Hurra for alle mødre i dag!
Morsdag feires visst på lit forskjellige datoer rundt omkring,
men her i Norge er det andre søndag i februar som er dagen.
Ha en riktig fin dag!
søndag 12. februar 2012
fredag 10. februar 2012
Q er for quilt...
En gang i verden var jeg en ivrig quilter. Da ungene var knøttsmå, det må ha vært 18-20 år siden, så jeg en juleduk i log cabin-teknikk i julerødt, hvitt og grønt. Den var så fin - sånn ville jeg sy! Så begynte jeg på kurs og lærte meg det. Siden har det blitt mange kurs, men til tross for alle finurlige teknikker jeg har lært - jeg syns fortsatt at det enkle er det beste. Helt vanlige, firkanta lapper og log cabin er fortsatt favoritter.
Denne duken er jeg veldig glad i. Den er noe av det første jeg sydde, og den har ligget fremme på et bord nesten hele tiden. Den har holdt seg utrolig godt - jeg bare rister støvet av den en gang i blant. Nå ligger den på en gammel kiste som fungerer som bord/fotkrakk.
Jeg tok alle stoffene jeg hadde på den tiden, rundt femti forskjellige kanskje, sorterte dem i én lys og én mørk haug, skar dem i strimler og sydde dem sammen til blokker. Ingen nærmere planlegging - og etter at teppet var ferdig, oppdaget jeg at to like farger kom mot hverandre et par steder. Men det gjør ingen ting - en quilt skal nemlig inneholde litt feil, for det er bare Herren som er perfekt, lærte jeg på et amishquilt-kurs jeg var en gang. Veldig nyttig lærdom - den senker liksom skuldrene litt :-) All sømmen er gjort på maskin, og til slutt håndquiltet jeg med bomullsvatt. Tror det var det første jeg håndquiltet, og jeg slet litt. Sånn i ettertid syns jeg det er litt sjarmerende med sånne skakke sømmer. Duken er ca 75 x 75 cm, og hver blokk (rute) er ca 10 x 10 cm.
Kontrasten mellom de lyse og de mørke stoffene er ikke så stor på dette teppet...
...men på litt avstand dannes likevel et mønster. Samspillet mellom stoffer og farger i et slikt teppe er fascinerende - det blir ikke alltid som man tror.
Nå har dessverre symaskinen min sluttet å virke. Jeg må se å få reparert den, for jeg har så lyst til å sy litt igjen. Jeg har nemlig ikke fått sydd meg den juleduken enda...
Det er massevis av fine og inspirerende quilteblogger der ute. Jeg liker best de som både skriver om strikking og quilting, såklart :-D Her er et par sånne - Bentes quiltehage og Quiltefia. Koselige og varme blogger med personlighet - det liker jeg!
Ha en riktig fin helg!
onsdag 8. februar 2012
Dager finns i alle farger...
--- sang Knutsen og Ludvigsen. I dag var det hvitt.
Helt hvitt - med strenge, svarte furuer og rim på. I går, derimot, var dagen lyseblå gjennom takvinduet. Fint!
For noen dager siden, på fredag, var den helt orange...
... og på lørdag så knallblå som det bare går an.
Det var en solbrilledag - kaldt og klart og blendende vakkert. En dag med utsikt -
- og tulipaner! Man kan bli rent våryr av sånt - hadde det ikke vært for femten minus.
På mandag var det grått - og full snøstorm. En dag helt uten utsikt og solbriller. Som sagt - dager finns i alle farger, også grå.
Men i går - i går skinte sola atter inn på mitt frokostbord! Med fersk avis, fersk juice, grønn te og müssli på. Til og med melkekartongen matchet på en sånn dag - Tine melk fra gårder på Østlandet. På en sånn dag kan du få svaret på om du er livsnyter eller ikke (i tilfelle du lurte):
Livsnyteren ser sola, den lyseblå himmelen med rosaskjær, småfuggelen i hekken, diamantene i snøen - og ute kan du kjenne den friske lukten av kaldt vær og snø, og høre hvordan det knaser under støvlene når det er nok minusgrader.
