mandag 16. september 2013

Et viral-fenomen...



Det er vel ingen hemmelighet at jeg er glad i trær. Denne bloggen flommer jo over av skogsbilder.



Ikke så rart - jeg har vokst opp under ei furu, i en hage omgitt av osp og bjørk, på en gård med skog, og barndommens utskeielser bestod stort sett av turer i skog og mark. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn duften av skog og trær en fin vårdag - en varm sommerdag - en klar høstdag.



Finnes det noe vakrere enn trær da? Det er noe betryggende med store, gamle trær med digre kroner. 



Jeg har Gjelleråsmarka rett utenfor stuedøra, Romeriksåsen og Nordmarka et steinkast unna og Østmarka en kort biltur unna. Det er trær overalt.



Jeg måtte le litt da Ylvis kom med en video - der de danser og spekulerer over revelyder ute i skogen. I skrivende stund har 29 millioner sett videoen på YouTube. Det kalles et viral-fenomen - noe som sprer seg raskt gjennom deling på sosiale medier. 



Innspillingen er gjort i min barndoms skog i Nittedal. Så har du lyst til å se hvor Anneplandet kommer fra, kan du se videoen her. Verden er sannelig forunderlig - og morsom  :-)

Ønsker alle en finfin, ny uke!

9 kommentarer:

  1. Jeg har aldri vært i en sånn mektig Østlandsskog. Tror det hadde vært for mye natur på en gang for meg, et snev av klaus kanskje? Blir veldig ulikt Vestlandsnaturen som jeg har vokst opp med, og som jeg er så glad i. Sånn er vi mennesker, tilpasser oss der vi er.
    Artig det med Ylvis! Vi har vel bare ventet på et gjennombrudd fra den kanten.
    Veldig kjekt å lese innleggene dine!
    P.S. Grusomt med det sjalet ditt. Grrrr.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man KAN faktisk få litt overdose.
      Jeg syklet gjennom Nordmarka en gang - time etter time med dystre, mørkegrønne graner, det var nesten litt deprimerende. Noen av dem kunne godt vært byttet ut med litt öppna landskap, det hadde absolutt ikke gjort noe.

      Ja, det var faktisk litt ergelig med det sjalet. Og tenk, da jeg hadde rekket opp hele sulamitten, og startet på nytt og leste nedover i oppskriften, viste det seg at jeg hadde gjort riktig likevel... Men stygt ble det jo, så nå prøver jeg en ny vri. Optimismen lenge leve!

      Slett
  2. Hei!
    Ja, man får alltid en opptur når man oppdager slike misforståelser! Spent på om du rekker opp.. Jeg vet hva jeg hadde gjort; smilt pent og strikket uanfektet videre! Selv om jeg har blitt litt mer petimeter med årene.. ;.)

    Du har alltid masse fine bilder, vrangborden til genser lenger nede ser ut som plogfurer! Morsomt!

    Ha en fin uke!

    SvarSlett
  3. Det er tydelig at det man er vokst opp med setter sterke spor. Ditt forhold til skogen og trær er det samme som mitt forhold til sjøen og store, åpne områder.
    Uansett er det deilig å være ute i naturen. Den beste måten å lade batteriet på, spør du meg:)

    Klem fra Tromsø.

    SvarSlett
  4. Her var det jammen ei som SER skogen for bare trær... ;)

    SvarSlett
  5. Glad i skogen jeg også. Da jeg var liten trodde jeg det blåste fordi trærne vaiet. Tydelig at jeg også er vokst opp på Østlandet:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjorde jeg også. Ble temmelig overrasket da det gikk opp for meg at det faktisk var omvendt. Husker den følelsen enda ... :-)

      Slett
    2. Trodde det bare var meg, jeg, men det er kanskje en utbredt misforståelse her på Østlandet.

      Slett
  6. Nydelige Bilder, nå er høsten på vei, vi hadde oss en skogstur på søndag, den ble ekstra lang da vi hadde glemt hvor stien gikk, istedenfor en to timers tur ble det 4 timer! Litt mye for små føtter, men herlig allikevel! Ha en fantastisk høstuke hos deg!

    SvarSlett