forsiktig ned i glasset mens han ristet forsiktig på det, så de små steinene falt ned mellom de store steinene. Da glasset var fylt til randen, spurte han studentene igjen: - Er glasset fullt nå da?
- Jo, alle var enige om at nå var det fullt.
Da professoren så tok frem en pose med sand, begynte studentene å le, for professoren kunne jo saktens helle en hel del sand ned mellom sprekkene som fremdeles var igjen mellom steinene. Han fylte glasset helt opp.
- Nå, sa professoren, - vil jeg at dere forestiller dere at dette glasset er deres liv. De store steinene er de betydningsfulle tingene i livet. Familien, kjæresten eller ektefellen, barna, helsa, de beste vennene - altså ting som gjør at selv om dere skulle miste alt annet, ville livet fremdeles være fylt. Småsteinene er de knapt så viktige tingene, som for eksempel jobben, huset, bilen. Mens sanden er alt det andre.
Husk at hvis dere
først fyller glasset med sand, blir det jo ikke plass til små og store steiner. Det samme gjelder for livet. Hvis dere bruker all deres tid og energi på små, ubetydelige ting, blir det ikke plass til de store og viktige tingene.
Ha alltid fokus på hva som er viktig for nettopp deg, slik at du blir lykkelig. Lek med dine barn. Ta vare på helsa. Ta vare på din partner. Og likevel vil det være tid til å jobbe, vaske huset og alt det andre som tilsvarer småstein og sand. Fyll livet ditt med store stein - ting som virkelig betyr noe! Hold styr på hva som er store og hva som er små steiner. Resten er jo bare sand!
Professoren så utover sine studenter, så tok han frem en flaske øl. Ganske forsiktig helte han ølet ned i sanden med små og store stein, snudde seg mot studentene og sa:
- Og moralen er: Uansett hva som skjer deg i livet, er det alltid plass til en øl!
"
Øverste foto: Dattera (forestiller et flott tre i høstskrud i Londons Kensington Gardens i oktober).
Nederste foto: Meg (forestiller en hund som spiser små, grønne alger i en søledam. Gjett hvem... ).
Ønsker alle en finfin dag - med eller uten grus og øl!
