mandag 16. mars 2015

Favorittgarn og gode minner...

Det er så mange slags fine garn der ute. Og nye kommer stadig til.

Men mitt favorittgarn, det er enkelt.

Det er  r e s t e g a r n,  det. Bittesmå nøster og hesper som ble liggende igjen. Smått og stort, hummer og kanari. Rester man har fått av andre er mest spennende. Og finest av alt er  a r v e g a r n. Ingen ting slår arvegarn. Jo eldre, jo bedre.


Dette, for eksempel, er arvegarn av beste sort. Heilo fra Dale-garn, fra den gangen både ulla og produksjonen var norsk. Det er ørlite tykkere og atskillig mer ullete enn dagens Heilo. Dalegarn har faktisk produsert Heilo siden 1938 - i over 75 år.

Jeg har stor familie på alle kanter, og i min grønne barndom hadde jeg mange grandtanter. Det var fine gamle damer med revepels rundt halsen og spennende familieselskaper. To av dem bodde sammen hele livet, gjennom gode og onde dager, ja, det var endog en grandonkel med. Tre av bestemors ugifte søsken, som aldri flyttet hjemmefra, men forble boende under samme tak gjennom tykt og tynt. Tantene strikket, i hvert fall én av dem. Jeg vil tippe at hun holdt på med det til utpå 60- eller 70-tallet omtrent. Etter hvert har de alle vandret, det jordiske gods ble fordelt mellom arvingene, og jeg fikk garnet. Slekt skal følge slekters gang, og nå er det jeg som skal strikke med garnet fra tante Anna. Det kjennes ganske fint, i grunnen.


Det er ikke godt å si hvor gammelt garnet mitt er, men det er kjøpt på Nova, og kostet 6 kroner og 50 øre, ifølge prislappen. Er det noen der ute som husker når et 100 grams hespe med Heilo kostet 6,50? Og kan det stemme at Nova var en butikk på Linderud på 60-tallet?? Jeg vil tippe at garnet er kjøpt omtrent da - så det er kanskje rundt 50 år gammelt. Kom gjerne med innspill om du husker noe fra dengang da - det kunne vært morsomt å vite!


Det står ikke noe om løpemeter eller strikkefasthet, men Dale ønsker god fornøyelse, og ulla er norsk.
Den ligger forresten oppå Vinterrose-kofte mi, som jeg skrev om her. Det var før jeg klippet den opp - på det øverste bildet kan du se "midtrabatten" som jeg klippet i.


Farge- og partinummer er på plass. Garnet er nydelig gråmelert, i en mellomgrå farge. Hva menes med "kondisjonert vekt", tro?


Selv om ulla er gammel, behøver jeg ikke å frykte for møll. Garnet er nemlig møllsikret til evig tid. Tror jeg da - det er vel det som menes med "varig møllekte"?

Og mer står det ikke på lappen - så her får man bare gjette på strikkepinner og denslags. Så det gjorde jeg - basert på erfaring og øyemål.


Her har jeg satt i gang. Garnet var vidunderlig å strikke med - mykt og ullete på samme tid. Noe av det beste jeg har strikket med, faktisk - skulle ønske det var mer enn bare den ene hespen.

Og ikke nok med det. Jeg har mer arvegarn - - -


Dette er gull. Fine, bittesmå nøster med Peer Gynt i vakre farger som ikke fins mer, 3-tråders Raumagarn, litt Heilo, Triplex og diverse andre uidentifiserte kuriositeter. Og alle passer så fint sammen - diverse blåtoner, grått, grønt og rust.

Dette var farger som moren min strikket med. Dette er garn fra min egen barndom, nostalgiske minner om kjære plagg som er slitt ut forlengst. Det var noen år siden nå at mor la strikkepinnene på hylla. Først strikket hun opp restegarnet - små selbuvotter og stripete sokker til alle de små barnebarna sine. Så la hun de aller minste restene i skapet - én liten pose til sokker og én til votter. Så la hun strikkepinnene vekk, så fikk hun Alzheimer. Alle de små barnebarna er store nå. Og jeg fant de små posene med de små nøstene i skapet da vi ryddet der.