Den flinke og arbeidssomme ser bare vinduene som burde vært pusset forlengst, og snøfonna som ligger igjen etter måkebilen.
Akk ja, du kan jo gjette hvor jeg havner...
Ja, i går var det lyseblått og fint. Tinka og jeg var ute på tur.
Tinka var travelt opptatt med å grave dype hull i snøen....
.. mens dagen gikk over i rosa dis....
... og deretter litt munchsk fargespill over hovedstaden...
... for så å runde det hele av med TO soler. Magisk.
Dager finns i alle farger :-)
(Jeg har fått flere spørsmål om hvor jeg bor. Allers avslørte at jeg bor på Gjelleråsen, rett nord for Oslo. Alle bildene her er tatt fra min lille stue og i nabolaget omkring. Bildene med tak og piper på er tatt mot byen - på klare, blå dager kan vi se utover halve byen og fjorden. Tårnet på det rosa bildet er Røverkollen i Lillomarka. Nest siste bildet er Romsåsprofilen mot Oslo - som forsvant i tåka).
Helt hvitt - med strenge, svarte furuer og rim på. I går, derimot, var dagen lyseblå gjennom takvinduet. Fint!
For noen dager siden, på fredag, var den helt orange...
... og på lørdag så knallblå som det bare går an.
Det var en solbrilledag - kaldt og klart og blendende vakkert. En dag med utsikt -
- og tulipaner! Man kan bli rent våryr av sånt - hadde det ikke vært for femten minus.
På mandag var det grått - og full snøstorm. En dag helt uten utsikt og solbriller. Som sagt - dager finns i alle farger, også grå.
Men i går - i går skinte sola atter inn på mitt frokostbord! Med fersk avis, fersk juice, grønn te og müssli på. Til og med melkekartongen matchet på en sånn dag - Tine melk fra gårder på Østlandet. På en sånn dag kan du få svaret på om du er livsnyter eller ikke (i tilfelle du lurte):
Livsnyteren ser sola, den lyseblå himmelen med rosaskjær, småfuggelen i hekken, diamantene i snøen - og ute kan du kjenne den friske lukten av kaldt vær og snø, og høre hvordan det knaser under støvlene når det er nok minusgrader.
Den flinke og arbeidssomme ser bare vinduene som burde vært pusset forlengst, og snøfonna som ligger igjen etter måkebilen.
Akk ja, du kan jo gjette hvor jeg havner...
Ja, i går var det lyseblått og fint. Tinka og jeg var ute på tur.
Tinka var travelt opptatt med å grave dype hull i snøen....
.. mens dagen gikk over i rosa dis....
... og deretter litt munchsk fargespill over hovedstaden...
... for så å runde det hele av med TO soler. Magisk.
Dager finns i alle farger :-)
(Jeg har fått flere spørsmål om hvor jeg bor. Allers avslørte at jeg bor på Gjelleråsen, rett nord for Oslo. Alle bildene her er tatt fra min lille stue og i nabolaget omkring. Bildene med tak og piper på er tatt mot byen - på klare, blå dager kan vi se utover halve byen og fjorden. Tårnet på det rosa bildet er Røverkollen i Lillomarka. Nest siste bildet er Romsåsprofilen mot Oslo - som forsvant i tåka).
tirsdag 7. februar 2012
Selbuvott or not...
Helt siden jeg så Torirots sjøhestvotter første gangen, har jeg hatt lyst til å strikke dem. De er så fine - og rare.
Siden kom Torirot med en variant med sjøhester OG selburoser på, og de var jo enda finere - og enda litt rarere. Ikke nødvendigvis en naturlig kombinasjon - sjøhester og selburoser... Selbuvott or not heter disse, og historien bak kan du lese om du klikker på linken. Disse måtte jeg bare strikke.
