søndag 9. august 2015

En garnfargers bekjennelser...

Det går en fargebølge over landet. Det er ikke godt å si hva det skyldes - nostalgi kanskje? Uansett, i sommer har jeg skaffet meg to nye bøker:


Den til venstre, Plantefarging av Eva Lutnæs, har jeg kost meg med i sommer. Det er virkelig en fin bok - koselig og inspirerende på samme tid. Den andre har jeg ikke fordypet meg i enda, men jeg gleder meg til å studere den nærmere utover høsten. Jeg må nok skaffe meg mer erfaring på baken før jeg begir meg uti vaidens spennende verden.

Da denne bloggen var ganske ny, i 2009, farget jeg garn for aller første gang. Jeg hadde lest en artikkel i et amerikansk blad om farging av garn med ting og tang du hadde i kjøkkenskapet. Det var morsomt - men det sto ingen ting om lysekthet, beising og andre vesentlige ting. Men gøy var det. Jeg bestemte meg for å farge mer.

Her er forresten alt jeg skrev om farging den gangen - med diverse matvarer, KoolAid og konditorfarge.

Men tiden flyr jo så fort nutildags - det skulle gå seks år før jeg prøvde farging igjen. Og nå har jeg altså fått meg en ny hobby - nemlig garnfarging. Det er så spennende - det er botanikk, kjemi og magi i skjønneste forening. Og kanskje litt hekseri? Muligens, det gjenstår å utforske.

Jeg bestemte meg for å prøve kaldfarging først.

Og det foregår omtrent sånn:

Man tager et Norges-glass, plukker litt kvist og kvas, stapper det opp i glasset sammen med litt garn, fyller opp med vann, og setter det ut i sola en tre ukers tid. Så skal sola/varmen sette igang en gjæringsprosess oppi glasset, og garnet tar fargen til seg. Null kjemikalier, renslig og greit.

Merete / Monstermønster har blitt bitt av samme basillen som meg og har blogget om det her. Nå er jeg spent på om hun får samme resultater som meg. Litt erfaringsutveksling er ikke å forakte.

Jeg begynte med skogens kvist og kvas - bjørk, rogn og gran.
Fra matskapet prøvde jeg gurkemeie og te.
Og fra fryserens dyp blåbær og solbær - her skal intet være uprøvd.



Fargeforsøk 1 - BJØRKELØV



Bjørkeløv skulle gi beige til brunt garn. Det er mulig det er snakk om vårens første skudd her, det sto det ikke noe om i boka. Men jeg plukket i hvert fall de nyeste og friskeste bladene jeg fant tidlig i juli.


Grønt og fint - jeg hadde store forhåpninger til bjørka.


Så stappet jeg det i oppi glasset, sammen med ubleket ullgarn og vann. Og så stod det der i tre uker. Jeg fylte på med friskt vann og ristet litt på glasset i ny og ne.


Da jeg dro på sommerferie, ble glassene satt ut på legd for at de ikke skulle gå tørre. Det gikk bra. Det så fortsatt lovende ut.


Da vi kom hjem fra ferie, så det sånn ut. Bjørka hadde liksom mistet piffen, men garnet hadde tatt lite farge. Og det luktet fortsatt friskt av bjørkeløv i krukka.

Mulige feilkilder: (1) Det var ikke sol, og (2) det var ikke varmt heller, vannet var iskaldt og kan det bli noen gjæring da, mon tro?? Ikke vet jeg, jeg er bare en glad amatør. Men gjærer det, skal det vel lukte noe?

Uansett, det hadde gått tre uker og noen av de andre krukkene begynte å lukte faretruende råttent, så jeg tok opp og skylte garnet. Beige til brunt garn, sto det i boka, veeeldig lyst gulbeige ble resultatet hos meg. Nesten så det ikke var bryderiet verdt. Terningkast 2.

Og siden alle garn med respekt for seg selv må ha et navn, ble dette hetende LØVSPRETT. Løvsprett står i fare for å bli overfarget til noe mer spennende i neste runde.

Mer i neste innlegg. Nå er det natta her.
Ha en fin søndag!

18 kommentarer:

  1. Dette blir spennende å følge med på, Anne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp! Nå er jeg over på koking her. Det gir adskillig mer fart i sakene!