Og så strikket jeg med arvegarnet mitt, av de aller fineste nøstene jeg har. Det ble et strikketøy fullt av minner - nostalgisk, fint og trist.
Hva det ble, skal jeg skrive om en annen dag.

Ønsker alle som er innom her en riktig fin dag! Skriv gjerne en kommentar så jeg ser at du har vært her - det er så koselig med kommentarer.

25 kommentarer:

  1. Så interessant dette var å lese. Jeg kan ikke huske annet enn at garn alltid har vært dyrt. Så 6,50, vi er kanskje tilbake i -50 åra. Kondis er en ting, kondisjonert klarer jeg ikke å tyde. Haha, rare greier, eller kanskje ikke. Dersom Nova var en butikk, var det kanskje en hjørnebutikk. På vår dialekt er nov et hjørne, kanskje andre steder også? Vi har et fjell som heter Nova.
    Trist skjebne for din mamma, og selvsagt resten av fam. Rørende måte du har skildret, med få ord, hvordan din mamma nesten forberedte det som skulle komme. Livet er ikke alltid enkelt, men alt som skjer er jo en del av livet. Vi lærer å takle det, fordi om det noen ganger kan virke tungt og urettferdig. Men heldigvis finnest det mange gleder også som er kjempeviktig å ta vare på. Små ting i naturen, spes. nå som våren er like rundt nova, (:))viser oss at livet går videre uansett.
    Fin dag her idag og, mer skyet men mildt. Ha det fint du også. Liv V.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fin kommentar, Liv!
      Ja, det er en trist skjebne for moren min - hun har alltid vært et realt og fint menneske og hadde fortjent bedre. Nå skulle hun ha sittet på terrassen i vårsola og kost seg med familie og venner i livets solnedgang, i stedet bor hun på pleiehjem, ensom og forvirret. Jeg gråter bare jeg tenker på det. Heldigvis bor jeg i nærheten og kan besøke ofte.
      Men - sånn er livet. Man får ta det som det kommer, en dag av gangen. Nå har vi hatt strålende sol en uke, så det er helt ok med litt skyer i dag. Og straks skal Tinka og jeg på tur i vårskogen :-)

      Slett
  2. For en skatt !
    Det finns sikkert noen gjemt unna noen flere plasser i Norges land.
    Og det er jo både spesielt og moro å ha ca 50 år hespe liggende, "årgangs" garn .

    Gleder meg til å se hva du lager av det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er så morsomt med gammelt garn. Og så utrolig godt å strikke av!

      Slett
  3. Tenk at du elsker restegarn . For mange er det en irritasjon!!! De små restene som bare ligger der, og ikke er nok til noe som helst. Det er da kreativiteten kommer inn, slik som du har, og tryller frem det ene fine restegarnprosjektet etter det andre.
    De fleste av oss har nok masse restegarn liggende i poser, hist og pist. Men velger å kjøpe nytt garn. Jeg har vært flink med noe, mens andre bare hoper seg opp. Men man kan heller ikke kaste slikt garn, FY!
    Kondisjonert vekt betyr at de er nøstet opp i fabrikken på nøyaktig 50 eller 100 grams hesper eller nøster. Veier du de nøstene du har kjøpt, der det feks står 50 g på, kan godt vise 48g. Det har noe med fuktighet eller tørrhet i luften å gjøre.
    Jeg har nå nytt restegarn, siden en genser nå ble ferdig i går kveld. Men så har jeg en pose full med nytt garn, som skal bli til en Mariusgenser. Jeg starter ikke på et restegarnprosjekt da. Så dette garnet blir puttet sammen med det andre.....
    Jeg regner med du strikker med pinner nr 4 på dette Heilogarnet.
    Ha en fin dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Restegarn må samles over tid - det er sjelden jeg bruker opp en liten slant med en gang. I stedet samler jeg så jeg har masse, og kan sette sammen farge og garn på nye måter. Det er det som er selve moroa! Jeg får helt vondt når jeg hører om folk som kaster rester. Gi det heller til skoler/SFO og barnehager - de blir som oftest kjempeglade for det.

