lørdag 13. april 2013

Strikkagenser før og nå...

Dattera er student. Og er det én ting en student må ha, så er det en strikka skigenser, såpass har jeg skjønt. Helst en fargerik og flott variant, hentet fra loftet og pent brukt av mor eller far i deres ungdoms vår, gjerne litt generøs i fasongen - og kløfri. Noe slikt kunne vi ikke oppdrive her i huset. Riktignok har vi gamle gensere på kistebunnen, både Gemalen og jeg, men de er litt slitt, litt korte og breie, og litt grå. Kort sagt, det var ikke annet å gjøre enn å strikke en ny. Enda godt man kan strikke!

Hva er en skigenser lurer du kanskje på? Hvis du er gammel som meg, vet du det nok. Det er et plagg fra gamle dager, fra før fleecen inntok våre liv, dengang vi gikk på ski med strekkbukser og anorakk og gresshoppa-bindinger. Og treski. Treski og skigensere hører i grunnen sammen. Den gangen vi gikk på skitur på treski og med bambusstaver, var det vanlig å ha en ullgenser under anorakken, gjerne mønsterstrikket i Peer Gynt, Triplex eller Heilo. Triplex var et populært garn på den tiden, og dypt savnet av alle oss som strikket litt tilbake i forrige årtusen. Det fantes ikke fancy, tekniske materialer den gangen - det gikk helt utmerket med bomullstrøyer og rutete flanellsskjorter under skigenseren, og poplinsanorakk utenpå. Vi gikk ganske lange skiturer med de skigenserne våre, faktisk - og helt uten fleece.


Bildet over var det eneste jeg kunne finne i arkivet som illustrerer akkurat dette. Annepålandet, fem år, på påsketur med bambusstaver, beksømstøvler og treski - og skigenser. Denne var hypermoderne - med glidelås på skulderen så man kunne lufte i påskesola.

Jeg husker godt de solbrillene, forresten. De var i myk plast, og ganske stilige. Hadde jeg tittet opp, ville du sett at jeg var nøttebrun - vi var alltid nøttebrune i påsken på sekstitallet, for solfaktoren var ikke oppfunnet enda. Til gjengjeld var det ingen som hadde hørt om ozonlaget, så det gikk alltid bra. Legg merke til skisporet - skiløypene var heller ikke helt som nå - hadde vi flaks, hadde det gått noen der før oss, men som oftest tråkket vi spor selv. Jeg var fem år, og vi gikk ganske lange turer med de skigenserne våre. Hele dagen, faktisk. Og vi hadde det så fint.

-  -  -

I påsken bladde vi i gamle mønstre, Dattera og jeg. Vi bladde gjennom alle mine gamle oppskrifter, diverse strikkebøker og Ravelry. Til slutt fant vi en drøss med flotte, gamle oppskrifter som Sandnes og Dalegarn har lagt ut - aldeles gratis. Så mye fint - det reneste skattekammer! Det ble rett og slett litt vanskelig å velge. Denne falt jeg for - Haukelikofta. Rett inn på strikkelista mi (den er ganske lang, den strikkelista etter hvert...). Nordkappkofta er også veldig fin. Man får jo lyst til å strikke nesten alle sammen. Jeg husker mange av disse koftene og genserne fra min egen grønne barndom.


Dattera bestemte seg for Hurdalskofta - genservarianten. Den er så fin, og veldig morsom å strikke. Omtrent samtidig som vi satt der og bladde i oppskrifter, viste Wenche frem bestemors gode gamle genser på bloggen sin. Og det var nettopp Hurdalsgenseren. Og den var så fin. Jeg vet ikke hvor gammel oppskriften er, men den kostet 75 øre og er fra den gangen Peer Gynt kom i 100 grams hesper.


Men - det er ikke bare moten som skifter med årene, det gjør strikkefastheten også. I dag oppgir Sandnes at Peer Gynt har en strikkefasthet på 22 masker pr 10 cm, og veiledende pinner er 3,5 - 4. I Hurdalskofteoppskriften er strikkefastheten 25 masker pr 10 cm, og den skal strikkes på pinner 2,5 -3. Her var det duket for forviklingar.

Så da måtte jeg ut på jakt etter et garn som matchet oppskriften bedre. Det ble Pt5. Det er godt å strikke med, kommer i mange fine farger - og er kløfritt. Kløfritt var viktig, i følge kravspesifikasjonen fra Dattera.

Jeg er ikke så flink til å strikke prøvelapp - så jeg gøyv rett løs på ermet i stedet. Når genseren skal strikkes rundt, må jo prøvelappen også strikkes rundt, ellers blir strikkefastheten helt feil. Så da kunne jeg jo like gjerne måle på ermet. Ble det feil, er det en grei sak å rekke opp en liten ermestump. Men det ble ikke feil - det ble helt fint. Så nå er jeg halvveis på første ermet - og det er bare resten igjen.