Da jeg var liten, hadde vi grå ullvotter til hverdags og selbuvotter til fint. Hverdagsvottene ble våte hver dag og tovet seg til små ulldotter - ganske gode og varme egentlig. Finvottene ble bare brukt til fint og holdt i årevis, vi arvet dem nedover i søskenflokken. Selbuvotter dengang var sorte og hvite og pene og pyntelige. Ingen sprell. Jeg husker godt første gang jeg så selbuvotter i andre fargevarianter - åhhh, det var så fint! Jeg var kanskje fem-seks år og vottene var et par hvite og lyseblå barnevotter. Da jeg ble litt eldre, ca 15 år, fant jeg et gammelt vottemønster med fugler på. Jeg ble helt forelsket - og lærte meg å strikke selbuvotter selv. Forelskelsen varer fortsatt - Annepålandet + selbuvotter = sant. Så kom internett og Ravelry, og nå er det nærmest ikke grenser for sprelske vottemønstre. Votter med katter og bikkjer, fugl og fisk, blomster og trær, nisser og dverger, selburoser i alle slags varianter - og sjøhester.
Jeg strikket selvfølgelig av garn fra lageret - det er det som gjelder nå: Mer garn UT fra lager enn INN. Dette er første gang jeg strikker votter av to typer garn - og de er veldig forskjellige også. Det fargede garnet fikk jeg i gave fra Liv - Koigu KPPPM (betyr Painter's Palette Premium Merino) i 100% merinoull. Det er håndmalt i vakre farger med korte fargeskift, 160m/50g (eller 320m/100g, for sammenligningens skyld), og ganske stramt spunnet. Jeg hadde hørt/lest mye om dette garnet, det er veldig populært i USA. Her i Norge kan du få det hos Projo. Jeg vet at mange bruker det til sokker, men jeg ville ikke strikket sokker av ren merinoull - det kan umulig være slitesterkt nok, og dessuten syns jeg det var litt for eksklusivt til det. Og dessuten er jeg lei av å strikke sokker - jeg vil strikke votter nå.
Det hvite garnet kommer også fra mine gjemmer - Abuelita 3-tråds tynn merino, ubleket, fra Pickles. Det er helt annerledes enn Koigu-en, løst spunnet og lubbent, og faktisk tynnere, selv om det ser tykkere ut - 384m/100g. Men de gikk fint sammen, disse to. Det gikk med nøyaktig ett nøste Koigu (50g) og 30g hvitt. Strikket på pinner 2,5.
Morsomme votter og kjempefint mønster. Torirot har skjønt det - i tillegg til at mønsteret ser fint ut, er det fint å strikke også, med korte trådskift - det er viktig! Mange vottedesignere har mye å lære der.
Det pågår en KAL for disse vottene på Ravelry. Jeg meldte meg ikke på der, men tittet litt fra sidelinjen - mange fine votter og god inspirasjon å hente!
Ha en fin dag! Her ble himmelen knallblå plutselig, må ut på tur...
Siden kom Torirot med en variant med sjøhester OG selburoser på, og de var jo enda finere - og enda litt rarere. Ikke nødvendigvis en naturlig kombinasjon - sjøhester og selburoser... Selbuvott or not heter disse, og historien bak kan du lese om du klikker på linken. Disse måtte jeg bare strikke.
Da jeg var liten, hadde vi grå ullvotter til hverdags og selbuvotter til fint. Hverdagsvottene ble våte hver dag og tovet seg til små ulldotter - ganske gode og varme egentlig. Finvottene ble bare brukt til fint og holdt i årevis, vi arvet dem nedover i søskenflokken. Selbuvotter dengang var sorte og hvite og pene og pyntelige. Ingen sprell. Jeg husker godt første gang jeg så selbuvotter i andre fargevarianter - åhhh, det var så fint! Jeg var kanskje fem-seks år og vottene var et par hvite og lyseblå barnevotter. Da jeg ble litt eldre, ca 15 år, fant jeg et gammelt vottemønster med fugler på. Jeg ble helt forelsket - og lærte meg å strikke selbuvotter selv. Forelskelsen varer fortsatt - Annepålandet + selbuvotter = sant. Så kom internett og Ravelry, og nå er det nærmest ikke grenser for sprelske vottemønstre. Votter med katter og bikkjer, fugl og fisk, blomster og trær, nisser og dverger, selburoser i alle slags varianter - og sjøhester.
