Se opp...!

Hvis man først skal gå rundt med nesa i sky, er dette den absolutt beste tiden å gjøre det på.
Her er hva jeg så da Tinka og jeg gikk en tur med blikket vendt mot oven her forleden:

Åh, det er så berusende vakkert. Blå himmel, strålende sol, fuglekvitter, løvsprett og frisk lyng. Selv granene som var så sorte i vinter har fått nye, lysegrønne skudd og er fulle av livskraft. Hele skogen lever. Jeg kan ikke huske at Våren har vært så grønn noen gang. Blir man ikke i vårstemning av dette, så vet ikke jeg. Anbefales på det grønneste!

Tinka midt i sin aller første vår. Den smaker godt! Livet er deilig, syns Tinka, ikke minst fordi hun kan bade i tjernet hver eneste dag.

Vender man blikket nedover, er det fortsatt hvitveis inne i skogen. Den kom tidlig i år, hvitveisen, og har allerede visnet ute i sol og åpent lende, men her inne blant trærne står den lenge.

Er man en maur, ser våren kanskje slik ut? Verden sett nedenfra, gjennom en sky av hvitveis.
I "min" skog er det tiden for de små skjønnheter - fioler, maigull, skogstjerner, bittekonvall og gaukesyre. Dette er en gaukesyre, eller bare syre, som jeg lærte da jeg var barn. Bitteliten - og utrolig vakker.

Men først og fremst har dette vært det store hvitveisåret. Jeg har aldri sett så mye hvitveis. Det er hvitveis overalt!

Og bringebær er det også, den sniker seg inn fra høyre. Men det er en annen historie, som kanskje kommer senere.