Julegavehekling...

For et par innlegg siden skrev at jeg strikket tre julegaver denne julen. Feil. Jeg strikket to (luene i nevnte innlegg) og heklet én.

I høst travet min gode venn MK og jeg ofte ut på tur. Vi prøvesmakte oss gjennom kaffe og hjemmebakst på markas stuer, fikk mange vakre naturopplevelser og masse frisk luft. Vi diskuterte rognebærene, og var skjønt enige om at høyt henger de og sure er de, og det er sikkert like greit. Men vi var litt usikre på om en rik rognebærhøst varslet snørik eller snøfattig vinter. Nå i ettertid kan vi jo konstatere at mye rognebær = mye snø, i hvert fall her på Østlandet.

En vakker oktoberdag slo vi leir ved dette vannet i Nordmarka. Noen kjenner seg kanskje igjen.

Det var en av disse fantastiske høstdagene hvor man føler at man er på akkurat riktig sted til akkurat riktig tid. Vi fyrte bål ved vannkanten. MK var rikelig utrustet, og hadde både svartkjele, termokopp, opptenningsved og et godt og varmt sitteunderlag av reinskinn i sekken. Men gryteklut hadde hun ikke. Det resulterte blant annet i at kaffekjelen glapp og kaffen skvatt.

Men det går mer kaffe enn man tror i en stormkjøkkenkaffekjele, og vi led heldigvis ingen nød. Kaffen ble helt perfekt, den.

Men gryteklut må man ha - og gryteklut fikk MK til jul. Denne kan brukes både som grytevott og dobbel gryteklut, og er ikke større enn at den kan stappes nedi kaffekjelen under transportetappene - og ble levert i tradisjonelle, norske turfarger. Vakker er den ikke, men at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra!