fredag 10. juni 2011

Eventyret om ullbuksa...

Nå skal du få høre historien om ei ullbukse litt utenom det vanlige.
Det var en gang en gutt som ble født for mange år siden. Det var stor stas og stormende jubel, for det var lenge siden sist det kom nye barn i denne familien. Ja, dette var førstemann i en ny generasjon, og alle så med spenning frem til at han skulle komme. Eller hun, for om det var gutt eller jente i morens mage, det visste ingen.

Når nye barn er på vei, kommer strikkekløen. Og det var mange som ville strikke til dette barnet - både mammaen selv, bestemor, tanter og venninner. På denne tiden var friske pasteller og klare farger gangbar mote for små verdensborgere. Visste man ikke kjønn, var lilla og mintgrønt kjønnsnøytralt og mye brukt. Og den vesle gutten fikk mange fine strikkeplagg da han ble født.


Det lille barnet hadde en tante, som var ung student på denne tiden. Hun hadde ikke strikket noe særlig før, i følge henne selv, men var full av ungdommelig pågangsmot. Det var dressen på bildet hun strikket på - genser og bukse i lilla Dale Baby Ull på tynne, fine pinner nummer to og en halv. Det er ganske tynne pinner, og et formidabelt prosjekt for en uerfaren strikker. Men dressen ble ferdig, og gutten ble født, og alt var velstand og glede.


Gutten brukte dressen den første vinteren. Genseren var flott, men litt kort og bred i fasongen, slik det sto i oppskriften. Buksa var derimot helt perfekt - vid der den skulle være vid, og trang der den skulle være trang, akkurat som babybukser skal. Og ikke nok med det - mens genseren ble fravokst, fortsatte buksa å passe både andre og tredje vinteren, like fin. Da hadde gutten fått en lillesøster, som overtok ullbuksa.


Neste vinter hadde gutten og jenta fått en kusine som overtok ullbuksa. Året etter hadde kusina fått en bror, som også brukte buksa. Så fikk strikketanta barn selv, og nok en jente og gutt arvet ullbuksa. Og buksa, ja den var like fin.

Nå hadde seks søskenbarn brukt ullbuksa, og den fikk en liten hvilepause i skapet, før den tok veien til en ny kusine uten bukser. Hun brukte ullbuksa et par vintre, før hun fikk en lillebror. Han arvet buksa og brukte den et par år, han også. Nå var buksa litt sliten, men fortsatt fin, og fikk på ny noen hvileår i skapet. Så fikk kusina og fetteren to nye søsken på èn gang, en gutt og en jente, og nå var det de som arvet buksa. De brukte buksa begge to i et par vintre, før de vokste fra den. Da strikket den første mammaen nye ullbukser til tvillingene, og fikk den lilla buksa i retur.


Ti barn og tyve år senere var buksa hjemme igjen - litt grå i fargen, men nesten like fin. Den har vært vasket utallige ganger, både for hånd og i maskin, men har ikke krympet og er like fin i fasongen. Den er ikke synlig tynnslitt, bortsett fra et hull på siden, som antakelig skyldes et ublidt møte med en spiker eller noe annet skarpt, ellers har alt holdt seg ganske fint - ja til og med buksestrikken er den originale. Det er slett ikke verst for en ullbukse!


Den lille gutten har i mellomtiden blitt en stor, voksen mann - og det er vanskelig å forestille seg at han har hatt så små bukser noen gang. Og hvem vet, kanskje han får egne barn en vakker dag. Da skal vi ta frem buksa og stoppe og lappe den, så den er klar for nye runder i manesjen.

Men nå skal ullbuksa få seg en velfortjent hvil. Den ligger allerede nyvasket og fin i skapet, i en plastpose mot møll og tidens tann.
Og snipp, snapp, snute, så var eventyret om ullbuksa ute.





(Oppskriften sto i et Dale-hefte på slutten av 1980-tallet. Jeg har ikke heftet, og vet ikke hvilket nummer det har, men klippet ut oppskriften fra KK nr. 6-1989. Bildet øverst er av dette utklippet. Buksa ble strikket i 1990. Bildene av buksa er tatt i dag, etter at den har vært brukt av ti barn i tyve år).

