Hva byttehandelen førte til...

November er en transportetappe, noe vi må gjennom på veien fra sommer til jul. Det er tiden for kakao med kanel, bål på peisen, strikketøy – og klær av ull.

Jeg er en praktisk strikker. Jeg strikker stort sett praktiske ting som er gode å bruke til hverdags. Komfortabel og varm er viktige stikkord her. Det behøver ikke være så flott, bare det er godt (dagens dikt). Og nå har jeg produsert en genser, det er nesten en sensasjon – det er lenge mellom hver gang jeg får ferdig ordentlige plagg til meg selv. Den er allerede prøvekjørt og godkjent - av meg selv.

For lenge siden ble jeg bloggkjent med Ruth. Senere ble vi kjent i virkeligheten også. Blogging fører mye godt med seg. Vi byttet garn – Ruth fikk norsk sokkegarn av meg og jeg fikk skotsk New Lanark-garn av henne. Ordentlig skotsk ullgarn i en nydelig, gråbrun farge som het Gritstone (sandstein), og jo mer jeg omgås den fargen, jo sikrere blir jeg på at det er den fineste fargen som fins. Garnet lå en stund til modning i min garnkjeller, før det ble til en genser.

Genseren er strikket ovenfra og ned, på aller enkleste måte, med raglan, lett innsvinget og med rullekanter. Den er litt lenger bak enn foran. Siden jeg var litt usikker på om jeg hadde nok garn til en hel genser, ble det med noen striper av Kirkcaldy-garnet fra Malsen og Mor. Jeg tror nesten det er samme garn? Striper er alltid gøy, og det går MYE fortere å strikke. Og alle fargene er så dype og fine! Garnet er veldig ullete, uten å klø, og samtidig er det lett og luftig. Dette er virkelig et favoritt-garn, som egner seg utmerket til enkle plagg, glattstrikk og rillestrikk - der fargene virkelig kommer til sin rett.

Sånne gensere liker jeg. Ikkeno’ krimskrams, behagelig å ha på, akkurat passe tykk og varm.

Genseren er strikket på enkleste vis, uten short rows i nakken, så her er en idiotsikker løsning for å se forskjell på foran og bak i en fei:

Og se, den matcher nesten perfekt til yndlingsskjerfet som jeg strikket i fjor! Skjerfet er rundstrikket i melerte farger i Tynn Alpakka, og er deilig og varmt og mykt, og det har blitt MYE brukt. Men – strikker man av kvalitetsgarn, får man kvalitetsplagg – som varer i all evighet, og skjerfet er like fint det. Jeg kan virkelig like klær som varer i all evighet – det er lettvint, praktisk og miljøvennlig.

Genseren bruker jeg til jeans. Med yndlingsskjerfet, den nye yndlingsveska fra norske Moo, og Regiasokker i yndlingsfargene – som også ser ut til å vare evig, er jeg kledd for en dag i norsk november. Jeg håper genseren også vil vare evig.

Garn: New Lanark i fargen Gritstone (gråbrun) og Kirkaldy 2-tråds fra Malsen og Mor i fargene Bjørnebær (mørkerød), Blåbær (lilla) og Denim (blå), til sammen ca 460 gram.
Pinner: 3,5 mm
Oppskrift: Ingen oppskrift. La opp 112 masker, kun rettstrikk, raglan, lett inn- og utsvinget, forlenget med short rows bak nederst.
Konklusjon: Fornøyd!

Ønsker alle som er innom en riktig god helg!