Jeg strikket selvfølgelig av garn fra lageret - det er det som gjelder nå: Mer garn UT fra lager enn INN. Dette er første gang jeg strikker votter av to typer garn - og de er veldig forskjellige også. Det fargede garnet fikk jeg i gave fra Liv - Koigu KPPPM (betyr Painter's Palette Premium Merino) i 100% merinoull. Det er håndmalt i vakre farger med korte fargeskift, 160m/50g (eller 320m/100g, for sammenligningens skyld), og ganske stramt spunnet. Jeg hadde hørt/lest mye om dette garnet, det er veldig populært i USA. Her i Norge kan du få det hos Projo. Jeg vet at mange bruker det til sokker, men jeg ville ikke strikket sokker av ren merinoull - det kan umulig være slitesterkt nok, og dessuten syns jeg det var litt for eksklusivt til det. Og dessuten er jeg lei av å strikke sokker - jeg vil strikke votter nå.
Det hvite garnet kommer også fra mine gjemmer - Abuelita 3-tråds tynn merino, ubleket, fra Pickles. Det er helt annerledes enn Koigu-en, løst spunnet og lubbent, og faktisk tynnere, selv om det ser tykkere ut - 384m/100g. Men de gikk fint sammen, disse to. Det gikk med nøyaktig ett nøste Koigu (50g) og 30g hvitt. Strikket på pinner 2,5.
Morsomme votter og kjempefint mønster. Torirot har skjønt det - i tillegg til at mønsteret ser fint ut, er det fint å strikke også, med korte trådskift - det er viktig! Mange vottedesignere har mye å lære der.
Det pågår en KAL for disse vottene på Ravelry. Jeg meldte meg ikke på der, men tittet litt fra sidelinjen - mange fine votter og god inspirasjon å hente!
Ha en fin dag! Her ble himmelen knallblå plutselig, må ut på tur...
mandag 6. februar 2012
Fashion...
Scott Schuman er en kjent motefotograf som reiser verden rundt og tar fine bilder av folk i farta - og blogger om det på The Sartorialist. Han har egen bloggasistent - hvilken blogger kunne vel ikke tenkt seg det... ;-) Det handler ikke bare om mote, men også om stil, farger, tilbehør og annen moro. Han har vært både i København og Stockholm, men ikke i Oslo. Jeg mener absolutt han burde ta seg en tur til Oslo i februar og ta bilder av street fashion i minus ti. Men kanskje han er redd for å fryse i hjel?
Likevel, det hender det dukker opp litt strikk på bloggen hans, særlig nå vinterstid. En fin lue, for eksempel, i Firenze:
Og varme strømper. Eller kanskje det er leggvarmere. Tenk å hatt sånne FO-bilder på bloggen... !
Oh, sånn flettegenser vil jeg ha!
Eller kanskje denne. Aran er alltid riktig, enten man er fisker eller fashionista. Ser litt kaldt ut på beina, men så er dette i Milano og ikke i Oslo, da.
Ribbestrikket skjerf har man jo allerede, jada. Fra Paris.
Mer skjerf - jeg er jo svak for skjerf. Legg merke til hvordan skjerfet skal snurres i år - blant de som holder stilen. Og her er sannelig et par strikkede vanter også. Det er ikke ofte Satorialisten viser strikkede håndplagg - det går mest i elegante skinnhansker. Sikkert italienske. Og håndsydde. Det er aldri bilder av noen med hendene fulle av småunger eller handleposer fra matbutikken og hullete hansker. Det gjelder å holde stilen!
Lue og skjerf. New York i desember.
