The Tinka socks... og en liten hundeskole...

Det er veldig gøy å farge garn - alle burde prøve det!
For en god stund siden hadde jeg en garn-fargings-raptus, der jeg blant annet farget garn med diverse remedier fra kjøkkenskapet. Frister det å prøve, kan du lese mer om mine erfaringer her, eller du kan klikke på farging under Etiketter nederst i høyremargen og få opp alt jeg har skrevet om emnet.

Jeg farget blant annet med kaffe, og fikk en slags lysebrun kaffe-med-melk-i ut av det. Og hva bruker man snaue 40 gram lysebrunt garn til???

Garnet ble liggende i nesten to år. Så flyttet Tinka inn, en nusselig, liten sort og brun hvalp:

Tinka er en Cavalier King Charles Spaniel. Denne rasen finnes i fire fargevarianter:
(1) Ensfarget brun ("Ruby", eller rubinrød, på fagspråket),
(2) Hvit og brun ("Blenheim" på fagspråket, etter slottet Blenheim i England som avlet på disse fargene. Dette er den mest vanlige fargevarianten, tror jeg, eller i hvert fall den jeg har sett mest av),
(3) Hvit, brun og sort ("Tricolour", trefarget), og
(4) Sort og brun ("Black and Tan").

Tinka er altså Black and Tan - og tan-en er akkurat samme farge som det brune garnet jeg farget! Garnet har ligget dypt begravet i garnlageret mitt i snart to år, så hvordan jeg kom på dette, kan man sannelig lure på. Underbevissthetens veier er uransakelige.

Så da ble det sokker da - i black and tan, sort og brunt. Det sorte garnet lå også på lager, Austerman Step Classic heter det, og er et helt greit standard sokkegarn, omtrent som Opal og Regia og lignende arbeidshester. Det brune var ubleket Zitron Trekking, før det ble brunt og diverse andre farger. Garnene har samme løpelengde, 420m/100g, og er strikket på pinner 2,5 fra tåa og opp. Jeg la opp med Judy's Magic Cast On (veldig bra beskrivelse!), og strikket Fru Darts sokker fra tåa og opp. Jeg vet ikke hvem fru Dart er, men sokkeoppskriften hennes er utmerket - jeg har strikket den før også, den er enkel og grei og gir perfekt passform. Jeg er veldig striks på dette med passform, nærmest et petimeter - sitter ikke sokken som et skudd, blir den rekket opp hos meg.


Så da har vi sokker som matcher bikkja:

Det var en strevsom fotoseanse med Dattera og Tinka i romjula. Dattera oppførte seg fint, men ikke bikkja. Jeg tror ikke hun forstod poenget. Jeg har lest at dersom du ikke får hunden din til å gjøre som du vil, er det ikke bikkja som er dum, men du selv som har mislykkes i å formidle til hunden din hva du mener. Jeg tar dette til etterretning, og i dag skal vi begynne på skolen, Tinka og jeg. Kveldsskole for valper - og deres eiere. Eller var det omvendt?

Fortsatt god onsdag!