      Jeg strikket faktisk med pinner 3 på dette Heilogarnet. Vanligvis bruker jeg 3,5 til sånt garn (Heilo, Peer Gynt, Rauma 3-tråders etc), men akkurat her ville jeg ha det stramt og fast - så da kan du jo gjette hva jeg strikket... ;-)

      Slett
  4. Fint å lese om arve- og restegarnet ditt! Kondisjonert vekt er visst vekt avhengig av en viss fuktighet, etter rensing. Fant litt om det her: http://www.knittinghelp.com/forum/showthread.php?t=66609

    Jeg sikret meg en del Heilo i fine farger i fjor sommer etter salget av Dale, før fargekartet ble drastisk redusert og produksjonen flyttet. Deilig garn (selv om det ikke er likt det gamle). Enda godt Peer Gynt er kommet i flere farger, håper den trenden fortsetter!

    Ha en fin dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da hadde du jammen flaks! Nå er det jo nesten ingen farger igjen. Stusselig...

      Slett
  5. Så morsomt å lese en grå mandags morgen! Jeg husker mor snakka om "fint kamgarn" som ikke måttte sløses bort. Jeg er også vant til å ta vare på alle smånøster, og jeg har tatt i bruk smånøstekorga til mor som jeg fikk etter henne. Der finner jeg ofte noe som kan brukes.
    Jeg husker de hespene, også at det gikk an å kjøpe ei halv hespe.
    Gleder meg til å se hva du har strikka....

    Ha en fin mandag!

    Klem fra Ingunn

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg husker jeg gikk i den lokale manufakturen, og de delte hespene i to om man trengte det. "Fedd" kalte vi hver del.
      Jeg syntes nesten det var litt vanskelig å bruke opp garnet - men på den annen side gjør det jo ingen nytte når det bare ligger der. Så får jeg heller bruke det jeg strikket litt forsiktig, så det varer lenge.

      Slett
  6. Restegarn er utrolig spennende, og arvegarn er noe av det beste som finnes. Det er så mange minner om fargene, og ikke minst lukta! Jeg har ett par poser arvegarn fra min mormor og tante, og hver gang jeg åpner posene så strømmer minnene på, og jeg har ikke "råd" å bruke av garnet... MEN en dag skal jeg bruke det, må bare finne ett perfekt prosjekt først! :)
    Ha en flott og kreativ uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Lukta ja - gammelt garn lukter gjerne litt annerledes, mye av det var møllsikret, så det er nok møllmidelet som har satt lukt.
      Jeg hadde heller n e s t e n ikke råd til å bruke garnet. Men nå er det gjort ;-)

      Slett
  7. Leser med klump i halsen, for en herlig historie.
    Tenker på det min klassekompis fortalte for ikke lenge siden.
    Han ryddet i uthuset hjemme på gården og i ett par støvler etter sin avdøde mamma,
    fant han ett nøste med påbegynte lester, alle pinner på plass. Hun hadde nok sittet på trappa i sola og pausa litt med strikkinga. Putta dem i støvlene til neste gang. Den gangen kom ikke, for hun har vandret for lenge siden. Benn fikk et pust og en klem fra mamman sin den dagen.
    Enda mere klump i halsen. Ha en flott dag. Gleder meg til å se hva du har strikka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fikk klump i halsen jeg også - for en vakker, liten historie!