Kashmir-vanter, som Sartorialisten har kjøpt for 100 dollar (ca 600 kr). Nå ser han etter noen som kan stoppe dem for ham. Jeg anbefaler heller et par vanter i ull, gjerne i et forsterket sokkegarn. Jeg kan strikke dem for deg jeg, Scott, for - - - skal vi si 100 dollars? Du kan hente dem når du kommer til Oslo. Tror de ville blitt fine i koksgrå Sterk - deilig og mykt i merino og alpakka. Og så ville det ikke gått hull på dem så fort heller.
(Bildene har jeg tjuvlånt fra Sartorialist-bloggen).
Likevel, det hender det dukker opp litt strikk på bloggen hans, særlig nå vinterstid. En fin lue, for eksempel, i Firenze:
Og varme strømper. Eller kanskje det er leggvarmere. Tenk å hatt sånne FO-bilder på bloggen... !
Oh, sånn flettegenser vil jeg ha!
Eller kanskje denne. Aran er alltid riktig, enten man er fisker eller fashionista. Ser litt kaldt ut på beina, men så er dette i Milano og ikke i Oslo, da.
Ribbestrikket skjerf har man jo allerede, jada. Fra Paris.
Mer skjerf - jeg er jo svak for skjerf. Legg merke til hvordan skjerfet skal snurres i år - blant de som holder stilen. Og her er sannelig et par strikkede vanter også. Det er ikke ofte Satorialisten viser strikkede håndplagg - det går mest i elegante skinnhansker. Sikkert italienske. Og håndsydde. Det er aldri bilder av noen med hendene fulle av småunger eller handleposer fra matbutikken og hullete hansker. Det gjelder å holde stilen!
Lue og skjerf. New York i desember.
Kashmir-vanter, som Sartorialisten har kjøpt for 100 dollar (ca 600 kr). Nå ser han etter noen som kan stoppe dem for ham. Jeg anbefaler heller et par vanter i ull, gjerne i et forsterket sokkegarn. Jeg kan strikke dem for deg jeg, Scott, for - - - skal vi si 100 dollars? Du kan hente dem når du kommer til Oslo. Tror de ville blitt fine i koksgrå Sterk - deilig og mykt i merino og alpakka. Og så ville det ikke gått hull på dem så fort heller.
(Bildene har jeg tjuvlånt fra Sartorialist-bloggen).
søndag 5. februar 2012
På UFO-kjøret...
Det er vel egentlig en selvfølge å strikke ferdig det man har begynt på - egentlig.
Eventuelt rekke det opp og strikke noe annet i stedet.
Likevel er jeg veldig fornøyd med meg selv - ja, jeg kjenner meg nesten litt stolt over meg selv - når jeg nå har gjort ferdig Heart of Mesa-vottene mine. Det er tross alt en gammel UFO - påbegynt i oktober 2010. Den gang søkte Kathryn Ivy (am blogg med søstrene Grace og Alice Schnebly) etter prøvestrikkere til et vottemønster som skulle være med i en konkurranse. Vottene måtte strikkes i Malabrigo Sock, og fristen var kort. Jeg syntes det var gøy å prøvestrikke + jeg hadde passende garn på lager, og meldte meg til dyst. Det holdt å strikke én vott. Det ble med én vott...
Men nå er paret ferdig. Klapp på skuldra, Annepålandet! To av de seks UFO-ene på Plan 2012-lista er dermed ferdige - hurra!
Harde fakta:
Garn: Malabrigo Sock i sort (805 Alcausil) og hvitt (63 Natural). Sokkegarn i 100% merino (Det er supermykt, kan det være noe slitesterkt da tro???). Godt å strikke med, men veldig tynt - 402m/100g - men virker tynnere.
Oppskrift: Heart of Mesa Mittens - til salgs på Ravelry.
Pinner: 2,5
Vottene er like på for- og baksiden, og med tommelen i siden på ameriansk vis. Dermed er begge er vottene helt like og kan brukes om hverandre. Lur idé for de som har en tendens til å sitte igjen med to venstrevotter når de er ferdig med å strikke - et pussig fenomen som vi alle kjenner til...