Fortsettelse følger. Siden jeg strikker ganske langsomt, og siden jeg har for vane å rekke opp ganske mye, kan det godt hende det tar litt tid. Jeg har for eksempel allerede rekket opp et kvart erme nr. 2, fordi økningene ble forskjellige. Jada, det lønner seg å følge med på det man driver med, man kan spare mye tid på det...

Det er et morsomt mønster å strikke - det skjer noe nesten hele tiden, og likevel er det noen ensfargede hvilerunder hist og pist. Og mønsteret, det går over 78 omganger, så kjedelig blir det i hvert fall ikke.

Ha en fin søndag! Her er det spådd strikkevær.


PS: Det er faren min som tok bildet. Det har holdt seg forbausende godt til å være et dias fra 60-tallet - litt usikker på om vi kan si det samme om fotomodellen... Location var Ålfjell i Vestre Slidre i Valdres. Hvem som har strikket genseren, er jeg litt usikker på. Det må undersøkes nærmere.

PS2: Nå er det undersøkt nærmere. Det var farmor som strikka genseren. Antar at det var til storebror, siden den er blå, og så arvet jeg den.

35 kommentarer:

  1. blir nok en flott genser dette, har strikket endel i PT5 og er veldig fornøyd med garnet.
    Garntykkelsen er nok ikke endret, bare strikkefastheten. Dette fordi plaggene skulle være tettere og fastere før - og tåle både bruk og vask.
    Lykke til med resten av genseren

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er strikkefastheten som er endret. Jeg har fortsatt ørlite årgangs-Peer-Gynt fra 70-tallet, og det ser ganske likt ut som dagens garn.

      Slett
  2. Dette blir spennende å følge med på.. Skigensre er helt toppen, og kjekt med alle disse gamle mønstrene som dukker opp igjen! Lykke til m erme nr 2!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Trenger nok litt lykke til med bolen også - men det er tross alt bare EN... :-)

      Slett
  3. Nei til fleece! JA til skigenser! Og jeg som har rødhåra unger får vel si JA til solfaktor også ;)
    Tusen takk for fine linker. God strikkesøndag til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det der med solfaktor - eller mangel på sådan - var nok ikke så bra. Mange barn ble smurt inn med vaselin - i beste mening. Hos oss gikk det mest i spenol, eller nivea fra blå boks hvis vi var heldige. Jeg forbinder fortsatt den nivea-duften med påskesol og høy, blå himmel. Og kvikklunsj. Å, barndomsminner!

      Slett
  4. Det var tider det - då vi for till gränsen för att köpa Peer Gynt garn, margarin, mjöl och socker!
    Det blev rätt många Peer Gynt tröjor, somliga hänger fortfarande med.
    Förresten köpte vi färdiga tröjor och koftor också - jag tror att alla finns kvar. Det var kvalitet det!
    Margaretha

    SvarSlett
    Svar
    1. Så morsomt! Og nå går handelen andre veien...

      Slett
  5. Takk for et supert innlegg! Det er så kjekt at de gamle oppskriftene blir tatt vare på, og at de blir brukt. Koselig bilde av deg på treski og med bambusstaver. I min oppvekst hørte gamasjer til utstyret. (Sko- og leggbeskyttere.) De var laget av flere lag lerret tror jeg. Stive som papp var de i alle fall, men like praktiske som de som finnest idag.
    Dattera har gjort et godt valg. Blir helt sikkert en flott genser!
    Strikkevær her og, med storm og nedbør. Greit nok når det er regn som kommer, husker ikke sist. Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja men jeg HAR gamasjer! Våre var nok en light-versjon - en hylse med strikk oppe og nede og stropp under støvelen, så vi ikke fikk snø ned i støvelen og på sokkene og skolissene. Sydd av mor, som også hadde sydd strekkbuksa og anorakken. Funka fint!

      Slett
  6. Artig innlegg om skigensere- du skriver godt og jeg ble hensatt bakover i tid...:-)
    Gleder meg til å se skigenseren til dattera di ferdig- flott mønster!
    Ønsker deg en fin-fin strikkesøndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, ja jeg ble også litt nostalgisk her, merker jeg. Og ikke et menneske møtte vi på fjellet - i dag er det tett i tett med nye, flotte hytter her. Og firefelts, maskinpreparerte løyper overalt...