      Slett
  2. Jeg har også prøvd div metoder med å farge garn. Den verste var vel rødløk. Det duftet ikke godt! Kaffe og te har jeg også farget med, og Cool Aid, selvfølgelig. Det er jo det som gav den fineste fargen i sluttresultatet.
    Rødbeter tror man gir fin farge, men den farger visstnok dårlig. Men blåbær og druesaft må vel være en god ting å farge med. De er i utgangspunktet vanskelige flekker å få bort på tøy.
    Jeg vet ikke hvor langt du har kommet i boka om blåfarge, men før i tiden farget de blått med gjæret urin. Og det høres vel ikke videre fristende ut å drive med sånn på hobbybasis. Men jeg ønsker deg lykke til, Anne.
    Det står faktisk om farging med urin i en av de siste HUSFLID magasinene som kom ut i år.
    God søndag

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja og det skulle være manneurin, helst etter at de hadde drukket noe sterkt, har jeg lest. Imponerende at de fikk det til, men hvordan i all verden kom de på det??? De må ha hatt gode kunnskaper i kjemi.
      Takk for tips om Husflid-bladet! Har bladet, men må ha oversett artikkelen.

      Slett
  3. Morsomt at det kommer slike ulike trender i strikkeverden:) Du har jo gjort en skikkelig innsats for utprøvingen. Skal bli spennende å se hva som gir best resultat. Synd løvspretten ikke ble som ønsket...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er veldig spennende! Løvspretten gikk dårlig, men det gikk bedre etter hvert!

      Slett
  4. spennende å følge med deg i dine fargeforsøk. Greit at det kommer fram både det som det lykkes med og det som ei lykkes med:) Følger spent med videre i prosessen!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det blir mye mislykka, men noe blir veldig fint også. Jeg er jo helt amatør og driver og surrer på egenhånd. Bør vel melde meg på et kurs, om jeg finner et.

      Slett
  5. Så spennande :) Det blir kjekt å følga med på.

    SvarSlett
  6. Har sett at flere har prøvd seg på kaldfarging. Høres spennende ut, men jeg har til gode å se noen gode resultater av det.... Og hvor lysekte blir det?
    Jeg har farget mye med bjørk, men da på "vanlig" måte. Da gir bjørka en nydelig klar gulfarge :) Kjenner at jeg får lyst til å farge garn her jeg sitter, gitt. Bare snakk om det gir abstinenser!
    Lykke til med fargingen og ha en toppers uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, noen få ting blir vellykket med kaldfarging. Men det gjelder å treffe med tidspunkt, været, temperaturen og diverse. Nå er jeg over på "vanlig" farging, men det blir mest eksperimentering på egen hånd. Bjørkelangen må vel farges om våren?

      Slett
  7. Spennende! Vet vi var så vidt innom plantefarging på skolen, og da brukte vi også bjørkeløv, mener vi kokte det eller noe sånt? Vi hadde bare en skoledag på oss, så metoden var nok litt annet enn varianten du har gått for. Løvsprett var absolutt passende, tommel opp for den! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, skolevarianten er varmfarging. Jeg prøver det nå. Veldig morsomt! Prøver å koke løv til neste år, om våren. Enn så lenge prøver jeg diverse annet, med vekslende hell 😃

      Slett
  8. Så gøy! Selv om det ikke er like vellykket med en gang tenker jeg at du gir deg ikke! Følger med deg på dette :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Neida, jeg gir meg ikke :-) Jeg prøver og feiler. Blogger mer om det etter hvert.

      Slett
  9. Spennende :-))) Absolut... så deilig... gelder meg å høre mer...
    Så nå jeg skal gå til skogen og leter planter og prøver... vi har solen og kanskje :-)))
    Ha god uke fortsatt.
    Sommerklem fra Viola
    Naturlig jeg vil rapportere deg!!!

    SvarSlett
  10. Wow, tror jeg holder meg til kool-aiden jeg… spennende å se hva du får til!

    SvarSlett
  11. Ser at flere bloggere holder på med kaldfarging, ja. Kanskje det er det dårlige sommeren som gjør at det ikke funker helt? Spennende å eksperimentere i alle fall. :)

    SvarSlett