Det er veldig mange masker her - hele 78 - mot for eksempel 60 på kattevottene jeg strikket for litt siden. De strikket jeg også på pinner 2,5, så det er klart - dette garnet er mye tynnere, og jeg strikket ganske fast. Men av en eller annen grunn ser det ut til at amerikanske votter ofte er veldig store, hvorfor det? Men egentlig liker jeg best at vottene sitter ganske tett på hånda, som en slags ekstra hud i ull. Smak og behag. Men jeg syns de ble fine, jeg!
Ønsker deg en god og varm søndag i vinterkulda!
Eventuelt rekke det opp og strikke noe annet i stedet.
Likevel er jeg veldig fornøyd med meg selv - ja, jeg kjenner meg nesten litt stolt over meg selv - når jeg nå har gjort ferdig Heart of Mesa-vottene mine. Det er tross alt en gammel UFO - påbegynt i oktober 2010. Den gang søkte Kathryn Ivy (am blogg med søstrene Grace og Alice Schnebly) etter prøvestrikkere til et vottemønster som skulle være med i en konkurranse. Vottene måtte strikkes i Malabrigo Sock, og fristen var kort. Jeg syntes det var gøy å prøvestrikke + jeg hadde passende garn på lager, og meldte meg til dyst. Det holdt å strikke én vott. Det ble med én vott...
Men nå er paret ferdig. Klapp på skuldra, Annepålandet! To av de seks UFO-ene på Plan 2012-lista er dermed ferdige - hurra!
Harde fakta:
Garn: Malabrigo Sock i sort (805 Alcausil) og hvitt (63 Natural). Sokkegarn i 100% merino (Det er supermykt, kan det være noe slitesterkt da tro???). Godt å strikke med, men veldig tynt - 402m/100g - men virker tynnere.
Oppskrift: Heart of Mesa Mittens - til salgs på Ravelry.
Pinner: 2,5
Vottene er like på for- og baksiden, og med tommelen i siden på ameriansk vis. Dermed er begge er vottene helt like og kan brukes om hverandre. Lur idé for de som har en tendens til å sitte igjen med to venstrevotter når de er ferdig med å strikke - et pussig fenomen som vi alle kjenner til...
Det er veldig mange masker her - hele 78 - mot for eksempel 60 på kattevottene jeg strikket for litt siden. De strikket jeg også på pinner 2,5, så det er klart - dette garnet er mye tynnere, og jeg strikket ganske fast. Men av en eller annen grunn ser det ut til at amerikanske votter ofte er veldig store, hvorfor det? Men egentlig liker jeg best at vottene sitter ganske tett på hånda, som en slags ekstra hud i ull. Smak og behag. Men jeg syns de ble fine, jeg!
Ønsker deg en god og varm søndag i vinterkulda!
lørdag 4. februar 2012
Blå...
Jeg har ikke for vane å delta i fotokonkurranser, men nå ble jeg med likevel. Ble så inspirert av Tovepia. Det er Anne på Moseplassen som har en ny fotokonkurranse på gang. Så her kommer litt hagestoff midt på kaldeste vinteren.
Mitt bidrag må bli hagens lille junisjarmør, forglemmegei. Hagen min er av den vrange sorten - jeg tror den er forhekset. Den vil bestemme selv. Jeg vet ikke hvor mange stauder jeg har plantet, etter alle kunstens regler, de kommer aldri igjen. Et år kjøpte jeg forglemmegei og plantet - av den kultiverte sorten. Den forsvant. Neste år fikk jeg et spatak forglemmegei fra barndommens hage - av den ville, bittelille sorten. Det var et ledig hull under hekken, der jordklumpen ble midlertidig plassert - og glemt. Hagen bestemte at den lille sjarmøren skulle få bli, og nå har vi forglemmegei langs hele stripa. Ja, ikke NÅ da, nå hviler den under en halvmeter snø i femten minus, men i juni hvert år kryr det av ørsmå, vakkert lyseblå blomster under hekken. Og nå har vi inngått en pakt, den forheksede hagen og jeg - den får bestemme sort og vokseplass, jeg vanner og beundrer. Det gjelder å se godt etter, for det er ikke de store stjernene som gror her hos meg, det er de små hverdagssliterne. Men går du nær nok, får du se noe fint:
Det enkle er ofte det beste i Annepålandets hage. Forglemmegei - myosotis.
