Med sommerregn i håret...

Vi gikk en liten tur i sommerregnet her forleden. Jeg elsker sommerregn - særlig sommerregn som kommer etter en lang solskinnsperiode. Vokser man opp på bondelandet, lærer man å sette pris på vekslende sommervær. Nå for tiden vil folk bare ha 24 grader og strålende sol hele tiden, men skal alt som vokser og gror trives, må vi ha litt regn også!

For 17 år siden, ganske nøyaktig på denne tiden av året, hadde vi en strålende solskinnsperiode. Det ble tørt, jordbærdyrkerne fikk bekymringsrynker i pannen og det var Stor Skogbrannfare. Det var agurktid, og avisene skrev bare om dette regnet vi trengte så sårt. Så - på en onsdag midt på sommeren - kom sommerregnet. Og så kom Dattera. Det var sånn en fin, sval dag med lett sommerregn som alle hadde ventet på. Og vi hadde ventet sånn på Dattera. Det var en gledens dag for alle, og nå har hun nettopp fylt 17 år. Det er kanskje derfor jeg er så glad i sommerregn?

Vi gikk en liten tur på en skogsbilvei, og mens joggere og syklister føk friskt forbi, kravlet jeg rundt i grøftekanten og tok bilder av blomstene. Jeg blir helt ør og lykkelig av markblomster - jeg går i barndommen nesten. Jeg fant en rose, for eksempel, og det er ikke så ofte man ser ville roser heromkring nå for tiden. Da jeg var barn, var roser og nyper en viktig ingrediens i skolehverdagen hver høst. Jeg hadde vokst opp med Rosa Rugosa og nyper i hagen, du vet, sånne vanlige, flate nyper som man tørket i gamle dager og laget nypesuppe av når vinteren kom og man trengte påfyll av c-vitaminer. Men da jeg begynte på skolen, lærte jeg at det finnes en annen slags nyper som er mye morsommere - nemlig ville nyper, de små og spisse, som er fulle av kløpulver!!! Det er en egen teknikk for å nappe av blomsten, åpne nypa og pirke ut kløpulveret. Og så putter man kløpulveret ned i nakken på sine venner & uvenner, og sannelig sier jeg dere - det klør!!! Hagenyper klør bare litt, men ville nyper klør masse! Bare prøv! På bildet blir det nyper om en liten stund. Mannen ble våt og litt utålmodig mens jeg nøt sommeren i grøftekanten.

Og rødkløver! Det er noe helt spesielt med rødkløver. Visste du at du kan nappe ut hver lille rosa "spiss" og suge nektaren, eller kanskje det er honningen, hva vet jeg, ut av den? Da jeg var liten, hadde vi god tid og kunne alt om den slags. Vi kunne spikke seljefløyter, spille på strå, sjekke hvem som likte smør, suge honning av rødkløver, rense nyper og lage fakler av sløke. Hvem har tid til den slags sysler nå??? Er det noen som har hørt om sløke i det hele tatt? Ikke mine barn i hvert fall. Vi kunne binde blomsterkranser og lage buketter av liljekonvall uten hjelpemidler, og vi kunne skjøte strå uten at det syntes så vi fikk kjempelange jordbærstrå, vi visste hvordan man kunne plukke brennesle uten å brenne seg, vi kunne drikke regnvann av et marikåpeblad, og plukke en blåbærpeller full på under ti minutter - og ikke minst, vi kunne sprute blåbærsaft på hverandre i lange, syltynne stråler når vi klemte på et blåbær på en helt spesiell måte. Mye nyttig kunnskap er i ferd med å gå tapt for ettertiden!

Annepålandet og Lillebror i barndommens have midt på sekstitallet. Dette må jo være i juli omtrent. Jeg er fire år og har nettopp lært hvordan man suger honningen ut av en kløverblomst - så søtt og godt! Den gang var det kløvereng mellom bjørketrærne nederst i hagen, nå vokser det tett med liljekonvall her. Jeg hadde ofte øreverk som barn og måtte gå med lue både sommer og vinter. Men bortsett fra det er det tydelig at vi nyter sommeren - ikke rart jeg har blitt så glad i rødkløver!