      Slett
  8. Ååå, restegarn og arvegarn er lykke! Her har du en liten skatt liggende. At den som har samlet smånøster har puttet magebeltet inni er jo også supert, slikt liker man.

    Kos deg! :)

    SvarSlett
  9. Restegarn er gull, ja :-) Ble nysgjerrig på hva det ble...

    SvarSlett
  10. Så heldig du er! Gammelt arvegarn er like spennende og verdifullt som andre gamle klenodier.. Jeg fikk 300-400 gram triplex av bestemor for noen år siden og det er en skatt jeg ruger på! 😉
    Bestemor strikker fortsatt noe, men hun har begynt å "rote" litt i strikkingen også! Både med strikkefasthet og mønster hun kunne utenat før.. Hun kunne strikke selbuvotter utenat!
    Det er inspirerende og spennende det du skriver om restegarn! ☺️

    SvarSlett
  11. Det var et veldig koselig og fint innlegg :-)

    SvarSlett
  12. Deilig og kan jeg kalle det nostalgisk garn :) Kan huske at min bestemor strikket av ullgarn og det samme med min mamma. Den gang da alt garn kom i hesper :) Kan nok ikke huske 50 år tilbake i tid (blir 50 neste måned ;) )
    Koser meg med bloggen din :D
    Ha en fin uke videre :D

    SvarSlett
  13. Jeg er så enig, det beste er smårester, her strikkes alt med, restegensere er det beste av alt! Ha en fin uke!

    SvarSlett
  14. Arvegarn er jeg godt kjent med! Mormor hadde nemlig en diger kiste full av smårester. Den kista måtte hu rydde ut av, for vi skulle nemlig få den til hytta. Da fikk jeg så og si alt garnet, fordi jeg er den eneste i familien bortsett fra hu som strikker. Jeg har jo funnet rågammalt garn. Noe er Perlekrepp, nok til en hel jakke i samme farge faktisk, MYE små rester av Triplex, Alpegarn, og det aller mest spennende; eldgammelt garn fra hennes ungdom som det ikke er banderoll rundt.

    Og det synes jeg er kjempemorsomt! Jeg får ikke strikka så mye av det, men noen ganger liker jeg å bare se på alle de fine fargene. Det blir nok noe ut av de små nøstene en vakker dag, jeg må bare vente på den dagen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så utrolig heldig du har vært! Arvegarn må spares til det rette øyeblikket - det kan gjerne ta flere år :-)

      Slett
  15. Så koselig innlegg du har skrevet. Gode minner videreformidlet gjennom noen små garnnøster :) Gleder meg til å se hva du lager av de små "skattene" du har arvet.

    SvarSlett
  16. Så vakkert du skriver om gammelt og ærverdig garn og fine gode minner om mennesker og tider som var en gang:)
    Jeg er også en av dem som eier mye restegarn, både mitt eget og fra min mor og bestemor. Det har minket på "arvesølvet" opp gjennom årene, men noe er fremdeles igjen. Blant annet noe brunt og ubestemmelig garn som stammer fra min farmors yngre dager, fra før krigen en gang tror jeg. Jeg tror hun har spunnet det selv, men er ikke helt sikker, og det er for sent å spørre nå. Det ligger der og venter på det rette prosjektet.
    Kondisjonert vekt tror jeg har noe med mengde fuktighet pr 100 gr ull å gjøre, men det er jeg altså ikke sikker på. Skulle vært artig å vite-
    Gleder meg til å se hva det ble til det du viser en liten bit av.

    SvarSlett
  17. Det er moro med arvegarn. Jeg har også noe av denslags. Det er etter min mormors søster blant annet. Så er det så artig å finne lapper innerst på nøstet som ikke er magebeltet fra hespen, men avrevne ukebladsider og andre artige ting. Hmm, kanskje det kunne bli et innlegg av det, jeg får se, kanskje en gang. Ditt innlegg var hyggelig å lese!!!

    SvarSlett