God lørdag!
Mitt bidrag må bli hagens lille junisjarmør, forglemmegei. Hagen min er av den vrange sorten - jeg tror den er forhekset. Den vil bestemme selv. Jeg vet ikke hvor mange stauder jeg har plantet, etter alle kunstens regler, de kommer aldri igjen. Et år kjøpte jeg forglemmegei og plantet - av den kultiverte sorten. Den forsvant. Neste år fikk jeg et spatak forglemmegei fra barndommens hage - av den ville, bittelille sorten. Det var et ledig hull under hekken, der jordklumpen ble midlertidig plassert - og glemt. Hagen bestemte at den lille sjarmøren skulle få bli, og nå har vi forglemmegei langs hele stripa. Ja, ikke NÅ da, nå hviler den under en halvmeter snø i femten minus, men i juni hvert år kryr det av ørsmå, vakkert lyseblå blomster under hekken. Og nå har vi inngått en pakt, den forheksede hagen og jeg - den får bestemme sort og vokseplass, jeg vanner og beundrer. Det gjelder å se godt etter, for det er ikke de store stjernene som gror her hos meg, det er de små hverdagssliterne. Men går du nær nok, får du se noe fint:
Det enkle er ofte det beste i Annepålandets hage. Forglemmegei - myosotis.
God lørdag!
fredag 3. februar 2012
Sky Scarf January 2012...
I januar var himmelen forbausende blå - til januar å være.
Jeg tok ett bilde av himmelen hver dag. Så strikket jeg det jeg så.
Mer om prosjektet her (Ravelry-gruppe) og her (blogg).
Håper du får en solfylt helg!
Jeg tok ett bilde av himmelen hver dag. Så strikket jeg det jeg så.
Mer om prosjektet her (Ravelry-gruppe) og her (blogg).
Håper du får en solfylt helg!
torsdag 2. februar 2012
Blogger kommer og blogger går...
I dag blir bloggen min tre år. Utrolig, men sant. Og i går var det snøkrystaller på rekkverket ute. I dag har de omkrystallisert seg og er ikke så fine mer. Sånn er det visst med snøkrystaller. I ettertid ser jeg jo at det hadde vært lurt å ha kameraet på stativ - det var iskaldt ute og jeg ble så skjælven på hånda, og dessuten er det ikke så ofte jeg lufter makroobjektivet.
Blomsterpiken hadde et flott innlegg om snøkrystaller her. Naturen er fascinerende!
Mange av bloggene jeg leste for noen år siden, er ikke mer i dag. Blogger kommer og blogger går. Det er forståelig. Men heldigvis - mange av de gamle schlägerne eksisterer fortsatt, og finnes rundt omkring i blogglista mi, litt nedi høyremargen.
Det blir ingen storstilt feiring av bloggjubileet. Formen er sånn halvveis for tiden, og jeg tar det rolig i påvente av bedre tider. Likevel - Tinka og jeg måtte ut på tur i kulda. Det var mye kaldere i fjor vinter - men da var vi vant til det. Vi gikk med nesa i sky og studerte makrellskyene - nok et snurrig, men vakkert naturfenomen. Makrellskyer er visstnok et gammelt værtegn som betyr at vi går mot dårligere vær. Det vil vi ikke ha noe av! Nå har det vært grått så lenge - bare grå striper på himmelskjerfet mitt i dagevis i strekk. Nå vil vi ha litt blått! Bilder av himmelskjerfet kommer i morgen - trur eg.
Ha en finfin kveld!
Full fart - og et slags dementi...
