Først flyttet Dattera ut for å gå tre år på skigymnas høyt oppe i de norske fjell. Hun var bare 16 år. Det var før denne bloggen oppstod, derfor har jeg ikke skrevet så mye om hvor trist det var. Men det var det. Trist altså. I hvert fall for mor, som savnet minstebarnet sitt. Man har ikke mye oversikt over ungdommen når de bor 32 mil hjemmefra. I verste slyngelalderen. Men det gikk greit.
Så flyttet Sønnen til Roma for å studere. Roma er veldig langt borte. Det var trist for mor, som savnet gromgutten sin. Og det ble veldig stille i huset. Men han var 19 år, og det var bare for et kort semester, så det gikk greit.
Da semesteret var slutt, flyttet Sønnen hjem. Så flyttet Tinka inn. Så var Dattera ferdig med skolen og flyttet hjem igjen hun også. Og så var det fullt hus og alt i orden.
Så ble Sønnen voksen og flyttet hjemmefra, som voksne sønner gjør. Men bare til Oslo, som er to mil unna, så det går greit.
Og nå flytter sannelig Dattera ut igjen, hun og. Til Argentina, som er 12500 mil hjemmefra. Men hun er 19 år, og det er bare for et kort semester, så det går greit. Hun drar i dag. Og jeg har lovet å ikke gråte på flyplassen.
Men Tinka blir hjemme hos mor. Det er enda godt. For det blir stille i huset.
Tenker det er stusselig for a mor;) men du skal være glad for den firbeinte, for de blir alltid;) trofaste**
SvarSlettDu skriver så jeg får tårer i øyekroken... Kjenner igjen dette med ut og inn og ut igjen. =)
SvarSlettMen alt går bra til slutt, som regel. Godt å ha et dyr å "kvele" med godhjerta omsorg da. =)
Huff så trist. Kjenner jeg gruer meg til barna blir så gamle.
SvarSlettKlem Tone
vi har hatt det nogenlunde det samme. inn og ut og tilbake igjen. nå står sønnen for tur for første gang, men med sine 21 tror jeg vi begge er klare. ikke er han mye til bry av noe slag, men en kan jo forstå valget; det er ikke bare kult å bo hjemme heller. det vil bli rart likevel, og etter en uke eller to vil det nok gå opp for mor at han ikke bare er på ferie denne gang. bare det ikke blir "en sønn er en sønn til han treffer en viv, en datter er en datter hele ditt liv" for da blir jeg jammen trist!!!
SvarSlettoh. glemte å si: lykke til på flyplassen!!håper det gikk greitt, men det er helt ok med tårer!! det er tross alt ikke bare 'rett om gjørne'. ha en fin onsdag :-))
SvarSlettJeg gleder meg til mine flytter ut for da får jeg rommene deres :) Jeg er ganske slem. Men det er lov å gråte på flyplasser, det er nesten obligatorisk! Lykke til!
SvarSlettSå godt du skriver. Har visst nevnt det før, men det er helt rett. Her er bare eldstejenta flyttet ut, men trist og rart er det jo. Det er slik det skal være, men spesielt førstemann er en bariære tror jeg. De neste to er bare 15 og 13 år gammle så de blir nok boende noen år til heldivis. Håper det gikk greit på flyplassen. Og tårer beviser bare omsorg, så det gjør da ingenting. Kos litt ekstra med Tinka.
SvarSlett