Og mens vi snakker om hunder som ligner sine eiere, og omvendt. Jeg skrev ikke at jeg lignet på hunden min, jeg skrev bare at vi hadde matchende matfat. I mitt tidligere liv hadde jeg en sort labrador. Vi hadde mye mer til felles, både av utseende og gemytt. Vi var begge mørke, slanke og nokså sporty i vår grønne ungdom. Begge var i godt humør, vennlige, hardt arbeidende, glade i mat og med anlegg for å legge på oss.
Nå har labradoren forlengst vandret, og svømmer forhåpentligvis lykkelig omkring med en pinne i munnen i en dam på de evige jaktmarker, mens jeg har fått meg en ny hund. En uendelig søt, bitteliten Cavalier på et par kilo, med silkemyk pels og krøllete ører. Vi ligner nok ikke så mye på hverandre, Cavalieren og jeg, det er i hvert fall aldri noen som sier - "åhhh, for en nydelig liten dame, skulle ønske jeg kunne ta henne med meg hjem!" til meg...
Men du får nå ha en fin tirsdagskveld likevel... :-)
Hva sier du hvis noen vil ta med deg hjem og ikke hunden? Eller hvis noen vil ta er begge to med hjem? Han er virkelig søt, og passe stor. Nå snør det her i Akershus nord, fy det er for tidligt på året.
SvarSlettJeg hadde ikke helt likt det om noen sa det til meg; hva i all verden skulle jeg gjort i et annet hjem:D
SvarSlettmen sannelig er'n søt denne kavaleren din, så jeg skjønner han får høre det;)
Ha ei flott uke og klem fra meg;)
Ikke samme utseende?? Hun har sylkemyk pels og du strikker silkemyke sjaler, votter og luer!Kanskje du har også krøller ved ørene ;-)
SvarSlettJeg elsker din lille vennine!!