Det er kaldt, og da trenger man lue...

Jeg er jo medlem av Arne og Carlos’ fanklubb. Da måtte jeg jo strikke Arne og Carlos-lue!

For dem som ikke har fått det med seg, har de to strikkeheltene utgitt et luehefte i samarbeid med Dale, med tolv luer strikket i Freestyle. Snedig markedsføringstrekk fra Dale – for både garn og pinner er visst utsolgt rundt omkring i de tusen garnbutikker. Og bra er jo det – vi trenger litt liv og røre rundt våre hjemlige garnprodusenter så de holder koken, i konkurransen med alt utenlandsk garn.

Arne og Carlos er to flinke og artige fyrer, og det er flott at de blåser nytt liv i norske strikketradisjoner (selv om de vel strengt tatt lever i beste velgående, i hvert fall innenfor landets grenser), men jeg dåner ikke av beundring over strikkeoppskriftene deres. Her har de mye å lære. Etter å ha strikket en del utenlandske oppskrifter, der en enkel lue, et par sokker eller votter har oppskrifter på fem-seks-syv sider med detaljerte beskrivelser av hver minste detalj, er det litt rart igjen å lese norske oppskrifter på en kvart side, og det slo meg at det var kjekt at jeg kunne strikke fra før og gjøre mine egne justeringer. Kanskje norske strikkedesignere burde gå i læra hos noen utlendinger? Kirsten Kapur, for eksempel, er en av de flinke jentene i klassen her. Hun kan kunsten å skrive gode mønstre. Snille Kirsten, kan du ikke holde et kurs for norske designere og lære dem et par triks? Som at det kan være lurt å legge ut noen masker etter vrangborden, for eksempel. Men for øvrig er jeg godt fornøyd med oppskriftheftet – og ser vel mest på det som en inspirasjon til egne luevarianter.

Uansett, jeg har strikket en Arne og Carlos-lue, og jeg syns den ble fin, jeg! Freestyle er et helt greit garn til luer – billig, bra og kløfritt, og med mange friske farger. Likevel slet jeg med å plukke ut to farger i butikken, og endte med festlige brun og beige. Som viste seg å bli riktig så fint, syns jeg.
Vi har ikke helt samme strikkefasthet, Arne og/eller Carlos og jeg. Men det gjør ingen ting, tvert imot, for jeg syns originalen ser litt vel trang ut, og lua mi ble helt perfekt omtrent. Jeg strikket to mønsterrapporter før felling, i stedet for tre som i oppskriften, lua ble likevel lang nok i massevis. Jeg la også til en rullekant før vrangborden – tre omg rett, og strikket 15 omg vrangbord i stedet for 10. En god vrangbord gjør at lua sitter mye bedre på hodet, og det er jo viktig i vinterkulda.
Hele lua, vrangborden og alt, er strikket på pinner nr 5, og det gikk med ca 115 gram garn (dvs at man må kjøpe to nøster av den brune og ett av den beige – eller evt blått og gult, som det står i oppskriften). Jeg droppet dusk. Dusk er gøy, og topp mote i år, men mottakeren ville ikke ha.

Mottaker og modell: Sønnen, som syntes lua satt godt og var myk og fin å ha på seg. Flere finfine Arne og Carlos-luer finner du her.