I går var det trengsel her på bloggen, med ny besøksrekord. Det skyldes vel artikkelen i Allers.
Litt snurrig å se seg selv på trykk, jeg er ikke vant til det. Og ingen artikkel uten trykkfeil - i en av bildetekstene står det at jeg lager alle strikkeoppskriftene jeg strikker selv. Det kan jo virke som en grov tilsnikelse, det stemmer jo slett ikke - og det har jeg selvfølgelig aldri sagt. Jeg fikk lese gjennom artikkelen før den gikk i trykken, men headinger, ingresser, bilder og bildetekster fikk jeg ikke se før det sto på trykk. Det var beklagelig. Nå kan jeg vel strengt tatt ikke dementere noe jeg ikke har sagt selv, men jeg gjør det likevel.
Allers ville gjerne ha bilde av noe jeg hadde strikket, så jeg gravde ut det som lå øverst i skapet og sokkeskuffen. Det var Miller-lua til Kirsten Kapur (veldig god og varm lue nå som det er så kaldt, bruker den hver dag!), Jernverksokkene til Pinneguri, Pomatomus-sokkene til Cookie A, Mystery-sokkene til Kirsten Kapur fra i fjor, End of May-vottene til Mandy Powers, Juniper-vantene til Jennifer Adams og Strikkepanjas sundagsvotter. Æres den som æres bør.
Resten har jeg ikke lest så nøye enda, og det er kanskje best, i tilfelle det skulle dukke opp flere trykkfeil. Dere får melde fra hvis dere ser noe. Tinka prøvde forresten febrilsk å få bli med på noen av bildene, men det greide hun visst ikke.
På dette bildet driver jeg og strikker en blå hundegenser - til en vakker, brun labrador. Jeg har tatt bilde av den ferdige genseren, men uten hund inni, så det ble litt for kjedelige å ha på bloggen. Nå som det er så kaldt, må jeg strikke en ny genser til Tinka også, hun har vokst fra den jeg strikket i fjor.
Ja, sånn kan det gå. Ha en trivelig dag!
Litt snurrig å se seg selv på trykk, jeg er ikke vant til det. Og ingen artikkel uten trykkfeil - i en av bildetekstene står det at jeg lager alle strikkeoppskriftene jeg strikker selv. Det kan jo virke som en grov tilsnikelse, det stemmer jo slett ikke - og det har jeg selvfølgelig aldri sagt. Jeg fikk lese gjennom artikkelen før den gikk i trykken, men headinger, ingresser, bilder og bildetekster fikk jeg ikke se før det sto på trykk. Det var beklagelig. Nå kan jeg vel strengt tatt ikke dementere noe jeg ikke har sagt selv, men jeg gjør det likevel.
Allers ville gjerne ha bilde av noe jeg hadde strikket, så jeg gravde ut det som lå øverst i skapet og sokkeskuffen. Det var Miller-lua til Kirsten Kapur (veldig god og varm lue nå som det er så kaldt, bruker den hver dag!), Jernverksokkene til Pinneguri, Pomatomus-sokkene til Cookie A, Mystery-sokkene til Kirsten Kapur fra i fjor, End of May-vottene til Mandy Powers, Juniper-vantene til Jennifer Adams og Strikkepanjas sundagsvotter. Æres den som æres bør.
Resten har jeg ikke lest så nøye enda, og det er kanskje best, i tilfelle det skulle dukke opp flere trykkfeil. Dere får melde fra hvis dere ser noe. Tinka prøvde forresten febrilsk å få bli med på noen av bildene, men det greide hun visst ikke.
På dette bildet driver jeg og strikker en blå hundegenser - til en vakker, brun labrador. Jeg har tatt bilde av den ferdige genseren, men uten hund inni, så det ble litt for kjedelige å ha på bloggen. Nå som det er så kaldt, må jeg strikke en ny genser til Tinka også, hun har vokst fra den jeg strikket i fjor.
Ja, sånn kan det gå. Ha en trivelig dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)