      Slett
  7. Ja, tänk att vi överlevde, vi som föddes innan fleecen! Min ylletröja var blå och följde med i många år. Från det att ärmarna veks upp och bålen slutade vid knäna, tills den var tillstickad både i ärmar och bål och helt utsliten. Dottern har valt en fin modell - och så rolig att sticka.
    Tack för fina nostalgilänkar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er et under at vi overlevde, men det gjorde vi, og friske og raske og seige var vi. Jeg husker barndommen som en storartet tid - fleecemangelen til tross... :-)

      Slett
  8. Flott genser! Anorakk flanellskjorte skigenser i peer gynt lite faktorsolkrem osv funka på 70'tallet også:) lene

    SvarSlett
    Svar
    1. Javisst. Og helsetrøye, ikke å forglemme. Men det var kun for barn og menn... :-)

      Slett
  9. Så fint bilde av deg på ski, og så herlig du skriver om den gang da :-))

    Så snill du er som strikker en så fin skigenser til henne :-) Her har eldstetøtta vært og henta genseren jeg strikka da jeg gikk med henne - vi kaller den regnbuegenseren, for den er stripente i 13 farger ;-)

    Jeg er straks ferdig med Marius jeg, og har igjen blitt påmint at jeg egentlig ikke liker mønsterstrikk - strukturstrikk og hullstrikk ol går helt fint....

    Gleder meg til å se den ferdig. Ha en fin søndag - klem Siv

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Det er nok ikke bare "snill" - for jeg strikker jo kun det jeg syns er gøy selv :-)
      Syns det er veldig artig med mønsterstrikk i flere farger - liker å variere litt og i vinter har det blitt mye ensfarget. Så nå er jeg på flerfargekjøret igjen, merker jeg...

      Slett
  10. Så herlig. Mange av disse mønstrene er lagret i min mønsterbaseogså. Planen er å strikke i litt nyefargekombinasjoner. Gleder meg!! Og takk for garntips :-))

    SvarSlett
  11. Heldige dattera! Kjempefin genser, og ikke minst et herlig skibilde! God søndag :)

    SvarSlett
  12. Så koselig lesing. Ble helt nostalgisk jeg. Og så flott det mønsteret er. Lykke til med strikkingen.

    Ha en fin søndag :o)

    SvarSlett
  13. Jeg har faktisk både triplex og hespe-peer gynt i stæsjen. Fant dem på fretex for et par år siden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, så heldig du er! Ble litt misunnelig, kjenner jeg...

      Slett
  14. Herlig innlegg! Min skigenser var grenoble-genseren fra 1968. Jeg hadde lyseblå, mamma den hvite varianten og pappa den mørkeblå. Lurer på hvor de tok veien....... Dessverre hadde vi ikke kamera i min barndom, men de fineste bildene sitter jo i minnene. :-) holder på med Cortinagenseren nå til min kjære.

    SvarSlett
    Svar
    1. Husker godt Grenoble-genseren, har lyst på en selv jeg...

      Slett
  15. Åh så gøy med tilbakeblikk. Da skjønner man at tiden går fort og at 80-tallet ikke er moderne lengre. Og at 90-tallet ikke var i går. Husker både garnet og de titalls skigenserne jeg strikket!! Gleder meg til å se din ferdig!! Godt at noen garnprodusenter legger ut gamle mønstre - det gleder et strikke(t)hjerte!!! God søndag Anne!!

    SvarSlett
  16. Kan også anbefale bloggen Livs lyst, i tilfelle du ikke allerede har den på lista di. Artig å se at de gamle mønstrene kommer til heder og verdighet igjen. Husker de store guttene tidlig på 60-tallet med tøffe gensere med de spesielle halsene (vet ikke hva de halsene heter), de var så fine (ja, både guttene og genserne).

    SvarSlett
    Svar
    1. Har Livs lyst på lista mi, vettu, og følger med der! Flott blogg!

      Slett
  17. Ah, den kofta husker jeg godt, trivelig gjensyn for den er virkelig fin!

    SvarSlett
  18. For et koselig innlegg :)

    Jeg skjønner godt at dere valgte Hurdalskoften - fin er den. Det blir spennende å se hvordan den blir etterhvert som den vokser. Det ser allerede kjempefint ut.

    SvarSlett
  19. Det er så gøy at skigensere og kofter er i vinden igjen. Sist gang tror jeg var på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

    Nydelig blir den i hvertfall. Heldig datter.

    SvarSlett
  20. Så fin, og så dyktig du er til å sette sammen farger!! Jeg hadde bare sett grått og hvitt og dett var dett :-) Gleder meg til å se resultatet. Ha en finfin strikke mandag.

    SvarSlett
  21. Skigenseren husker jeg godt, har hatt noen skiturer med hjemmestrikket genser under anorakk og med beksømstøvler på bena strevende fremover i selvtråkka løyper, med appelsin, kvikklunsj og varm kakao på termos i pappas ryggsekk som lokkemat:)
    Hurdalsgenseren så flott ut, den må jeg sjekke ut nærmere. Er det mønsteret fremdeles i handelen? Svigersønnen er født og oppvokst i Hurdal så kanskje det hadde vært noe for han.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Oppskriften er gratis på Sandnes sine sider - se link i teksten i innlegget.

      Slett
  22. For et fantastisk morsomt innlegg, fullt av gamle minner, historie og sjarm! Lukten av Nivea i blå boks = påskeminner hos meg også.. Gamle mønstre er gode skatter:-) Kos deg med genser til dattera!

    SvarSlett