I går...

I går var det sol til en forandring. Gemalen og jeg tok ut på tur. Det var ørlite skarpt i luften – en kuldegrad eller to, skogens tjern hadde fått et tynt lag med is – ikke nok for skøyter enda, ørlite snø på bakken – ikke nok til skiløyper, og rimfrost på trærne. Vakkert som et julekort. Sånn så det ut da vi gikk:

Sportsstuer i Marka er ikke et særnorsk fenomen, slik vi kanskje skulle tro. Da jeg var i Bayern for noen år siden var det plenty med stuer å velge blant for en glad turgåer – samtlige mit bier und sauerkraut og andre tyske spesialiteter. Nei, takke meg til en norsk markastue med is på trappa og utedo, fuglebrett og blide ansatte som koker kakao og baker boller. Hva er vel bedre enn glohet svart kaffe, iskald Solo og en rykende fersk bolle med masse melis på etter en frisk marsj i guds frie natur? Og Kvikklunsj. En sportsstue uten Kvikklunsj går nesten ikke an.

Stopp på matstasjonen er en viktig del av søndagsturen! Bolle med melis og mandler, nam! Og kald solo og varm kaffe – så varm at det dugger på kameraet. Men så godt at det ikke gjør noe, på en dag som denne.

Koselig markastue med messinglampe og hjemmeheklet duk, velbrukt og fin og akkurat passe frynsete i kanten. Og solbriller! Og hjemmestrikk, siden dette egentlig er en strikkeblogg – Sylvias vanter med solskinn på, KK-lua og en god og varm alpakkahals øverst. For hvorfor strikke hvis man ikke bruker det man lager?

Og sånn så det ut da vi gikk hjem. Fortsatt dugg på kameraet, men sånn skal det være på en fin søndag, det hører med. Og alle var enige om at det var en fin tur!