Red.: Æres den som æres bør! Det er ikke jeg som er strikketanten i denne historien, det er tante H. Jeg er mammaen, og gutten i historien en Sønnen, som straks fyller 21 år. Buksa er brukt av ham og Dattera, pluss åtte av deres utallige søskenbarn.

22 kommentarer:

  1. Så morsom historie. Du skriver godt... Og slike ullbukser er gode å ha, også som arveklær...

    SvarSlett
  2. For ein koselig ullbukse historie!!

    SvarSlett
  3. For en fin historie! Den må du nesten skrive ned, og legge sammen med buksa, så de kan følge hverandre! Kanskje den en dag blir 100 år, hvem vet?
    God helg til deg.

    SvarSlett
  4. Den ullbuksa "kjenner" jeg igjen. Mener jeg strikket fra Dale-hefte med det mønsteret i 1988. Mange fine oppskrifter i det, syntes jeg den gangen i hvertfall.

    Morsomt med plagg som blir så flittig brukt og holder seg så godt i tillegg! Det er gjenbruken sin det. :) Jeg har både ullgensere og bukse på loftet fra samme periode selv i Dale babyull. Venter på neste generasjon! :)

    God helg! :)

    SvarSlett
  5. Åh, nei, ikke si at eventyret er over... Så vakker historie, og den fortsetter vel, som du antyder selv også?

    Give-away hos meg.
    Klem Misemor

    SvarSlett
  6. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  7. Så fin og rørende historie! Takk for at du deler en slik godbit.

    SvarSlett
  8. Ååå, det var en flott historie !! Så deilig at ullklær kan vare så lenge, og at så mange får glede av den :-)Virkelig givende å strikke når det man lager blir satt pris på av mange og så lenge.Er det du som strikket denne buksa.. ??
    Ha ei fin pinsehelg ! :-)

    SvarSlett
  9. Herlig historie :-)

    God weekend

    SvarSlett
  10. Fantastisk. Slike ullhistorier elsker jeg. Har en del selv om de plaggene som bor her i huset.

    SvarSlett
  11. Siste linja i Kråkevisa rinner meg i hu. "Den so'kje kråka kan nytta so, fortjene inkje ei kråke å få" Bytt kråke med bukse selvfølgelig. :)

    Buksa burde få fortjenestemedalje i gull syns jeg. Herlig.

    SvarSlett
  12. Som andre sier, fantastisk historie om en ullbukse. Den har virkelig gjort sitt, og varmet mange små barn. Tenker på det nå, og har tenkt på det før, du skriver godt, og får små hverdagslige ting ( som en ullbukse)til å bli en flott historie. Ønsker deg ei riktig god pinse.

    SvarSlett
  13. Sjeldent velbrukt altså :)

    SvarSlett
  14. Nå måtte jeg jo bare le. Flott skrevet og interesant lesning. Men litt ros også til Dale babyull for det er det beste av de tynne garnene.
    Dette burde nesten vært en historie å videreformidle til Dale.
    Ønsker deg en riktig fin pinse.

    SvarSlett
  15. Gøy med ting som blir passet på, brukt og satt pris på i mange herrens år! Kjekt med historie! :)

    SvarSlett
  16. For en søt historie :) Er så kjekt når klærne blir brukt og ikke bare ligger å støver ned :))

    SvarSlett
  17. Vilken härlig solskenshistoria.
    Jag har själv en tröja, inte så flitigt använd, som jag stickade 1970. Jag använder den lite varje sommar.

    SvarSlett
  18. Fantastisk blogginnlegg. Det er så flott med ulltøy som får bli brukt så masse. Tenk at all den kjærligheten som ligger i et strikka plagg kan komme så mange til nytte :)

    SvarSlett
  19. Morsom historie!! Det sier litt om nytteverdien på sånne plagg, og at det må ha vært grundig laget!! Det er alltid hyggelig at det man lager blir brukt!! AnneK:-)

    SvarSlett
  20. Herlig! Flott skrevet historie. Og for ei reise den buksa har foretatt.

    SvarSlett
  21. Så glad jeg ble av denne historien! Buksa har blitt satt pris på akkurat så mye som den burde, all tiden og omsorgen som er lagt ned i den har gledet mange.. alle strikkeplagg fortjener et så langt liv.
    Jeg ble inspirert til å ta finne frem klær som har blitt strikket og bortglemt for å pakke dem pent ned til neste generasjon.

    God helg!

    SvarSlett